Historisk arkiv

Veileder hovedfunskjonsprogram - sykehusbygg

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Sosial- og helsedepartementet

Veileder hovedfunskjonsprogram - sykehusbygg

Dette er en veileder for utforming av hovedfunksjonsprogram for sykehusbygg. Veilederen skal være et hjelpemiddel for å utarbeide funksjonsprogram for et sykehusbygg, inkludert planlegging av utstyrsbehov. Den gir også retningslinjer for de elementer av et funksjonsprogram som skal danne grunnlag for Sosial- og helsedepartementets godkjenning av det enkete byggeprosjekt.

Veilederen gjelder utforming av hovedfunksjonsprogram for sykehus og andre helseinstitusjoner som inngår i regional helseplan i henhold til lov om sykehus § 2 a og lov om psykisk helsevern § 2a. Etablering av helseinstitusjoner som omfattes av sykehuslovens § 1 og lov om psykisk helsevern § 1, samt vesentlige bygningsmessige og funksjonsmessige endringer av godkjent virksomhet, skal godkjennes med hjemmel i sykehuslovens § 3 første ledd, jf lov om psykisk helsevern § 2 femte ledd. Sosial og helsedepartementet har gitt nærmere retningslinjer for godkjenning i Rundskriv I-20/99, der det går fram at departementets godkjenning av utbyggings- og ombygging av sykehus også skal baseres på elementer i funksjonsprogram.

Departementets hensikt med å utgi en standardisert mal som veiledende for fylkeskommune/ utbygger er bl.a. å forenkle saksbehandlingen og lette etterprøvbarheten av plangrunnlaget.

SINTEF Unimed arbeider på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet med etablering av en kunnskapsdatabase for sykehusplanlegging. I tilknytning til dette prosjektet er det etablert et kompetansenettverk for sykehusplanlegging, sammensatt av aktører fra norsk sykehusplanlegging. Sekretæriatsfunksjonen for kompetansenettverket ivaretas av SINTEF Unimed. Denne veilederen er utarbeidet av dette kompetansenettverket på oppdrag fra departementet.

Gerd Vandeskog e.f
Fung. ekspedisjonssjef
Sykehusavdelingen
Januar 2000

1 Hovedfunksjonsprogram

1.1 Hva er et hovedfunksjonsprogram?

Hovedfunksjonsprogram (HFP) skal være et verktøy for utbygger og godkjennende myndighet for å styre de overordnete arealrammene og kostnadsrammene forutbygging/ ombygging av sykehus.

Hovedfunksjonsprogrammet skal:

- være grunnlaget for funksjonsprogrammeringen av utbyggingsprosjektet, inkludert utstyrsplanleggingen - danne grunnlaget for Sosial- og helsedepartementets godkjenning av det enkelte utbyggingsprosjekt.

Fordi HFP skal være grunnlaget for funksjonsprogrammeringen og utstyrsplanleggingen, må det angi rammene som skal legges til grunn for prosjektet. Dette innebærer avgrensninger mot overordnede, regionale og fylkeskommunale planer, sykehusets framtidige oppgaver, funksjonelle innhold og nettoarealer. HFP skal også illustrere prosjektets framtidige utbyggingsmønster og utviklingsmuligheter. HFP må beskrive prosjektets forutsetninger og forslag til arealbruk på et overordnet nivå, og på en så åpen måte at forutsetninger og beregninger lett lar seg verifisere.

Hovedfunksjonsprogrammet er basis for funksjonsprogram for de enkelte funksjonsenheter. Hvert av disse er i sin tur basis for et romfunksjonsprogram.

