Prop. 1 S (2013–2014)

Kap. 781 Forsøk og utvikling mv.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

79 918

63 828

71 062

70

Norsk Helsenett SF

40 394

79 727

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

48 107

64 675

47 139

Sum kap. 0781

168 419

208 230

118 201

Som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, foreslås at bevilgningen økes med 5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2013.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formålet med posten er å få fram et best mulig kunnskapsgrunnlag for utvikling av helsetjenester. Nedenfor omtales enkelte av prosjektene som ble finansiert i 2013, og enkelte av prosjektene som vil bli finansiert i 2014.

Nødnett

Nødnett er det nye digitale radiosambandet for landets nød- og beredskapsetater. Nødnett er et avlyttingssikkert samband primært for tale i grupper, men gir også mulighet til å sende meldinger og overføre data.

Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har ansvaret for nasjonal utbygging og drift av nødnettet. De ansvarlige departementene er Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, som følger opp DNK i prosjektperioden gjennom fastlagte rutiner for etatsstyring. Utbyggingen i helse- og omsorgssektoren er et samarbeid mellom de regionale helseforetakene, kommunene og Helsedirektoratet. I tillegg samarbeider Helsedirektoratet med fagdirektoratene Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnsberedskap.

I helseforetakene skal samtlige akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK), sykehus med akuttfunksjoner innen somatikk og psykisk helsevern og den samlede ambulansetjenesten knyttes til nettet. I kommunene skal samtlige legevaktsentraler og leger i vakt knyttes til nødnett.

Første byggetrinn ble avsluttet i 2011 og omfattet Østfold, Oslo, Akershus og Søndre Buskerud. Erfaringene så langt tyder på at sambandet i hovedsak fungerer i samsvar med forutsetningene ved at det gir en mer effektiv samhandling og koordinering både i og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, samt med de øvrige nødetatene. Landsdekkende utbygging vil basere seg på den gjennomførte evalueringen av første byggetrinn. Regjeringen har på bakgrunn av denne evalueringen besluttet at det skal leveres justerte kommunikasjonsløsninger til akuttmottak og legevakter. DNK har bestilt ny løsning hos leverandøren innenfor kontraktsrammene.

Helsedirektoratet ivaretar det overordnede prosjektansvaret for innføring av nødnett i helsetjenesten. De regionale helseforetakene har gjennom Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO) det praktiske ansvaret for utbygging i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF ble etablert på Gjøvik i 2013 som et nasjonalt helseforetak, og er eid i fellesskap av de fire regionale helseforetakene. HDO sin hovedoppgave er å drifte nødnett for alle brukere i helsetjenesten.

Det foreslås at bevilgningen videreføres med 15,6 mill. kroner i 2014 til finansiering av Helsedirektoratets aktiviteter i prosjektet.

Det vises for øvrig til omtale av forslag til bevilgning under kap. 732, post 70 om HDOs kostnader til innføringen i kommunene.

Drift og oppgradering av eksisterende Helseradionett er nødvendig inntil nytt nødnett er ferdig utbygget i Fastlands-Norge. Dagens Helseradionett baserer seg på det offentlige analoge telefonnettet. Telenor er i ferd med å legge om det analoge telenettet til en IP-basert plattform. Nødetatene har etablert en god dialog med Telenor om framdrift og nødvendige tiltak for tilpasningsarbeidet i utbyggingsperioden for nødnett. Telenor vil søke å tilpasse den videre utbygging til utrulling av nødnett slik at nødetatenes tilpasningskostnader minimaliseres. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013), jf. Innst. 470 S (2012–2013) ble det bevilget 10 mill. kroner til utvikling av en teknisk løsning for ny teknologiplattform og utprøving i et pilotprosjekt i regi av Telenor i Modalen kommune. Test og installasjon av løsningen gjennomføres i løpet av 2013.

Norsk helsearkiv

Det er besluttet å etablere Norsk helsearkiv på Tynset, organisert som en enhet i Arkivverket. Formålet med helsearkivet er å sikre en forsvarlig oppbevaring og tilgjengeliggjøring av eldre, bevaringsverdige pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten. Norsk helsearkiv vil være en stor satsning for å fremme medisinsk og helsefaglig forskning. Det vil også være nyttig for annen type forskning og andre dokumentasjonsformål.

