Verdens helseorganisasjon

WHOs mandat er nedfelt i organisasjonens konstitusjon (ekstern lenke):

• WHO arbeider for at alle folk skal ha den beste helsetilstanden som er mulig å oppnå (artikkel 1).
• Helse er definert som en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lidelser (forordet).

WHOs ulike ansvarsområder

WHO er verdens ledende globale helseorganisasjon (ekstern lenke). Den utsteder normer og standarder på helseområdet, er en global møteplass for utforming av politiske svar på felles helseutfordringer, og er en faglig støttespiller for nasjonale myndigheter, særlig i de fattigste landene.

Virksomheten berører også flere tilgrensende politikk- og fagområder, som utenriks- og utviklingspolitikk, sosialpolitikk, barne- og familiepolitikk, klima- og miljøpolitikk og ulike former for næringspolitikk (som for eksempel næringsmidler og legemidler). Helse- og omsorgsministeren eller ministerens stedfortredere representerer Norge i WHOs styrende organer.

Organisasjonen har 195 medlemsland. Helseministrene møtes i Verdens helseforsamling (WHA), WHOs øverste beslutningsorgan, i mai hvert år. 34 land er representert i WHOs styre. Hovedkvarteret ligger i Genève. Generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus fra Etiopia tiltrådte i 2017.

Europeisk kontor i København

WHO har også et regionalt nivå, som administreres av regionalkontorene. Det europeiske kontoret (ekstern lenke) ligger i København og har siden 2020 være ledet av regionaldirektør Hans Kluge fra Belgia. Regionkontoret bidrar til implemementering av globale initiativer på regionalt og nasjonalt nivå og etablerer egne initiativer for å håndtere regionale utfordringer.

Regionens land møtes i regionalkomiteen, som er øverste regionale beslutningsorgan. Norge er medlem av Den stående komiteen for regionalkomiteen (regionens styre), fra 2021-2023. WHO har også en rekke landkontorer som holder dialog med nasjonale myndigheter og tilbyr faglig støtte. Norge har ikke et slikt kontor.

Som FNs særorganisasjon for helse er WHO en del av FN-systemet, og en rekke sider av WHOs virkemåte reflekterer denne tilhørigheten. Det gjelder både administrative, finansielle, personellmessige og faglige spørsmål. FNs generalforsamling og ECOSOC (FNs økonomiske og sosiale råd), samt FN-toppmøter på regjeringssjefsnivå, legger policyføringer for hele FN-systemet. Dette inkluderer WHO og er særlig knyttet til WHOs utviklingsrettede arbeid.

Sammensetning av ekspertutvalg og fagkomiteer

WHO har knyttet til seg nettverk av faginstitusjoner og fagfolk på en rekke viktige fagområder, og benytter ulike typer fagkomiteer og ekspertutvalg i forberedelsene av saker som skal behandles i de styrende organer.

Flere norske departementer, etater, fagmiljøer og frivillige organisasjoner er engasjert i WHOs virksomhet på ulike måter. Det er et bærende prinsipp og viktig for WHO og andre særorganisasjoners autoritet som kunnskapsorganisasjoner at sekretariatet har ansvar for å sette sammen ekspertpaneler og liknende, slik at de samler den fremste kunnskap på området.

Eksperter fra nasjonale administrasjoner deltar i personlig kapasitet i slike sammenhenger. I komiteer og grupper nedsatt av de styrende organer utpeker regjeringene deltakerne.

Norske bidrag til WHO

Norge er blant de største giverlandene av frivillige tilleggsbidrag til WHO. De norske bidragene til WHO finansieres i hovedsak over bistandsbudsjettet.

Norge har opp gjennom tiden hatt fremtredende personer i sentrale posisjoner i WHOs sekretariat og styrende organer, blant annet var Gro Harlem Brundtland generaldirektør i perioden 1998-2003. Statsminister Jonas Gahr Støre var Brundtlands stabssjef.

Norges landside på WHOs nettside (ekstern lenke)

Helse- og omsorgsdepartementet følger også arbeidet i andre FN-organisasjoner, som FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa (UNECE).