Status for oppfølgingen av 22. juli-kommisjonens 31 anbefalinger

1. Kommisjonens viktigste anbefaling er at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk arbeider med å styrke sine egne og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til

• risikoerkjennelse,
• gjennomføringsevne,
• samhandling,
• IKT-utnyttelse, og
• resultatorientert lederskap.

Samfunnssikkerhet og beredskap vies større ledelsesoppmerksomhet i departementene og i underliggende virksomheter enn tidligere. Temaet tas oftere opp på ledermøter, avdelingsmøter og i møter med underliggende etater. Arbeidet med å styrke ledelse, holdninger og kultur, krever kontinuerlig arbeidsinnsats og oppmerksomhet. Derfor vil regjeringen blant annet videreutvikle ledelse i staten, fra topplederkonferanser med samfunnssikkerhet og beredskap på dagsorden til utdanningsprogram i kriseledelse og samvirke på skadested for personell i førstelinjen.

2. Både Regjeringens sikkerhetsutvalg og Kriserådet bør ha jevnlige møter for å orientere seg om utviklingen i det samlede trussel- og risikobildet og sikre god samhandling og respons i lys av utfordringene som avtegner seg. Lederne for PST, E-tjenesten, NSM og DSB, samt forsvarssjefen, politidirektøren og politimesteren i Oslo bør delta.
Krisesrådets rolle er tydeliggjort. Det har nå en rolle mellom krisene og møtes regelmessig blant annet for å trekke lærdom av erfaringer fra både øvelser og hendelser. Det er også jevnlige møter på regjeringsnivå med relevante aktører der spørsmål som gjelder samfunnssikkerhet og beredskap drøftes særskilt. For å bidra til at hele regjeringen som kollegium har tilstrekkelig erkjennelse av aktuelle beredskapsmessige utfordringer og for å sikre at hver enkelt statsråd gir nødvendige tiltak prioritet, ble det sommeren 2012 innført en ordning hvor regjeringen med jevne mellomrom holder møter for å drøfte spørsmål som gjelder samfunnssikkerhet og beredskap særskilt. På disse møtene kan også sentralt embetsverk og etatssjefer inviteres til å delta.

3. Et moderne planverk som identifiserer og knytter sammen samfunnets tiltak ved terrortrusler og eventuelle framtidige terrorhandlinger, må etableres. Dette kan gjøres ved å revidere Sivilt beredskapssystem eller ved å erstatte det.
En overordnet strategi for å forebygge og håndtere terrorangrep er lagt frem i stortingsmeldingen om terrorberedskap. Det utarbeides en overordnet nasjonal instruks som tydeliggjør roller og ansvar og gir oversikt over helheten i nasjonale beredskapssystemer og andre relevante planverk. Det pågår revisjon av sivilt beredskapssystem (SBS) og beredskapssystem for forsvarssektoren (BFF) der blant annet gjennomgang og oppdatering av deler med særlig relevans for terrorberedskapen vektlegges.

4. Ved eventuelle framtidige angrep og alvorlige trusler må planverk benyttes på alle nivåer. Bruk av planverk må øves jevnlig, både nasjonalt og lokalt. Realistiske redningsaksjoner og håndtering av evakuerte og pårørende bør inngå i øvelsene.
Flere store øvelser er gjennomført med deltagelse fra politiet, Forsvaret og departementene. Øvelsene evalueres og læringspunkter følges opp, slik at manglene som er avdekket, faktisk blir omsatt i nødvendige endringer. Regjeringen vektlegger også øvelse av regjeringen og Kriserådet. Forsvarssektoren gjennomfører jevnlig øvelser der sivilt-militært samarbeid blir øvd, herunder gjennomfører Heimevernet en rekke øvelser som involverer politiet og andre sivile myndigheter.

5. Det må etableres gradert samband og rutiner for rask informasjonsflyt til, fra og mellom departementene og deres underliggende etater, også under kriser.
En ny høygradert kommunikasjonsløsning i departementene er under etablering. Fylkesmennene får også den samme nye, graderte løsningen som sikrer at de kan ivareta sitt ansvar for krisehåndtering. Det er bevilget 12 millioner kroner for dette formålet i år. Det etableres videre en lavgradert kommunikasjonsløsning for departementene.

