Regjeringen har i dag vedtatt å sette i kraft de nødvendige lovendringene for at Luganokonvensjonen 2007 om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker skal gjelde som norsk lov.
- Jeg er glad for at dette oppdaterte regelverket nå skal settes i kraft fra nyttår, sier justisminister Knut Storberget.

Om konvensjonen. Luganokonvensjonene gir regler om hvor en sak med tilknytning til en annen stat skal anlegges, samt legger til rette for at en dom avsagt i én konvensjonsstat kan fullbyrdes i en annen konvensjonsstat.

I en tvist som har tilknytning til flere stater, vil konvensjonen således peke ut hvilken stats eller hvilke staters domstoler som er rett adressat for stevningen. Har for eksempel en dansk bilselger solgt en bil til en forbruker i Norge etter forutgående markedsføring i Norge, eksempelvis ved annonsering på internett, følger det av konvensjonen at et eventuelt søksmål mot bilselgeren kan anlegges i Norge. Den norske dommen kan deretter fullbyrdes i Danmark.

Ikrafttredelse fra nyttår. Luganokonvensjonen 2007 trer i kraft 1. januar 2010 med virkning for EU, Danmark og Norge. Med virkning fra samme tidspunkt trer de nødvendige lovendringene i kraft.

I forhold til Sveits og Island skal Luganokonvensjonen 1988 fortsatt gjelde inntil videre. Siden lovvedtaket opphever Luganoloven 1993 som gjennomfører Luganokonvensjonen 1988 i norsk rett, er dette søkt kompensert ved bestemmelser i en overgangsforskrift. Forskriften er også vedtatt i statsråd i dag og trer i kraft samtidig med lovendringene.

Luganokonvensjonen 2007 utgjør et viktig supplement til de materielle rettighetene og pliktene som følger av EØS-avtalen. Konvensjonspartene i Luganokonvensjonen 2007 er EU, Norge, Danmark, Island og Sveits. Dermed gjelder konvensjonen i hele EØS-området (unntatt Liechtenstein). Den er likevel foreløpig bare ratifisert av Norge, EU og Danmark.