Allmennmedisinsk forskning og fagutvikling
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 27.02.2014
Kunnskapsgrunnlaget i kommunale helse – og omsorgstjenester, herunder praktisk utøvende allmennmedisin har stor betydning for kvaliteten på allmennlegetjenestene til befolkningen. Endringer i sykdomsbildet i befolkningen og endring i den kommunale helse- og omsorgstjenestens oppgaver, blant annet som følge av samhandlingsreformen, har medført behov for ny og forskningsbasert kunnskap.
Den demografiske sammensetningen av befolkningen er i endring. Forventet levealder blir stadig høyere, og med høyere levealder følger flere og mer sammensatte lidelser og forekomsten av demens øker. Store grupper med ikke-smittsomme kroniske sykdommer som lungesykdommer (KOLS), hjerte- og karsykdommer og diabetes, samt kreft, problemstillinger relatert til psykisk helse og rus og muskel og skjelettlidelser krever ny tekning både i relasjon til behandling og forebygging. Kroniske sykdommer er i dag det store folkehelseproblemet, og har sammenheng med økt levealder.
For at leger i kommunale helse- og omsorgstjenester skal kunne være mest mulig oppdatert og deres kunnskap forskningsbasert, er det nødvendig med praksisnær, deriblant klinisk, allmennmedisinsk forskning. Forskning er en nødvendig forutsetning for å forbedre legenes praksis og gjennom dette gjøre en bedre jobb for pasientene. Et sentralt mål er å styrke klinikerens handlingsgrunnlag til i størst mulig grad å være basert på dokumentert viten.
Forskning på et uselektert pasientgrunnlag i førstelinjetjenesten innebærer behov for en bred, samfunnsrelatert forståelse i tillegg til ren medisinsk forskning. Menneskets helse- eller sykdomstilstand kan ofte ikke betraktes atskilt fra livsvilkår og den sosiale kontekst man inngår i. Det er derfor behov for forskningsmiljøer med bred metodisk kompetanse i tilknytning til det allmennmedisinske praksisfeltet.
Det ble opprettet fire allmennmedisinske forskningsenheter (AFE) med tilknytning til de medisinske fakultetene høsten 2006. Et felles plandokument danner grunnlag for samarbeid mellom enhetene om forskningsprosjekter. Noen av forskningsenhetene har etablert samarbeid med andre faggrupper (blant annet sykepleievitenskap og odontologi), og AFE Oslo har inngått avtale med Oslo kommune om FoU-samarbeid. I løpet av 2013 starter utredning av et forskningsnettverk i allmennpraksis knyttet til AFE i Oslo og Bergen. Forskningsprosjektene ved de fire AFE omfatter et bredt spekter av problemstillinger innenfor svært mange dagsaktuelle temaer. De fire AFE ble i 2012 innvilget midler fra Norges Forskningsråd til et 8-årig prosjekt for å etablere Nasjonal forskerskole i allmennmedisin.