6. Sikkerhetslovens bestemmelser som pålegger tiltak for objektsikring, må gjennomføres på en offensiv måte. NSM må føre tilsyn med objektsikring. Det bør utarbeides en nasjonal objektsikringsplan der oppgavene dimensjoneres og fordeles mellom politi, Forsvaret og objekteier. Det må gis anledning til å gjennomføre realistiske øvelser på de utvalgte objektene.
De fleste departementer har nå utpekt og innrapportert skjermingsverdige objekter i sin sektor i henhold til sikkerhetsloven.  NSM viderefører dialogen med departementer og virksomheter som omfattes av objektsikkerhetsregelverket, og gir råd og veiledning. Dette arbeidet ivaretar forebyggende grunnsikkerhet og det er den enkelte objekteier som skal sikre objektet i samsvar med klassifiseringsnivå. Arbeidet med nødvendige sikringstiltak pågår. I tillegg har regjeringen vedtatt en overordnet instruks om sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra Forsvaret og politiet i fred, krise og krig. Politiet og Forsvaret kartlegger nå objekter hvor det kan være behov for sikring med sikringsstyrker i tillegg til den forebyggende grunnsikringen. Forsvaret kan bistå politiet i henhold til bistandsintruksen. Planverk for forhåndsplanlagt bistand skal utarbeides. Forvaret og politiet øver jevnlig på slik bistand til objektsikring, ref. punkt 4.

7.  Justis- og beredskapsdepartementet må sette resultatorientert arbeid med sikkerhet og beredskap høyere på sin agenda, etablere en systematisk arbeidsform rundt sitt samordningsansvar og styrke den strategiske styring og oppfølgning av politiet, PST, NSM og DSB.
Justis- og beredskapsdepartementet (JD) skal i kraft av sitt samordningsansvar styrke mål- og resultatstyringen av det brede samfunnssikkerhetsarbeidet. JD skal sammenstille de ulike departementenes mål for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i egen sektor og årlig rapportere om dette i forslaget til statsbudsjett. Sammenstillingen skal brukes i arbeidet med å håndtere tverrsektorielle samfunnssikkerhetsutfordringer og foreta prioriteringer innenfor området.

8. Dagens straffelov § 161 bør videreføres i den nye straffeloven av 2005, som ennå ikke er trådt i kraft, slik at også oppbygging av kapasitet vil være ulovlig når det er gjort i hensikt å begå alvorlig kriminalitet.
Stortinget har vedtatt å utvide anvendelsesområdet for straffeloven § 161 for befatning med våpen og sprengstoff i den hensikt å begå en forbrytelse og at regelen skal videreføres i straffeloven 2005. Endringene trådte i kraft 21. juni 2013.

9. Det bør gjøres straffbart å motta terrortrening.
Stortinget har vedtatt å gjøre det straffbart å forberede terrorhandlinger, motta terrortrening og delta aktivt i terrororganisasjoner. Endringene trådte i kraft 21. juni 2013.

10. Halvautomatiske våpen bør forbys. Kontrollen med våpen og kjemikalier må bli bedre.
Et offentlig utvalg har kommet med forslag til ny våpenlov. Våpenlovutvalgets rapport, sammen med rapporten fra 22. juli-kommisjonen, danner grunnlaget for Justis- og beredskapsdepartementets pågående arbeid med forslag til fremtidig lovregulering av skytevåpen i Norge. Ny våpenlov planlegges fremlagt sommeren 2014. To arbeidsgrupper foreslår en rekke tiltak for å begrense tilgangen til kjemikalier som kan brukes til hjemmelagde bomber. Regjeringen har besluttet å arbeide videre med alle forslagene.

11. Politidirektoratet må etablere et tydelig målstyringssystem som dekker helheten i etatens oppgaver, og sørge for sammenheng mellom mål, prioriteringer, ressurs- og bemanningsplanlegging, ressursbruk og rapportering. Den operative virksomheten må forsterkes. Tydelige krav til responstid, responskvalitet og samsvar mellom oppgaver og bemanning må etableres.
Politidirektoratet har etablert et endringsprogram i politi- og lensmannsetaten. Programmet har fem hovedområder:

• Styring, ledelse og kultur
• Kommunikasjon og samhandling
• Teknologi
• Kapasitet, bemanning og ressurser
• Kompetanse, øving, trening og læring

Flere prosjekter i programmets regi har startet. Ett av prosjektene tar for seg krav til responstid og responskvalitet. Et annet prosjekt omhandler kompetanseheving for innsatspersonell og personell ved operasjonssentralene.