De nødvendige lovendringer er gjennomført, jf. Prop. 99 L (2011–2012) Endringar i helseregisterlova mv. (etablering av Norsk helsearkiv m.m.) og Innst. 351 L (2011–2012). Det pågår et arbeid med å få på plass forskrifter, bl.a. om hvilke deler av eldre pasientarkiver som skal bevares for ettertiden i Norsk helsearkiv og for det helseregisteret som må etableres hos Norsk helsearkiv.

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for etableringen og oppbyggingen av Norsk helsearkiv, og departementet har budsjettansvar for Norsk helsearkiv i denne perioden. Riksarkivaren har, etter oppdrag fra Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, etablert en interimsorganisasjon for Norsk helsearkiv. Interimsorganisasjon har bl.a. som oppgave å:

  • kartlegge og vurdere aktuelt papirbasert og elektronisk arkivmateriale mv som kan avleveres til Norsk helsearkiv

  • utvikle/tilpasse IT-systemer til bruk i Norsk helsearkiv

  • legge til rette for etablering av organisasjonen på Tynset

  • bidra i arbeidet med avklaring av egnede lokaler for Norsk helsearkiv på Tynset

Det foreslås å videreføre bevilgningen på 10 mill. kroner i 2014. Bevilgningen skal i hovedsak dekke interimsorganisasjonens utgifter til administrativ grunnbemanning, prosjektleder, IKT-utstyr og andre utgifter knyttet til forprosjektet.

Norsk helsearkiv skal etableres sammen med nytt sentraldepot for Arkivverket på Tynset. Det foreslås 75 mill. kroner over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett til oppstart av nytt bygg, hvorav om lag 30 mill. kroner gjelder funksjoner for Norsk helsearkiv og om lag 45 mill. kroner gjelder funksjoner for Arkivverkets sentraldepot. I forprosjektet er det utredet en kostnadsramme for prosjektet på 808 mill. kroner i prisnivå per juli 2014. Det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KS2), slik at forslag om kostnadsramme legges fram for Stortinget og prosjektet startes opp våren 2014. Det vises til omtale i budsjettproposisjonene til Kulturdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Nasjonalt program for kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i Helse- og omsorgssektoren (Innomed)

Målsettingen til InnoMed er å utvikle løsninger basert på nasjonale behov og med internasjonale markedsmuligheter, for å øke kvaliteten og effektiviteten i sektoren. InnoMed har et strategisk samarbeid med Innovasjon Norge og inngår i den tiårige satsningen på innovasjon i helse- og omsorgssektoren mellom Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, jf. omtale i del III. InnoMed deltar sammen med Helse- og omsorgsdepartementet i det nasjonale leverandørutviklingsprogrammet til Nærings- og handelsdepartementet og KS, jf. omtale under kap. 769, postene 21 og 70.

Som oppfølging av Meld. St. 29 (2012-2013), Morgendagens omsorg, foreslås å etablere et kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon og gratis kompetanseheving og prosessveiledning for kommuner som deltar i nettverket, for å styrke innovasjonsarbeidet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og på tvers av forvaltningsnivåene i helse- og omsorgstjenestene. Det foreslås en styrking av Innomeds aktivitet i 2014 med 5 mill. kroner. Det forutsettes at satsingen kan knyttes tett opp til utviklingen av regjeringens innovasjonsstrategi for hele kommunesektoren. KS vil være en sentral partner i utviklingen av dette arbeidet.

InnoMeds virksomhet har i 2012 resultert i 5 nasjonale møteplasser, 9 nye forprosjekter, 11 nye hovedprosjekter, og 5 nye realiserte innovasjoner (implementerte løsninger) innenfor tjenesteutvikling, IKT, medisinsk-teknisk utstyr og tekniske hjelpemidler. To piloter innen innovasjonsledelse og -kultur er satt i gang. Aktiviteter innen kunnskapsutvikling og -formidling inkluderer utprøving av metoder for tjenesteinnovasjon, revidering av håndbok og gjennomføring av nasjonal fagdag for behovsdrevet innovasjon.

InnoMed har i perioden 2006–2012 en portefølje på 117 innovasjonsprosjekter, hvorav 76 forprosjekter og 41 hovedprosjekter. Av de 41 hovedprosjekter er 18 implementert i sektoren. Den planlagte evalueringen av InnoMed vil bli gjennomført i 2013.

Nasjonale helsekonferanser

Det er behov for arenaer hvor aktører i helse- og omsorgstjenesten kan vurdere videreutvikling av tjenesten for å nå de helsepolitiske målene. Helse- og omsorgsdepartementet har, i samarbeid med Helsedirektoratet, invitert til nasjonale helsekonferanser siden 2007. Konferansene er blitt et møtested for ledere, brukere, bransjeorganisasjoner og fagfolk, og er en viktig arena for dialog.

