Feil om ”helsebyråkrater”

De siste dagene har det vært en del oppslag om at det er 17000 helsebyråkrater. Dette er feil. - Det store flertallet av disse 17000 utgjøres imidlertid av helt nødvendig støttepersonell, som ikke kan kalles byråkrater. Dette dreier blant annet om resepsjonister, IKT- ansatte og personell på nødmeldesentraler, sier statssekretær Robin Kåss i Helse- og omsorgsdepartementet. 

Kåss er uenig i påstandene om at støttepersonell stjeler ressurser fra helse-Norge og ikke bidrar til å behandle pasienter.
– Det er viktig at noen tar telefonen, sørget for at IKT fungerer og at innkjøp blir foretatt. Hvis vi reduserer støttepersonellet vil det blant annet medføre at leger vil jobbe mindre effektivt, og at ventetidene vil øke. Nå har vi klart å snu trenden og fått ventetiden ned. Det er viktig at denne utviklingen fortsetter, sier Robin Kåss.
Han viser også til at Helseforetakene er en stor arbeidsgiver i norsk sammenheng.
– Når helseforetakene samlet disponerer over 100 milliarder kroner i året og har omlag 110-120 000 ansatte, må man ha kompetente ansatte til å ivareta disse verdiene.

Norge hadde i 2008 høyest legedekning per innbygger av de nordiske landene, og er blant OECD-land med høyest legedekning. Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.
– Samtidig har antall leger ved norske sykehus økt med hele 30 prosent fra 2002 til 2009, det viser at vi er på rett vei, sier statssekretær Kåss. 

Riktig utvikling
Tall fra Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten viser at det i 2009 var til sammen 12 150 leger og 3 100 psykologer i spesialisthelsetjenesten (sykehusene), når man inkluderer private institusjoner med driftsavtale. Den samlede veksten i antall ansatte i helseforetakene har vært på 11,7 prosent fra 2002 til 2009, hvorav 
-antall ansatte som arbeider med pasientrettet arbeid har vært økt med 14,2  prosent, antall leger har økt med 30 prosent.
-antall ansatte innen administrasjon/kontor/service/teknikk og drift har økt med 4,6 prosent, og sett i forhold til antall ansatte har denne andelen vært stabil (svakt nedadgående).
– Det er altså en større økning i antall ansatte i pasientrettet arbeid. Samtidig ser vi at andre land som Danmark og Finland behandler flere pasienter pr. lege. Det kan tilsi at vi burde se på om andre personellgrupper burde utføre oppgaver som legene gjør i dag, for eksempel sykepleiere, men også administrativt personell, sier Kåss.

Kraftig vekst i behandlingskapasiteten
Det har vært en betydelig vekst i behandlingskapasiteten siden staten overtok eierskapet av sykehusene. I perioden fra 2002 til 2009 økte antall dag- og døgnopphold i somatiske sykehus med ca 26 prosent (ca 300 000 opphold) og antall polikliniske konsultasjoner er tilsvarende økt med ca 30 prosent (over 900 000 konsultasjoner). Veksten innen psykisk helsevern og rusbehandling har prosentvis vært enda større.

 

Følg oss på Facebook       Følg oss på Twitter