12. Politidirektoratet må ta sterkere ansvar for samordning, effektivisering og mer enhetlige løsninger i Politi-Norge og for å påse at politiets organisering, på distriktsnivå, og lokalt nivå, er tilstrekkelig robust, både med hensyn til responstid og operasjonsledelsens kapasitet, erfaring og utrustning.
Politianalysen (NOU 2013:9) inneholder forslag til omfattende endringer i måten politiet er organisert på, blant annet for å sikre mer robuste politidistrikter med tilstrekkelig kapasitet når det gjelder responstid og operasjonsledelse. Politianalysen er sendt på høring med høringsfrist 1. oktober.

13. Politidirektoratet må raskt utarbeide en klar, helhetlig IKT-strategi for politiet for å muliggjøre samhandling på operativt og taktisk nivå, og for å kunne analysere, styre, og utvikle etaten strategisk. Det må settes av midler til en rask og effektiv implementering.
Politidirektoratet arbeider med en helhetlig IKT-strategi. MERVERDI-programmet vil etablere nye arbeidsprosesser og IKT-løsninger i straffesakskjeden og vil også bidra til å etablere et fundament for fornying av øvrige IKT-løsninger i etaten. Programmet vil bidra til en virksomhetsutvikling som vil endre måten politiet arbeider på. Programmets mandat legger opp til en omfattende fornying innen tre hovedområder:

• Bedre tjenester og styrket samhandling med publikum, næringsliv og samarbeidspartnere
• Styrket førstelinje gjennom mobile arbeidsplattformer
• Moderne og effektive verktøy til forebygging og bekjempelse av kriminalitet

14. Operasjonssentralene må være utrustet og bemannet til å fylle sin viktige rolle. Enhetlige løsninger for effektiv varsling mellom distrikter og rask varsling og mobilisering av egne mannskaper må etableres.
Regjeringen har besluttet at det fra 1. august 2013 skal være etablert en minimumsbemanning på to personer ved sentralene i de minste politidistriktene og tre i de mellomstore distriktene. Politihøgskolen tilbyr i dag videreutdanning for politiets operasjonsledere. Ikke alle som har slike stillinger, har relevant utdanning. Politidirektoratet vil fra nå av innføre krav om det. Derfor styrkes utdanningskapasiteten i operasjonsledelse ved Politihøgskolen.

15. Den enkelte patrulje må få tilgang til teknologi for skriftlig og visuell informasjonsdeling og opplæring i systemer som gir dem større evne til å løse sine oppgaver, opptre koordinert og utveksle informasjon mellom alle nivåer i politiet.
Mobiliti er et nytt verktøy for mobil systemtilgang som nylig er satt i drift i politiet. Tjenesten gir personell som er ute på oppdrag tilgang til en rekke av politiets IT-systemer på mobile enheter. Patruljebiler i alle politidistrikt utstyres ifølge Politidirektoratet i løpet av 2013 med nettbrett med direkte tilgang til politiets IT-systemer. Dermed kan flere oppgaver løses ute i felten. På denne måten avlastes også operasjonssentralene, som kan bruke mindre tid på å bistå patruljene med informasjon. På sikt vil politiet få tilgang til skreddersydde tjenester for utførelse av politioppgaver med smarttelefon, nettbrett og PC i utrykningskjøretøyene. Innsatspersonellet vil kunne gjøre audiovisuelle opptak, utføre registrering og merking av gods, beslag, spor, fingeravtrykk, bilde med mer samt foreta søk på fingeravtrykk og bilde på stedet.

16. Kompetansen til å løse skarpe oppdrag i politistyrken må økes. Relevante deler av det som i dag er opplæringen for innsatspersonell i kategori tre, bør også gis innsatspersonell i kategori fire.
Antallet politifolk som deltar i lokale utrykningsenheter (innsatspersonell i kategori tre), er i gang med å økes opp mot 1200 i løpet av de neste to årene. Treningsmengden for den største gruppen i politiet med våpengodkjenning (innsatspersonell i kategori fire), er økt med åtte timer øremerket til å håndtere «skyting pågår»-situasjoner.