Nasjonale kvalitetsindikatorer

Regjeringen har som mål at det skal være større åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Åpenhet er viktig som grunnlag for pasienters og brukeres valg av tjenester, for forbedringsarbeid og for å gi befolkning og beslutningstakere informasjon om kvaliteten på tjenesten og om det er samsvar mellom ressursinnsats og resultat.

Helsedirektoratet har et lovpålagt ansvar for å drifte og videreutvikle det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten bistår på oppdrag fra Helsedirektoratet med utvikling, drift og validering. Indikatorarbeidet i Norge koordineres med OECDs kvalitetsindikatorprosjekt.

Arbeidet med å utvikle nye indikatorer skal intensiveres. I et helhetlig sett med indikatorer vil det være behov for å velge struktur-, prosess- og resultatindikatorer som til sammen gir et godt bilde av helse- og omsorgstjenestens innsats. Prioriterte områder for 2013 er kreft, pleie og omsorg, psykisk helse og rusbehandling. Det er også nødvendig å utvikle indikatorer som måler kvalitet av tjenestene sett fra pasientens og brukerens perspektiv.

I juni 2013 ble ny publiseringsløsning for nasjonale kvalitetsindikatorer tatt i bruk på www.helsenorge.no. Publiseringsløsningen er mer brukervennlig og gir lettere oversikt over kvaliteten ved ulike sykehus som grunnlag for valg av behandlingssted. I alt 33 nasjonale kvalitetsindikatorer innenfor spesialisthelsetjenesten publiseres her, og indikatorer fra pleie- og omsorgstjenesten skal inkluderes i løpet av 2013.

Gjennomføring av Nasjonalt helseregisterprosjekt, med satsing på nasjonale medisinske kvalitetsregistre og sentrale helseregistre, er viktig for videreutvikling av indikatorer innenfor det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet.

På områdene psykisk helsevern og rusbehandling gjøres det et betydelig løft for å utvikle nye indikatorer både for spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Det er foreløpig foreslått 10 nye indikatorer innen psykisk helsevern og rusbehandling som skal prøves ut.

Innen TSB vil drop-out bli en egen kvalitetsindikator i løpet av 2014. I løpet av 2015 vil Helsedirektoratet i tillegg publisere brukerundersøkelser innen TSB som egen nasjonal kvalitetsindikator. I løpet av 2015 vil det også bli utviklet indikatorer på samhandling både innad i spesialisthelsetjenesten og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Dette vil være indikatorer som også vil gi gode indikasjoner på sammenhengende behandlingsforløp. Dessuten vil det i løpet av 2015 bli utviklet egne indikatorer på pasientrettigheter som en del av kvaliteten innen rettighetsvurderingene.

Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere

Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere er virkemidler for å redusere uønsket variasjon og heve kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene. De skal også bidra til riktigere prioriteringer, bidra til å løse samhandlingsutfordringer og bidra til helhetlige pasientforløp. Helsedirektoratet har et lovfestet ansvar for å utvikle, videreformidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere.

Det er publisert en rekke nasjonale faglige retningslinjer, men det er fortsatt utfordringer knyttet til utviklingen av disse. Utfordringsbildet er nærmere beskrevet i Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet har hatt på høring et utkast til veileder for arbeidet med nasjonale faglige retningslinjer og denne veilederen gir et godt grunnlag for det videre arbeidet med nasjonale faglige retningslinjer.

Prioriteringsveiledere

I 2012 ble et e-læringskurs for opplæring i bruk av prioriteringsveilederne og praktisering av prioriteringsforskriften ferdigstilt og oversendt de regionale helseforetakene.

Det vil i løpet av 2013 settes i gang revidering av de 33 prioriteringsveilederne i lys av endringer i pasient og brukerrettighetsloven (jf. Prop. 118 L (2012–2013) om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til nødvendig helsehjelp og pasientrettighetsdirektivet m.m.). Det vil også settes i gang utarbeidelse av en henvisningsveileder.

Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME)

Mange pasienter med ME har behov for tjenester i et samspill mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har gitt støtte til en rekke informasjonstiltak og fagutviklingsprosjekter i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Erfaringer fra slike prosjekter, blir viktige for videre anbefalinger for henvisningsrutiner, diagnoseutredning og samhandling mellom nivåene i helsetjenesten og tjenesteytere i andre etater. Tiltak til de aller sykeste pasientene og tiltak som kan bidra til bedre utredning, behandling, pleie og omsorg for barn og unge har vært prioritert. Det foreslås å videreføre tilskuddet til dette arbeidet i Helsedirektoratet med 1 mill. kroner.

