Mandat for offentlig utvalg om ytelser for pårørende som yter omsorg som erstatter kommunale tjenester

Plattform
Stortingsmeldingen om fremtidens omsorgstjenester, St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening, legger til grunn at vi skal videreutvikle ordninger som gjør det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og pleietrengende voksne og eldre.

Formål – oppdrag
Hovedformålet er å utrede i hvilken grad og på hvilken måte familier med omfattende omsorgsoppgaver kan gis økonomisk kompensasjon når de utøver pleie og omsorg som kommunen ellers plikter å tilby etter den kommunale helse- og sosiallovgivningen.

Problembeskrivelse
Det er nødvendig å vurdere hvilke utfordringer omsorgslønnsordningen står overfor i en situasjon der pårørendes omsorgsinnsats er en viktig ressurs samtidig som at samfunnet har behov for tilgang på arbeidskraft.

Statens helsetilsyn og Sivilombudsmannen har påpekt at omsorgslønnsordningen fremstår som uklar og bidrar til svekket rettssikkerhet for personer med omfattende omsorgsbehov og for deres pårørende.

Fra brukerhold etterspørres det for omsorgslønnsordningen klarere rettigheter, lik behandling, bedre betaling, mer langsiktighet og bedre informasjon. I den forbindelse er det bl.a. tatt til orde for ulike former for økt rettighetsfesting.

Videre er omsorgslønnsordningen kritisert bl.a. pga. dilemmaer som oppstår ved kompensasjon for privat omsorg. For det første fordi ordningen hevdes å bidra til å tilsløre det kommunale ansvaret for tjenestene. For det andre fordi den skaper press og forventninger for nærstående om å stille opp eller ta i mot omsorg. Det kan være vanskelig å bryte ut av en uønsket omsorgsrelasjon når det er knyttet inntekt til forholdet. For personer som over flere år har vært ute av arbeidslivet, kan det videre være vanskelig å komme inn i/tilbake til arbeidsmarkedet.

I og med den skjeve kjønnsfordelingen blant mottakerne, rammer disse problemene kvinner i særlig grad.

Landets innbyggere må være innstilt på at de enkelte i perioder - sammen med den kommunale omsorgstjenesten - skal bistå pårørende som ikke er i stand til å mestre dagliglivets oppgaver. Stat eller kommune skal ikke gi kompensasjon for slik ”vanlig familieomsorg”, dvs. tjenester og oppfølging som supplerer lovregulerte offentlige tjenester.

Fortsatt er det slik at noen pårørende kommer i en situasjon der de i lengre tid har særlig tyngende omsorgsarbeid fordi de i tillegg til vanlig familieomsorg utfører oppgaver kommunen etter regelverket skulle tatt hånd om. Dette er målgruppa for denne utredningen.

Valg av framtidige ytelser vil måtte forene hensyn til sentrale utfordringer i dagens og framtidens omsorgsbehov slik disse utfordringene er beskrevet i St.meld. nr. 25 (2005-2006), herunder særlig mangel på arbeidskraft, behov for omsorgsinnsats fra pårørende og muligheten for pårørende til å kombinere omsorg og yrkesaktivitet. I den grad kompensasjon for omsorgsoppgaver utført av personer i yrkesaktiv alder medfører en reduksjon i tilgangen til arbeidskraft, vil disse hensynene måtte balanseres.

Avgrensing
Det legges til grunn for utredningen at statens ansvar ikke skal økes, og at finansieringsansvar for kommunale oppgaver ikke skal overføres til staten.
Forslag til tiltak skal ikke omfatte omsorgsoppgaver av kortvarig karakter eller omsorgsoppgaver som bør karakteriseres som ”rimelig familiehjelp”.

