Dette var hovedbudskapet til Professor Sir Michael Marmot under hans besøk i Norge i forbindelse med oppstart av arbeidet med regjeringens folkehelsestrategi. Marmot er en av de største internasjonale ekspertene på folkehelse, og har blant annet ledet WHOs verdenskommisjon om sosiale helseforskjeller.

Marmot ga anerkjennelse til arbeidet den norske regjeringen gjør for å fremme folkehelse og utjevne helseforskjeller. I sitt arbeid internasjonalt viser han til Norge som ett av få land med en helhetlig politikk for å utjevne sosiale helseforskjeller.

I Norge ser vi nå en utjevning av viktige forhold som påvirker helsen. Helsedirektoratets siste rapport om arbeidet med å redusere sosiale helseforskjeller viser blant annet at:

inntektsforskjellene i Norge minker, og er blant Europas lavestebarnehagedekningen øker og omfatter nå bl.a. mer enn 95 % av alle fem-åringer med innvandrerbakgrunnungdom lever sunnere og de sosiale forskjellene i ungdoms helseatferd, minker

De sosiale helseforskjellene er like fullt en av Norges største og viktigste folkehelseutfordringer. Befolkningsrettede tiltak som retter seg mot de grunnleggende bakenforliggende forhold er også det som gir mest helse for pengene og skaper forutsetninger for at individer og lokalsamfunn har kontroll over egne liv.

- Den nye folkehelseloven er et meget godt verktøy for å sikre dette, lokalt og regionalt, men vi må også følge opp på statlig nivå. Derfor har vi nå startet arbeidet med en nasjonal folkehelsestrategi. Regjeringens folkehelsestrategi tar sikte på å synliggjøre og konkretisere hvilken rolle alle samfunnssektorer har for å fremme helsen og bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. - Vi må anerkjenne målsetninger som andre sektorer har i sitt arbeid og se hvordan vi kan komme frem til felles mål for å skape en helsevennlig samfunnsutvikling.