Det ble i 2012 etablert en nasjonal kompetansetjeneste for kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) i Helse Sør-Øst. Den nasjonale kompetansetjenesten skal bidra til å utvikle og heve kvaliteten på tjenestene til pasienter med CFS/ME i et helhetlig behandlingsforløp. Dette tiltaket skal sikre nasjonal kompetanseoppbygging og kompetansespredning og i hele helsetjenesten. Den nasjonale kompetansetjenesten har også ansvar for å overvåke og formidle behandlingsresultater, delta i forskning og undervisning og etablere forskernettverk, jf. omtale på kap. 732, post 78.

Helse Vest RHF ble både i 2012 og 2013 tildelt midler til en nasjonal klinisk multisenterstudie på CFS/ME. Det foreslås å videreføre tilskuddet over kap. 781, post 79.

Prehospitale tjenester – rapportering av data

Helsedirektoratet har i samarbeid med de regionale helseforetakene arbeidet med å utvikle et system for innsamling og bearbeidelse av data fra akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og ambulansetjenesten. For AMK er det er det etablert et system for innsamling av data basert på det gjeldende IT-støttesystem for oppdragshåndtering i AMK sentralene, akuttmedisinsk informasjonssystem (Amis). Det er etablert faste rapporteringsrutiner fra helseforetak med AMK-sentraler til Norsk pasientregister, og det publiseres en årlig hovedrapport og tertialvise delrapporter.

For ambulansetjenesten er det utarbeidet et felles minimum datasett, og det forberedes mottak av data fra ambulansetjenesten. Ansvaret for gjennomføring av prosjektet er lagt til pasientregisteret.

Raskere tilbake

Det vises til omtale under kap. 732, post 79. Helsedirektoratet skal sikre nasjonal koordinering ved å følge med på at ordningen Raskere tilbake utvikles og praktiseres i samsvar med ordningens mål, samt sikre forankring av ordningen gjennom dialog med relevante aktører. Helsedirektoratet har ansvar for rapportering og analyser om status og utvikling av ordningen.

Post 70 Norsk Helsenett SF

Det foreslås nytt kap. 701 for å samle bevilgningene til IKT-tiltak i helse- og omsorgssektoren.

Det foreslås følgende flyttinger:

  • 82,5 mill. koner til nytt kap. 701, post 70 knyttet til Norsk Helsenett SF

Det foreslås å flytte 82,5 mill. kroner fra kap. 781, post 70 til nytt kap. 701, post 70 knyttet til omplassering av bevilgningen til Norsk Helsenett SF. Dette utgjør hele nåværende tilskudd til foretaket.

Det vises til omtale under kap. 701.

Post 79 Andre tilskudd

Det foreslås følgende flytting sammenliknet med saldert budsjett 2013:

  • 23,8 mill. kroner til kap. 732, post 72–75 knyttet til Barn som pårørende.

Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME)

Det vises til omtale under kap. 781, post 21 og kap. 732, post 78. Det foreslås å videreføre tilskuddet til forskning på CFS/ME i Helse Vest RHF med 2 mill. kroner.

Nasjonalt medisinsk museum

Nasjonalt medisinsk museum er integrert i Norsk teknisk museum, og er opprettet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Museet skal formidle medisinhistorie ved å dokumentere og bevare gjenstander, fotografier, arkivmateriale og bøker innenfor sitt felt, samt videreutvikle utstillinger.

Organdonasjon

Flere mennesker som trenger det skal få tilbud om livreddende organtransplantasjon. Nasjonalt fagråd for organdonasjon ble opprettet høsten 2009 i regi av Helsedirektoratet, som også ivaretar sekretærfunksjonen for rådet. Oslo universitetssykehus HF har landsfunksjon for organtransplantasjon. Antall organtransplantasjoner har økt fra 303 i 2001 til 478 i 2012. Nyretransplantasjoner, som det skjer flest av, skjer med organer fra avdøde og levende giver.

Stiftelsen Organdonasjon

Det gis tilskudd til Stiftelsen Organdonasjon. Stiftelsen driver opplysningsarbeid overfor befolkningen og media for at flest mulig skal ta stilling til organdonasjon.