HFP skal også være grunnlag for departementets godkjenning. Planene for etablering eller endring skal, iflg Rundskriv I-20/99 , punkt 3, vurderes i et regionalt perspektiv. Ved større utbyggingsprosjekter som i vesentlig grad berører fylkeskommunens totale kapasitet og struktur, skal en rekke områder utredes med sikte på en fullstendig vurdering av planene for utbygging/ombygging. Rundskrivet lister opp hvilke områder som skal utredes med tanke på en fullstendig vurdering

På grunnlag av HFP skal Sosial- og helsedepartementet godkjenne utbyggingsprosjektets funksjonelle innhold, dets netto- og bruttoareal. Departementet skal også godkjenne anslag for budsjetterte kostnader for bygninger og utstyr. De elementene av HFP som legges fram for departementet for godkjenning, skal ledsages av et anslag for investeringskostnader for bygg og inventar/utstyr. Dette danner grunnlaget for en seinere søknad om kapitalrefusjon. HFP blir derfor et grunnleggende dokumentet i den vedtatte utbyggingssaken.

1.2 Planprosessen

Planprosessen for et sykehusbygg omfatter en kjede av aktiviteter hvor man utreder og beslutter fra et overordnet nivå til et stadig mer detaljert nivå. Planprosessen skal frambringe stadig sikrere og mer detaljerte krav til og rammer for prosjektet. Prosessen skal frambringe beslutnings- og prosjekteringsgrunnlaget bygget skal bygges og innredes/utstyres etter.

Sykehusprosjektet blir satt i gang ved et politisk vedtak om utbygging, basert på ulike typer målsettinger og forutsetninger og forutgående analyser og planer. Planarbeidet etter vedtaket skal munne ut i et HFP. Det stilles ikke bestemte krav til opplegg og innhold for dette planarbeidet.

Figur 1 viser gangen i prosjektplanleggingen fra HFP via program for funksjonsenheter (avdelinger, seksjoner, sengeposter, osv) til romfunksjonsprogram, og de tilhørende prosjektillustrasjonene på ulike detaljeringsnivå. De stiplede boksene illustrerer at det kan være flere utkast på ulike nivå, særlig i planleggingen av funksjonsenheter. Utstyrsplanleggingen er ikke spesifisert i figuren, men forutsettes å være en integrert del av programmeringen og prosjekteringen på de respektive detaljeringsnivå (se omtale i pkt. 2.4).

2 Hovedfunksjonsprogram – sykehusbygg

HFP skal gi en beskrivelse av sykehusets oppgaver, innhold og oppbygging slik at utbyggingsprosjektet kan styres innenfor bruttoarealrammen. I tillegg kan HFP vise hvordan utbyggingen kan legges opp fysisk. HFP skal også være grunnlag for å beregne investerings- og driftskostnader for det ferdige sykehuset. Disse skal i så fall vises i vedlegg.

2.1 Prosjektbeskrivelse

For å kunne beregne arealrammer må HFP gi en overordnet beskrivelse av sykehuset som helhet, funksjonsenhetene innenfor utbyggingsprosjektet og forbindelsene mellom disse.

Beskrivelsen skal vise utbyggingsprosjektets målsettinger og dokumentere bestemte grunnleggende forutsetninger.

2.1.1 Målsettinger

Målsettingene for prosjektet kan for eksempel gjelde mål for kapasitet, kvalitet, effektivitet, produktivitet, driftsformer, driftsvirkninger og frihetsgrader i fysisk planlegging.

2.1.2 Forutsetninger

Følgende grunnleggende forutsettinger må framgå av HFP:

- utbyggingsprosjektets plass i henhold til (vedtatt) regional helseplan

- dimensjonerende demografiske forutsetninger

- funksjoner, driftsformer og organisasjonsforhold som planleggingen baseres på

- dimensjonerende aktivitets- og produksjonsdata.

Samsvar med regional helseplan, mv

HFP skal vise hvordan det omsøkte prosjektet er plassert i forhold til regional helseplan. Dette inkluderer avgrensing mot andre tjenester og sykehus, herunder angivelse av opptaksområder knyttet til ulike funksjoner. HFP bør også være i samsvar med andre planer og forutsetninger som ligger til grunn for prosjektet, for eksempel relevante fylkeskommunale planer, kommunale planer og sykehusinterne planer.

