Kommunalt rusarbeid

Kommunene har et omfattende ansvar for tjenester til personer med rusproblemer og rusbrukslidelser. Ansvaret følger av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven).

Kommunenes ansvar følger av helse- og omsorgstjenesteloven (lenke til Lovdata) og kommunene har også ansvar for tjenester som målgruppen har behov for etter lov om sosiale tjenester i NAV (lenke til Lovdata) mv.

Organisering av tjenestene

Kommunene kan organisere sine tjenester slik de finner det formålstjenlig og det er derfor variasjoner i organisering av rusarbeidet i kommunene. Oppgavene kan være lagt til ulike enheter, som det lokale NAV-kontoret, som en del av eller samorganisert med kommunens psykiske helsetjeneste. Fastlege og hjemmetjenesten er også viktige aktører i kommunalt rusarbeid.

Fastlege og sosialtjeneste henviser til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (lenke til Helsedirektoratet).

Kommunen har sentrale oppgaver i arbeidet med individuell plan (IP) og skal ha rutiner og prosedyrer for samhandling med spesialisthelsetjenesten om oppfølging under og etter opphold i behandlingsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten. Sammen med andre velferdstjenester har den kommunale helse- og omsorgstjenesten medansvar for å bidra til tilbakeføring til samfunnet for innsatte i fengsel, som ofte kan ha rusmiddelproblemer.

Rådgivende enhet for russaker

Det er fra 1. juli 2022 tillagt kommunene plikt til å ha en funksjon kalt «Rådgivende enhet for russaker» (PDF), som skal ta imot personer som ilegges oppmøteplikt for enheten som vilkår ved betinget påtaleunnlatelse i saker om bruk og besittelse av narkotika til egen bruk.

Enheten skal gi tilpasset råd- og veiledning til brukere som er ilagt oppmøteplikt om risiko ved bruk av narkotika og skal, ved samtykke, gi tilbud om kartlegging av tjenestebehov og sikre tilbud om videre hjelp og bistand.

Tjenestetilbudet

Kommunene skal tilby de samme helse- og omsorgstjenester og sosial tjenester til personer med rusproblemer som alle andre innbyggere i kommunen. Tjenestetilbudet kan omfatte råd og veiledning, utredning og behandling og psykososial oppfølging, herunder, sosial- og arbeidsrettet rehabilitering og plass i institusjon ved behov.

Mange kommuner har også oppsøkende team og skadereduserende tiltak som lavterskel helsetilbud og utdeling av brukerutstyr mv. Kommunene kan også opprette brukerrom (f.eks. sprøyterom) i henhold til brukerromsloven.

Kommunalt rusarbeid må ta hensyn til at det kan være store variasjoner i den enkeltes rusmiddelproblemer og mestrings- og funksjonsnivå. Noen ruser seg i perioder, andre har langvarige rusbrukslidelser og kan ha omfattende psykiske og somatiske plager, samt sosiale vansker, og ha behov for bredt sammensatte tjenester.

Utviklingstiltak

Hovedtyngden av tjenestene til personer med rusmiddelproblemer inngår i de ordinære kommunale tjenestene og finansieres gjennom rammefinansieringen av kommunene.

For å stimulere kommunene til tjenesteutvikling og ta i bruk kunnskapsbasert metodikk og utprøving av samhandlingsmodeller i samarbeid med spesialisthelsetjenesten mv. finnes statlige tilskuddsordning til rusmiddeltiltak i kommunene.

Samarbeid med frivillig og ideell sektor

Frivillige og ideelle organisasjoner utfører et betydelig arbeid for pasient- og brukergruppen, som institusjonstilbud utenfor spesialisthelsetjenesten, møtesteder, arbeids- og kvalifiseringstiltak og nettverksarbeid mv.  

Det finnes statlige tilskuddordninger for frivillig og ideell sektors aktivitet på rusfeltet (lenke til Helsedirektoratet), og kommunene bør søke samarbeid med frivillige og ideelle virksomheter.

Brukermedvirkning

Brukere har en lovfestet rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren i undersøkelser, tjenestetilbud og tilgjengelige behandlingsvalg.

Kommunen skal også sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter. Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste.

Det gis statlig støtte til bruker- og pårørendearbeid (lenke til Helsedirektoratet), selvhjelps- og interessegrupper for å styrke brukermedvirkning på rusfeltet.

Regionale kompetansesentre på rusfeltet

De sju regionale kompetansesentrene på rusfeltet (Korus) (lenke til korus.no) skal bidra til å styrke kunnskapen og kompetansen på rusfeltet og har et særlig ansvar for kompetansehevendetiltak i kommunene.

Sentrene har også viktige oppgaver i arbeidet med å styrke kommunenes systematiske arbeid med folkehelse og rusmiddelforebygging gjennom formidling og implementering av forsknings- og/eller kunnskapsbaserte strategier og tiltak.

Relevante dokumenter

Aktuelt regelverk