Norsk ressursgruppe for organdonasjon, Norod

Det gis tilskudd til Norod. Gruppen består av helsepersonell fra flere donorsykehus og fra transplantasjonsmiljøet ved Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet. Opplæring av helsepersonell i kommunikasjon med pårørende er en prioritert oppgave.

Hornhinnetransplantasjon

Regionale helseforetak er gitt i oppdrag å etablere egne rutiner for å innhente samtykke til hornhinnedonasjon. Det er et mål at sykehusene skal bli selvforsynte med hornhinner. Hornhinnetransplantasjoner foretas i dag ved St. Olavs hospital HF, Helse Bergen HF, Haukeland universitetssykehus og Oslo universitetssykehus HF, Ullevål.

Barn som pårørende

Det foreslås å styrke tilbudet til barn av rusmiddelavhengige. Ideelle organisasjoner, bl.a. Blå Kors, har utviklet modeller og tiltak som kan nå barn/pårørende. Det foreslås 4 mill. kroner øremerket til Blå Kors og videreutvikling av Kompasset. Det foreslås ytterligere 16 mill. kroner til å etablere nye lavterskeltilbud til gravide, mødre/foreldre med rus/og eller psykiske problemer over kap. 732, post 72–75. Midlene som går til lavterskeltiltak foreslås flyttet til kap. 732, post 72–75 da dette er oppgaver som naturlig hører inne under de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar.

Forskning på området barn som pårørende ble i 2011 en egen femårig strategisk satsning gjennom Norges forskningsråd. Fire prosjekter er tildelt midler. Forskning på området barn som pårørende videreføres. Det vises til omtale under kap. 780 Forskning.

Helsedirektoratet har i 2013 satt i gang en levekårsundersøkelse av barn med rusavhengige foreldre. Det foreslås at tilskuddet på 3,2 mill. kroner videreføres i 2014.

Kompetanse og fagnettverk, Huntingtons sykdom

Fagnettverk Huntington – nasjonalt system for veiledning og kompetanse skal etableres som et nasjonalt system for veiledning og kompetanse.

Det vises til omtale under kap. 761, post 75. Det forslås at tilskuddet på 1 mill. kroner videreføres.

Nasjonal kreftstrategi 2013–2017

Bedre og mer effektiv utredning og behandling av kreftsykdommer er et viktig satsingsområde. Sammen mot kreft, Nasjonal kreftstrategi 2013–2017 trekker opp nasjonale målsettinger og delmål på flere viktige områder: En mer brukerorientert kreftomsorg, gode pasientforløp uten unødige forsinkelser, kreftforebygging, økt kreftoverlevelse og bedre livskvalitet for kreftpasienter og pårørende. Strategien er utarbeidet i samarbeid med Kreftforeningen. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, post 70.

Onkologiske faggrupper

De onkologiske faggruppene organiserer legespesialistene innen de enkelte kreftformene. Faggruppene samler, vurderer og behandler forskningsinformasjon om de enkelte kreftformene. Dette formidles til de regionale helseforetakene og bidrar til lik behandling i Norge. Denne informasjonen danner også grunnlaget for de faglige anbefalingene som gjennom handlingsprogrammene utgis som nasjonale faglige retningslinjer. De onkologiske faggruppene gjennomfører forskning og skriver faglige artikler som bidrar til kunnskapsspredning nasjonalt og internasjonalt. Det foreslås at tilskuddet på 1 mill. kroner videreføres.

Kreftlinjen

Kreftlinjen er et informasjonstilbud, primært rettet mot kreftpasienter og deres pårørende, som driftes av Kreftforeningen. Tilbudet har som formål å drive rådgivning, veiledning og støtte til mennesker som er rammet av eller har spørsmål om kreft. Kreftlinjen har et tett samarbeid med, og gir faglig bistand til Kreftforeningens 12 tilsluttede pasientforeninger. De som kontakter Kreftlinjen kan, som en del av Kreftforeningens rettighetstjeneste, også ved behov få bistand fra Kreftforeningens sosionomer og jurister/advokater. Det ble gitt et tilskudd på 1,8 mill. kroner til Kreftlinjen i 2013. Det foreslås at tilskuddet videreføres i 2014. Det vises til omtale under kap. 732, post 70 om ny nasjonal kreftstrategi.

Beslutningsstøtteverktøy for pasienter

Beslutningsstøtteverktøy kan hjelpe pasienter og pårørende med å tilegne seg kunnskap og kommunikasjonsferdigheter slik at de kan bli aktive deltakere i egen utredning, behandling og oppfølging. Verktøyet, som f.eks. kan finnes på DVD eller internett, vil gi pasienter informasjon om ulike behandlingsalternativer, slik at pasienter sammen med helsepersonell kan treffe valg som er i tråd med dere verdier og preferanser. Det foreslås at tilskuddet på 2 mill. kroner videreføres.