Dimensjonerende demografiske forutsetninger

Dersom pasientgrunnlaget for prosjektet ikke framgår av regional helseplan eller andre grunnlagsdokumenter for utbyggingsprosjektet, skal HFP angi:

- Nåværende og framtidig pasientgrunnlag for aktuelle medisinske spesialiteter/ hoveddiagnosegrupper fordelt på innlagte pasienter, pasienter til dagbehandling

og pasienter til poliklinisk utredning/ behandling.

- Framskrivingsmodell for folketallet i planperioden og begrunnelse for den valgte modell.

Funksjoner, driftsformer og organisering

HFP skal beskrive hvilke kliniske funksjoner, kliniske servicefunksjoner, laboratoriefunksjoner, ikke-medisinske servicefunksjoner, administrative/personalrelaterte funksjoner, pasientrelaterte funksjoner, tekniske funksjoner og eventuelle andre funksjoner som inngår i utbyggingsprosjektet/det ferdige sykehuset, og hvordan disse skal organiseres og drives. Det må angis i hvilken grad det er tatt høyde for forventede endringer i behandlingsformer og endringer knyttet til medisinsk-tekninsk utvikling. Funksjonsenheter som planlegges løst utenom sykehuset må angis. HFP bør angi hvordan viktige nærhets- og logistikk-krav kan bli oppfylt.

Aktivitets- og produksjonsdata

HFP skal angi hvilke dimensjonerende aktivitets- og produksjonsdata som ligger til grunn for kapasitetsberegningene for funksjonsenhetene som inngår i utbyggingsprosjektet. Så langt råd skal man vise dimensjonerende data for alle funksjonsområdene som inngår (inkl. enheter som planlegges løst utenom det aktuelle prosjektet, jf. forrige avsnitt).

For beregning av kliniske funksjoner og kliniske servicefunksjoner bør det som minimum angis forventet/planlagt:

- antall pasienter og liggedøgn,

- beleggsprosenter for innlagte og for eventuelle observasjons- og hotellsenger

- antall operasjoner/behandlinger og pasienter til poliklinikk og dagbehandling

- antall operasjoner på innlagte pasienter, eventuelt fordelt på elektive og akutte

- antall radiologiske undersøkelser av ulike typer

- behov for kontorplass.

Dimensjonerende aktivitets- og produksjonsdata for øvrige funksjonsområder bør også oppgis.

2.2 Areal og arealramme

2.2.1 Generelt

Det skal foretas en beregning av bruttoareal for utbyggingsprosjektet. Summen av arealet for funksjonsområdene skal, sammen med tverrgående trafikkareal og areal for tekniske rom, utgjøre bruttoarealet av sykehuset som helhet. Beregningen gjøres på bakgrunn av:

- aktivitets- og produksjonsberegningene i henhold til 2.1.2

- beregning eller vurdering av antall rom/enheter samt størrelse på funksjonsenheter som er basert på erfaringstall

- hvilke arealstandarder som ligger til grunn

- hvordan man har regnet seg fra nettoareal (funksjonsareal) til samlet bruttoareal.

Arealrammen vil vanligvis være den samme som bruttoarealet for prosjektet. I spesielle tilfeller kan arealrammen regnes med en sikkerhetsmargin.

2.2.2 Arealstandarder

HFP skal angi hvilke arealstandarder som er brukt for funksjonsenhetene innen de respektive funksjonsområdene. Arealstandarder skal angis i netto areal. Hva som inngår i de ulike standarder må presiseres nøye.

2.2.3 Arealberegning

Arealberegningen skal vise bruttoareal for samtlige funksjonsområder som utbyggingsprosjektet omfatter. For alle funksjonsenheter der arealstandarder ligger til grunn, skal man vise hvordan man har regnet seg fra nettoareal til et samlet bruttoareal. For å komme fram til det samlede arealet for utbyggingsprosjektet, må man angi brutto tverrgående trafikkareal og tverrgående tekniske arealer i tillegg til bruttoarealet for de øvrige funksjonsområdene.