Konkretisering av oppdraget
På denne bakgrunn skal utvalget:

• Beskrive og vurdere hovedtrekk ved dagens ordning for omsorgslønn og tilstøtende ordninger i folketrygden (pleiepenger og hjelpestønad).
• Se på grensene for offentlig vs. privat ansvar slik det er lovregulert og vurdere betydningen av de dilemmaer som oppstår ved kompensasjon for privatomsorg.
• Vurdere relevante ordninger i andre land.
• Foreslå modeller for framtidige ytelser som svarer til hovedformålet. Minst ett forslag skal gjelde forbedringer innenfor rammen av dagens omsorgslønnsordning.
• Skille klart mellom ytelser som tilstås bruker og ytelser som tilstås omsorgsyter
• Klargjøre og drøfte personkretsen ved dagens ytelser og mulige framtidige endringer i personkrets. Utvalget skal i den forbindelse skille mellom dem som reelt taper lønnsinntekt og dem som opprettholder lønn/ pensjonsinntekt.
• Vurdere om det bør gjelde særlige regler ved pleie og omsorg for barn inntil 18 år, jf. f. eks. pleiepenger og hjelpestønadsordningen i folketrygden.
• Vurdere overgangsordninger for; overgang barn-voksen, ved tjenestemottakers død og når kommunen overtar omsorgsoppgaver.
•  Utrede og beskrive økonomiske og administrative konsekvenser ved hvert av forslagene som presenteres. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk innenfor sektoren.

Sentrale hensyn
Både dagens omsorgslønnsordning og de forslagene utvalget presenteres skal vurderes ut fra følgende hensyn:

• Kommunalt sørge-for-ansvar for nødvendige omsorgstjenester skal opprettholdes
• Vanlig familieomsorg skal fortsatt være et privat ansvar, dvs. oppgaver som utfyller lovregulerte offentlige tjenester
• Rettssikkerhet for den som har hjelpebehovet
• Stimulering både av uformell omsorgsinnsats og deltakelse på arbeidsmarkedet 
• Forsvarlig og god ivaretakelse av behov
• Brukerstyring/brukermedvirkning
• Lik oppgavefordeling mellom kvinner og menn.
• Godt arbeidsmiljø for de som utfører omfattende omsorgsoppgaver (særlig når det gjelder hjelpemidler, veiledning, fritid, forutsigbar oppgavefordeling)
• Likebehandling både mellom omsorgsmottakere og mellom omsorgsytere
• Særlige forhold knyttet til situasjonen for innbyggere med innvandrerbakgrunn
• Sikre kontrollsystem(er)

Administrative og økonomiske konsekvenser
Utvalget skal utrede forslagenes økonomiske, administrative og eventuelle andre vesentlige konsekvenser på kort og lang sikt, og peke på eventuelle ytterligere utredningsbehov. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk innenfor sektoren, jf. utredningsinstruksen.

Prosedyrer og tidsfrister
Utvalget forutsettes å knytte til seg referansegrupper eller på annen måte sikre at berørte parter, som bruker- og pårørendes organisasjoner, forskningsmiljø,
KS,  Arbeids- og velferdsforvaltningen samt relevante fagorganisasjoner, får komme med innspill til utvalgets arbeid. Slike innspill skal kunne spores i utredningen.

Utvalget skal selv vurdere i hvilken grad det ønsker å trekke inn annen ekstern ekspertise i tillegg, for eksempel i form av utredninger og seminarer.

Det forutsettes at utvalget forholder seg til internasjonale avtaler og konvensjoner som Norge er forpliktet å følge.

Helse- og omsorgsdepartementet vil stille et sekretariat til disposisjon og med deltakelse fra Arbeidsdepartementet. Gjennom sekretariatet vil utvalget kunne trekke på øvrig kompetanse i departementene. Departementene vil også i nødvendig utstrekning bidra med å skaffe utvalget kvalifisert bistand til å foreta nødvendige vurderinger av konsekvensene av de forslagene som fremmes.

Utvalget skal levere sin innstilling i form av en NOU innen 1.06.2011.