International Cancer Benchmarking Partnership (ICBP)

Det er forskjeller i kreftoverlevelse i ulike land. ICBP ønsker å finne svar på hvorfor kreftoverlevelsen varierer mellom deltakerlandene. Prosjektet begynte som et initiativ fra Helsedepartementet i Storbritannia, og er et samarbeid mellom Storbritannia, Canada, Australia, Danmark, Sverige og Norge. ICBP ser spesifikt på fire ulike kreftformer: brystkreft, tykk- og endetarmskreft, lungekreft og ovarialkreft. En gjennomgang av statistikk for kreftoverlevelse i de seks landene i årene 1995–2007 viser at Australia, Canada og Sverige kommer best ut, Storbritannia og Danmark kommer dårligst ut, mens Norge kommer middels ut. Studien viste at overlevelsen økte i denne perioden for alle de fire krefttypene i alle deltakerlandene. I de øvrige studiene i prosjektet kartlegges forskjeller i befolkningens kunnskap og bevissthet om kreft, fastlegenes rolle og forskjeller i kunnskap, atferd og systemer i førstelinjetjenesten, årsaker til forsinkelser i pasientforløp og i hvilken grad evidensbasert behandling blir brukt i de ulike landene. Prosjektet er planlagt fullført i løpet av 2014, men det vil gjenstå noe analyse- og publiseringsarbeid i 2015.

Diabetes

Hvor godt samfunnet og helsetjenesten lykkes med å forebygge og behandle diabetes er en indikator på både hvor godt folkehelsearbeidet fungerer og i hvilken grad vi lykkes med samhandlingsreformens målsettinger om en styrket innsats tidlig i forløpet med god oppfølging og opplæring i kommunene. De overordnede linjene for utvikling av tjenestetilbudet til mennesker med diabetes følges opp i den nasjonale strategien for forebygging, behandling og oppfølging av mennesker med ikke smittsomme kroniske sykdommer, som regjeringen la fram i høst jf. omtale under kap. 762. Strategien har en egen del spesielt rettet mot diabetes. Det foreslås 3 mill. kroner til å utvikle modeller for lærings- og mestringsfunksjoner i kommunene til voksne med diabetes over kap. 762, post 60. Det vises videre til tilskuddsmidler til å utvikle den kommunale oppfølgingen til mennesker med kroniske sykdommer, herunder diabetes, som foreslås videreført for 2014 jf. omtale under kap. 762, post 60.

Diabeteslinjen

Diabeteslinjen er et informasjonstilbud drevet av Diabetesforbundet, rettet mot pasienter med diabetes og deres pårørende. Tilbudet har som formål å drive rådgivning, veiledning og støtte til mennesker med diabetes. Tjenesten er tilgjengelig på telefon og internett. Diabeteslinjen skal være et lett tilgjengelig informasjonstilbud med høy faglig kvalitet til alle som har spørsmål om diabetes. 1 mill. kroner til drift av diabeteslinjen videreføres.

Motivasjonsgrupper

Diabetesforbundet utdanner ledere til motivasjonsgrupper. Lederne skal bl.a. motivere pasienter som lever med diabetes til å leve sunnere og mestre hverdagen med diabetes. Kosthold, fysisk aktivitet og erfaringsutveksling er pilarer i gruppene som møtes regelmessig over en lengre tidsperiode. Siden oppstarten i 2007 er det utdannet om lag 180 igangsettere og om lag 1000 personer har deltatt på motivasjonskurs.

Undersøkelser viser at de som har vært på kurs beveger seg mer og spiser oftere frukt og grønt. De føler også at de mestrer sin diabetes bedre. 0,5 mill. kroner videreføres til utdanning av ledere til motivasjonsgruppene i regi av Diabetesforbundet i 2014.

Informasjonsvirksomhet

Det ble for 2013 bevilget 5 mill. kroner til Diabetesforbundets arbeid med motivasjonsgrupper og å oppdage diabetes tidlig. Disse midlene foreslås videreført. Som et ledd i oppfølgingen av den nasjonale strategien om innvandreres helse foreslås det å styrke Diabetesforbundets informasjonsarbeid knyttet til innvandrere med diabetes med 2 mill. kroner over kap. 762, post 70, jf. omtale der.