For region-/universitetssykehusprosjekter skal angis universitetsarealer i de respektive funksjonsenhetene. Det skal også lages egne arealoppstillinger for eventuelle andre virksomheter som skal integreres i utbyggingsprosjektet.

2.3 Utbyggingsmønster og utbyggingsmuligheter

For å dokumentere det framtidige utbyggingsmønsteret og utbyggingsmulighetene for sykehuset, skal HFP skissemessig og i en hensiktsmessig målestokk vise utbyggingsprosjektets

- utbyggings- og planprinsipper

- hovedtrafikkårer og viktigste utviklingsretninger

- antatte utvikling av arealbruk i den valgte planperioden

- fleksibilitet.

Kravene til dokumentasjon vil være avhengig av prosjektets omfang og karakter. Dersom det omsøkte prosjektet representerer en mindre utvidelse av eksisterende funksjoner og det åpenbart ikke får konsekvenser for utbyggingsmønster og utviklingsmuligheter, kan kravet til dokumentasjon frafalles.

2.4 Hovedprogram for utstyr

Et hovedprogram for utstyr (HPU) skal angi de overordnede retningslinjene for planlegging og anskaffelse av utstyr, med vekt på særlig kostnadskrevende utstyr (prosjektøkonomisk og driftsøkonomisk), samt retningslinjer for gjenbruk, overflytting og fornyelse av utstyr underveis i planleggingsprosessen. Retningslinjer og ansvar for sammenhengen mellom bygg og utstyr bør inngå i HPU. Et eventuelt mer spesifisert HPU kan følge som vedlegg til HFP for sykehusbygg. HPU er grunnlaget for utarbeiding av et overordnet utstyrsbudsjett.

Kompetansenettverket for sykehusplanlegging utarbeider veileder for hovedprogram for utstyr. Veilederen vil være et redskap for planlegging, kvalitetssikring og godkjenning av utstyrsplaner for sykehus og vil bli koordinert med veileder for byggplanlegging. Veilederen vil bli sendt fylkeskommunen på et senere tidspunkt.

3 Kostnader

HFP skal ledsages av anslag for

- investeringskostnader for bygg og anlegg og løst utstyr og inventar

- personellbehov og forventet virkning på driftskostnader

En analyse av den økonomiske situasjon og bæreevne for den ansvarlige fylkeskommunen forutsettes å inngå i planene som forelegges det regionale helseutvalget og videre i grunnlaget for departementets godkjenning av utbyggingsprosjektet.

3.1 Budsjetterte kostnader bygg og utstyr

I vedlegg til HFP skal det angis antatte bygg- og anleggskostnader, basert på bruttoareal for byggeprosjektet. Det må gjøres rede for hvilke reserver og marginer det kalkuleres med.

Antatt kostnad for løst utstyr og inventar skal tas med i ovennevnte anslag, og spesifiseres separat. Fast utstyr (byggutstyr) inngår i bygg- og anleggskostnadene.

3.2 Driftskostnader.

I vedlegg til HFP skal det gis et anslag for hvilke virkninger prosjektet kan få på driften av virksomheten ved tidspunktet for ferdigstillelse i forhold til driften i et

nærmere angitt basisår. Det er særlig aktuelt med et anslag for de personellmessige konsekvensene av utbyggingsprosjektet.

Vedlegg: Arealberegningsregler

Arealberegningsregler

Generelt

For beregning av areal i sykehusplanlegging kan det være hensiktsmessig å benytte beregningsmåter som i noen henseende atskiller seg fra beregningsreglene i

Norsk Standard 3940.

For bygningers "bruttoareal" (BTA) og rommenes "nettoareal" (NTA) er det naturlig å følge reglene i NS 3940, mens det for funksjonsenheters bruttoareal og nettoareal foreslås definisjoner som er hensiktsmessige i programmerings- og prosjekteringsarbeid. De foreslåtte definisjoner atskiller seg også fra Statsbyggs AB 6.91 med primærdeler og sekundærdeler ved utarbeidelse av bygningers romprogram.

