Har fulgt opp voldtektstiltak

Vi gjør imidlertid oppmerksom på at tiltakene i utredningen er forslag fra et offentlig oppnevnt utvalg, avgitt til Justisdepartementet. Utvalget har gjort et viktig utredningsarbeid som gir et godt grunnlag for regjeringen for å iverksette tiltak. Det må imidlertid foretas en konkret vurdering av hvert enkelt tiltak om hvordan det best kan iverksettes, og om det ved videre utredning viser seg at man må gjøre noen tilpasninger slik at tiltaket ikke er 100 prosent identisk med utvalgets forslag.

SEPOL

Forslaget er fulgt opp ved at vi har etablert en etterforskningsgruppe ved Kripos, som skal arbeide mot seksualisert vold. Åtte stillinger var på plass i 2010 og ytterligere fire stillinger besettes i løpet av 2011. I tillegg har Regjeringen i budsjettet for 2012 foreslått fire nye stillinger slik at det totalt vil bli 16 stillinger knyttet til etterforskningsgruppen.

Utvalgets forslag om SEPOL ble utredet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Politidirektoratet, riksadvokaten, det nasjonale statsadvokatembete, Politihøgskolen og Telemark og Asker og Bærum politidistrikt. Arbeidsgruppens rapport ble lagt frem for departementet i en rapport datert 28. august 2009.

Rådgivning

Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) er et gratis lavterskeltilbud til personer som har opplevd kriminalitet. Tilbudet er åpent for alle, og omfatter blant annet støttesamtaler, råd og veiledning. Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre finnes i dag i 14 byer med god geografisk spredning. Rådgiverne har bred yrkes- og erfaringsbakgrunn.

Rådgivningskontorene tilbyr også støtte til den som skal være vitne, og tilbyr bistand før, under og etter rettssaken. Dette gjøres på forskjellige måter, alt etter hva den enkelte ønsker. Denne ordningen vil kunne være av særlig betydning for den som har vært utsatt for en grov integritetskrenkelse, som en voldtekt.

Politi-team

Forslaget er fulgt opp med ordningen med familievoldskoordinatorer. Fra 2008 er alle politidistriktene pålagt en minstestandard familievoldskoordinatorfunksjonen skal være en 100 prosent stilling og i tillegg omfatte seksuelle overgrep. I de største politidistriktene skal det etableres egne team.

Det er igangsatt en omfattende evaluering av politiets arbeid med vold i nære relasjoner som vil gi innspill til hvordan vi kan styrke innsatsen ytterligere. Ordningen med familievoldskoordinatorer og team inngår som en sentral del av evalueringen. Evalueringsrapporten vil foreligge i juni 2012.

Økt kompetanse

Når det gjelder rettsapparatets behandling av voldtektssaker, er det gjort mye for å heve kompetansen og kvaliteten blant annet gjennom påtalemessige direktiver fra riksadvokaten og fagseminar. KRIPOS har også utarbeidet en nasjonalt tilgjengelig veileder om etterforskning i voldtektssaker. Veilederen ble ferdigstilt i juli 2010 og gir brukeren et godt utgangspunkt for å kunne gjennomføre de nødvendige etterforskingsskritt.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) har fra 2008 hatt ansvar for kompetansehevingstiltak for overgrepsmottakene. Senteret gjennomfører regionale grunnkurs i hele landet pluss videregående og spesialiserte kurs, blant annet om vold i nære relasjoner. Legevaktsenteret har gjennomført regionale grunnkurs blant annet i behandling av akutte fysiske skader, sporsikring, behandling av akutte psykiske skader, minimalisere fysiske og psykiske og sosiale følger av overgrepet, kunnskap om hjelpetiltak i nærmiljøet mv. Det er også utarbeidet brosjyremateriell på flere språk.

Gratis helsehjelp

Regjeringen innførte fra 1.1.2010 fritak for egenandel hos lege ved overgrepsmottak for personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep. Egenandelsfritaket gjelder personer som søker akutt hjelp etter å ha vært utsatt for vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep, uavhengig av om hjelpen søkes ved et overgrepsmottak, ved vanlig legevakt eller hos fastlege.

