Bedre styring av sykehusene, endringer i helseforetaksloven

Blant annet foreslås det å lovfeste åpne styremøter og lovfeste at styret i alle de regionale helseforetakene skal ha en revisjonskomite som skal styrke kontrollen av helseforetakene. Det foreslås også organisatoriske løsninger som bedre kan ivareta de nasjonale helsepolitiske målene. Det er også ønskelig at loven synliggjør på en bedre måte de styringsvirkemidlene som jeg har og som jeg bruker overfor de regionalt helseforetakene, sier helseminisiteren.

I tillegg foreslås en del utvidelser av de organisatoriske valgmulighetene innenfor modellen. For eksempel foreslås det å åpne for at regionale helseforetak som eier virksomhet som yter spesialisthelsetjeneste sammen, alternativt skal kunne organisere denne virksomheten som helseforetak i stedet for som ansvarlig selskap, slik de må i dag. Et annet eksempel er en ny bestemmelse om ledelse av foretaksmøte.

Ved årsskiftet er det ti år siden staten overtok eierskapet til sykehusene fra fylkeskommunene og organiserte sykehusene og den øvrige spesialisthelsetjenesten som helseforetak. Overtakelsen av eierskapet og ansvaret skjedde ved Stortingets vedtakelse av helseforetaksloven. Etter ti år er tiden inne til å gjøre en del endringer i loven basert på de erfaringene vi har høstet, sier helseministeren. Dessuten er det et mål å øke helseforetaksmodellens legitimitet ved å forankre den bedre i helseforetaksloven.

De regionalt helseforetakene skal sørge for nødvendig spesialisthelsetjeneste i hver sin helseregion. Samtidig er det et mål for den nasjonale helsepolitikken at innbyggerne skal få tilstrekkelige og likeverdige helsetjenester uansett bosted. Dette krever samarbeid og samhandling mellom de regionale helseforetakene. For å styrke den nasjonale helsepolitikken og understøtte samhandlingen på tvers av helseregionene, foreslår vi å åpne for at de regionale helseforetakene kan eie helseforetak sammen. Slike helseforetak med nasjonale oppgaver som formål, kan i enda større grad være fokusert på likhet for hele landets pasienter.

I de ti årene med helseforetaksmodellen er det foretatt større og mindre endringer i organiseringen av spesialisthelsetjenesten og innenfor de ulike fagområdene uten at det har vært nødvendig med lovendringer. Det er gjennomført omfattende endringer i oppgave- og funksjonsfordelingen mellom sykehusene i samsvar med intensjonene i reformen. Videre er det gjennomført store effektiviserings- og omstillingstiltak i sektoren, tjenestetilbudet er utviklet og styrket på en rekke områder.

Investeringsnivået er mer enn doblet siden fylkeskommunene eide sykehusene, samtidig som det er etablert respekt for krav om langsiktig økonomisk bærekraft også for investeringer. Det er gjennomført betydelige forbedringer med hensyn til internkontroll og risikostyring. Det er også gjennomført betydelig oppgradering og samordning innenfor IKT, og det er gjennomført flere store reformer som omstrukturering av det psykiske helsevernet, rusreformen og overtakelse av ansvaret for pasientreiser.

Spesialisthelsetjenesten er således bedre rustet til å følge med på den rivende medisinske utviklingen med bedret overlevelse for store pasientgrupper. Nå lever nesten to tredjedeler av pasientene mer enn fem år etter en kreftdiagnose, mens det for to tiår siden var under halvparten. Antallet som dør av hjerte- og karsykdommer er redusert med over en tredel i samme perioden. Det er en kraftig økning i antall pasienter som behandles. At det er større grad av kontroll over økonomien gir rom for nye satsinger innenfor blant annet kvalitet, pasientsikkerhet og overfor sårbare grupper som kronikere, rusavhengige og psykisk syke. Resultatene taler for fortsatt statlig eierskap og en videreføring av de sentrale elementene i foretaksmodellen.

Forslagene til lovendringer er basert på erfaringer med helseforetaksmodellen i praksis. Det er blitt foretatt noen endringer i modellen uten at det har vært nødvendig med lovendringer, for eksempel krav om åpne styremøter. Det foreslås at disse endringene blir tatt inn i loven slik at loven selv kan gi et mer helhetlig bilde av helseforetaksmodellen.

Det foreslås ingen større, prinsipielle endringer i tilknytningsformen eller i styringssystemet for spesialisthelsetjenesten nå. På to områder er det behov for bedre faktagrunnlag før det foretas en nærmere vurdering av om det bør foretas mer omfattende endringer av modellen. Det er foretatt utlysning av oppdrag om ”Kartlegging av de regionale helseforetakenes oppgaver og ressursbruk” og ”Evaluering av rolle og funksjon for styrene for de regionale helseforetakene og helseforetakene”. Det var frist for å komme med tilbud 1. desember 2011. Det forventes at arbeidet ferdigstilles før sommeren 2012.

 

Følg oss på Facebook       Følg oss på Twitter