Følgende begreper bør benyttes:

Bruttoareal (BTA)

Bruttoarealer regnes for bygninger, etasjer og funksjonsenheter. Bruttoareal for en bygning beregnes som summen av bruttoareal for bygningens etasjer, inklusive innskutte etasjer og gallerier, samt loft og kjeller. Arealene målt til utsiden av yttervegg i henhold til målereglene i NS 3940.

Nettoareal (NTA)

Nettoareal er areal av rom begrenset av vegger og søyler i henhold til NS 3940. Nettoareal for et enkelt rom kan også benevnes romareal.

Begreper for areal i funksjonsenheter

Brutto funksjonsenhetsareal (BFA)

Brutto funksjonsenhetsareal (tidligere avdelingsareal) defineres som funksjonsenhetens samlete bruttoareal med fratrekk for tverrgående trafikkareal (trapper, heiser) og større tekniske sjakter.

Brutto funksjonsenhetsareal omfatter, i tillegg til bruksrom, også interne korridorer og andre interne trafikkareal, yttervegger, innervegger og mindre tekniske sjakter.

Bruttoareal for del av en etasje måles fra midten av veggen mellom delene, eller til midten av felles intern korridor.

Netto funksjonsenhetsareal eller programareal (NFA)

En funksjonsenhets nettoareal defineres som summen av nettoareal for de enkelte bruksrom i henhold til romprogram. En funksjonsenhets nettoareal vil omfatte alle

programmerte rom (pasientrom, arbeidsrom, toalettrom, støtterom og lagerrom), men ikke korridorer og andre interne trafikkareal eller teknisk serviceareal.

Begreper for sykehusets totalareal

Brutto sykehusareal (BTA)

Summen av funksjonsenhetenes bruttoareal med tillegg av tverrgående trafikkareal og tekniske rom, utgjør sykehusets totale bruttoareal (BTA)

Tverrgående trafikkarealer mellom funksjonsenheter, på og over bakkeplan, skal medregnes i BTA. Tekniske rom medregnes i BTA.

Tverrgående trafikkarealer mellom bygninger skal ikke medregnes i BTA, men angis separat.

Tekniske mellometasjer skal ikke medregnes, men angis separat. Dersom deler av tekniske mellometasjer nyttes til definerte funksjoner, skal de medregnes.

Åpent areal (for balkonger, mv) i henhold til NS 3940, samt tekniske kulverter mellom bygninger, skal ikke medregnes, men angis separat.

Netto sykehusareal (NTA)

Summen av funksjonsenhetenes nettoareal er lik samlet, netto programareal (NTA).

Brutto-/nettofaktorer

Sykehusets brutto/ netto-faktor (B/N-faktor S)

Utbyggingsprosjektets brutto/ nettofaktor angir forholdet mellom summen av funksjonsenhetenes bruttoareal med tillegg av tverrgående trafikkareal og tekniske rom,

og summen av funksjonsenhetenes nettoareal.

Funksjonsenheters brutto/netto-faktor (B/N-faktor F)

En funksjonsenhets brutto/netto-faktor angir forholdet mellom brutto funksjonsenhetsareal og netto funksjonsenhetsareal. B/N-faktoren er et mål på hvor mye areal

som trengs for å oppfylle det funksjonelle innholdet i enheten.

I beregning av funksjonsenheters B/N-faktor holdes tverrgående trafikkareal og tekniske rom/sjakter utenfor.

Tverrgående trafikkareal

Tverrgående trafikkareal defineres som felles trafikkareal som enten binder sammen ulike bygninger eller som binder sammen ulike funksjonsenheter, og som ikke naturlig inngår som internt trafikkareal i bygningen eller funksjonsenheten.

Tverrgående trafikkareal omfatter felleskorridorer, heiser, trapper, transportkulverter og forbindelsesganger