Psyksisk oppfølging

Forslaget er ikke vurdert av Helse- og omsorgsdepartementet

Dekning av kostnader i utlandet

Forslaget er ikke fulgt opp. Rettshjelpsordningen åpner imidlertid unntaksvis for å dekke helt nødvendig advokatbistand til saker for forvaltningen eller domstoler i utlandet dersom særlige grunner taler for det, og søker ikke selv kan betale for bistanden. Slik bistand er forbeholdt svært alvorlige saker, som for eksempel voldtekt og vil alltid forutsette at behovet for et minimum av juridisk bistand ikke dekkes av myndigheten i det aktuelle landet. I slike saker kan en også få dekket egne utgifter, så som reiseutgifter eller sakkyndig bistand.

Opptak

Politiforklaringer med lyd- og bildeopptak har en rekke fordeler og skal brukes mer, jfr. Riksadvokatens retningslinjer av 24. april 2007. Slike avhør gir blant annet sikkerhet for at alt som forklares kommer med og at belastende avhør kan gjennomføres raskere. En viktig fordel er også at andre kan danne seg et bedre inntrykk av omstendighetene ved forklaringer, for eksempel hvordan et volds- eller voldtektsoffer fremsto på anmeldelsestidspunktet. Alle politidistrikt skal derfor ha tekniske muligheter til å foreta politiavhør med opptak av lyd- og bilde.

Alle politidistrikt har mottatt utstyr som gjør det mulig å foreta politiavhør med lyd- og billedopptak. Så langt er det ikke etablert egne avhørsrom på overgrepsmottakene.

Forskning

Det gjennomføres nå fire studier om henholdsvis forekomst av voldtekt og kjennetegn ved voldtektsmenn. Forekomststudien er lagt inn som del av den større omfangsundersøkelsen om vold i nære relasjoner som skal gjennomføres av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i løpet 2011/2012. De øvrige studiene gjennomføres i samarbeid mellom de regionale kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri helseregion sør øst, vest og midt og NTNU.

En ny nettportal

Slik informasjon fås på legevaktens nettside, for eksempel ved å søke på ordet «voldtekt» se for eksempel: http://www.bydel-gamle-oslo.oslo.kommune.no/helse/article4714-2019.html

Samtaler

Bruk av tilrettelagte samtaler, såkalt «restorative justice», i alvorlige volds- og voldtektssaker har vært omdiskutert. I regi av Konfliktrådet i Sør-Trøndelag er det imidlertid gjennomført et prosjekt med tilrettelagt dialog i saker om vold i nære relasjoner (herunder voldtekt i nær relasjon). Prosjektet er evaluert og videreføres i 2012. Det er også gjennomført to andre prosjekter i regi av henholdsvis Konfliktrådet i Oslo og Akershus, Asker og Bærum politidistrikt og konfliktrådet i Østfold.

Skoler

Det er bare i grunnskolen man har pålagte/definerte krav til seksualundervisning og til hva slags mål undervisningen skal oppfylle. Det er utarbeidet et ressurshefte til hjelp i undervisningen i grunnskolen, men det understrekes at det er opp til den enkelte lærer å ta i bruk dette heftet. Heftet, ”Seksualitet og kjønn. Et ressurshefte for lærere i grunnskolen”, som ble revidert våren/sommeren 2011, er spesielt tenkt å fungere som en faglig ressurs når lærere tar opp temaer knyttet til seksuell trakassering og kjønnsrelatert mobbing. Også seksuelle overgrep og vold er omtalt flere steder i ressursheftet – og et eget kapittel har tittelen ”Seksuelle overgrep”.

Det er ikke stipulert et obligatorisk timetall for seksualundervisningen i grunnskolen. Timetallet er gitt per fag, og seksualundervisningen inngår i dette timetallet.

Det finnes ingen kompetansemål som berører seksualitet i læreplanene for videregående skole, men den generelle delen av læreplanen har formuleringer som åpner for temaet. I noen obligatoriske fag - norsk, samfunnsfag og naturfag - som er felles for alle i videregående opplæring, vil det kunne være naturlig å trekke inn temaer knyttet til seksualitet i disse fagene (jfr. generell del av læreplanverket).

Det er imidlertid fritt opp til den enkelte lærer å integrere undervisning om seksualitet i de ulike fagplanene i videregående opplæring.

I den kommende Handlingsplan for kjønnslikestilling 2014 er det et tiltak i samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: Kurs om grensesetting: utvikling av kurs om grensesetting, kjønn, kropp og seksualitet for jenter og gutter i videregående skole.

Som ledd i det forebyggende arbeidet rettet mot nyankomne innvandrere legges det til rette for kunnskapsbasert dialog om tema likestilling og kvinner.