Helseberedskap
Formålet med beredskapen er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. Helseberedskap omfatter:
- Primærhelse- og sosialtjenestene
- Spesialisthelsetjenestene
- Smittevern
- Næringsmidler og drikkevann
- Atomberedskap og biologiske og kjemiske hendelser
- Krisepsykiatri, forsyningstjenester og personell
- Sivilt-militært og internasjonalt samarbeid
Det er etablert et helhetlig konsept for krisehåndtering på strategisk nivå. Konseptet tar utgangspunkt i gjeldende prinsipper for krisehåndtering (ansvar-, nærhet- og likhetsprinsippet), og supplerer etablerte beredskapsordninger innenfor departementenes ansvarsområder.
I henhold til gjeldende retningslinjer for sentral krisehåndtering, skal det departement som er mest berørt av en krise ha et hovedansvar for å ivareta nødvendig samordning.
Kommunene, de regionale helseforetakene og helseforetakene har etter lov om helsemessig og sosial beredskap plikt til å utarbeide beredskapsplaner for de tjenestene de har ansvar for. Planplikten gjelder kriser og katastrofer i fred og krig.
Helseberedskapsrådet er et hovedvirkemiddel for å bidra til et velfungerende sivilt-militært samarbeid på helseberedskapsområdet.
Lenker til aktører på nasjonalt nivå som har ansvar på beredskapsområdet
Mer om Norges samarbeid med Norden, EU, WHO og andre internasjonale aktører på beredskapsområdet.
Utdanningsinstitusjoner som gir formell kompetanse innen beredskapsfeltet
[27.12.2011]
Deler av landet har vært utsatt for det kraftigste uværet på lang tid. Helse- og omsorgsdepartementet har iverksatt rutinemessig rapportering via Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene for å følge de ekstra utfordringer uværet medfører for helsetjenesten.
Les flere nyheter om helseberedskap