17. Det bør etableres en nasjonal politioperativ sentral som en skalerbar del av operasjonssentralen i Oslo.
Det er satt av fem millioner kroner i 2013 for å starte arbeidet med å planlegge en nasjonal operasjonssentral i Oslo.

18. Planene om et senter for politiets nasjonale beredskapsressurser bør gjennomføres.
Et nytt beredskapssenter i Oslo er under arbeid, i tråd med kommisjonens anbefaling. Regjeringen har stilt en tomt på Alnabru til disposisjon.  

19. Det må etableres en robust politihelikoptertjeneste i Oslo politidistrikt, og det må etableres samarbeidsordninger som sikrer politiet transportkapasitet i andre deler av landet. Politihelikopterets kapasitet og rolle i skarpe situasjoner må avklares.
Døgnkontinuerlig drift av politihelikopteret, med 15 minutters beredskap, var på plass 1. januar 2013. Politihelikoptret utfører viktige oppdrag for kontroll og observasjon, men er ikke tiltenkt en rolle i skarpe situasjoner. Retningslinjene for bruk av Sea King redningshelikoptrene til transportstøtte for politiet er klargjort. Både på Rygge og Bardufoss står militærhelikoptre klare til å kunne bistå med å transportere politistyrker.

20. Rask og effektiv helikopterstøtte til politiet i forbindelse med terrorbekjempelse på norsk jord bør bli en dimensjonerende oppgave for Forsvaret. Det bør vurderes om Forsvaret skal ha ytterligere støtteoppgaver til politiet ved terrorangrep.
På Rygge og Bardufoss står militærhelikoptre klare for å kunne bistå med å transportere politiets innsatsstyrker. Regjeringen har også styrket spesialstyrkenes evne til å bistå politiet med å løse kontraterroroppgaver. Forsvarets spesialkommando på Rena har lenge hatt nasjonal beredskap slik at de på anmodning kan bistå politiet i kontraterroroperasjoner, og fra 1. august gjelder det samme for Marinejegerkommandoen (MJK) i Bergen. Heimevernet styrkes som nøkkelressurs for objektsikring som også kan bistå politiet.

21. Helsevesenet bør opprettholde kapasitet og fleksibilitet til krisehåndtering inkludert å sikre ressurser til øvelser.
I årets oppdragsdokument til sykehusregionene har Helse- og omsorgsdepartementet stilt målkrav om blant annet oppdaterte og tilpassede beredskapsplaner. Det skal tas utgangspunkt i evalueringsrapportene etter terrorangrepet 22. juli, samt erfaringer fra øvelser og hendelser, og foretas nødvendige justeringer for å sikre kapasitet og fleksibilitet til krisehåndtering. De regionale helseforetakene skal sette av ressurser til øvelser, samt ta initiativ til felles trening og øvelser med andre nødetater og frivillige organisasjoner. Lov og forskrift om helsemessig og sosial beredskap pålegger kommunene å ha beredskapsplaner og øve disse.

22. Taushetsbestemmelsene i helsepersonelloven bør gjennomgås for å sikre at politiet og pårørende kan få nødvendig informasjon i katastrofesituasjoner.
I Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsbrev til Helsedirektoratet om oppfølging av erfaringer etter 22. juli, har departementet bedt direktoratet om å foreta en revisjon og vurdere endringsbehov av relevant regelverk. Dette for å sikre at loven er helt tydelig på helsepersonell sin rett og plikt til å gi politiet og pårørende nødvendig informasjon i katastrofesituasjoner. Helsepersonell har også i dag rett og plikt til å gi slike opplysninger til politiet og pårørende, og som en direkte oppfølging av 22. juli-rapporten, publiserte Helsedirektoratet i august 2012 en veileder knyttet til taushetspliktregelverket og helsepersonells rett og plikt til å gi opplysninger til politiet og pårørende i katastrofesituasjoner. Direktoratet har også informert helsetjenesten og berørte instanser om dette i eget brev.

23. Personell i alle nødetater må trenes for å kunne utnytte potensialet som ligger i Nødnett. Inntil systemet er ferdig etablert i hele landet, må det sikres midlertidige løsninger som ivaretar behov for tilfredsstillende samband.
Hver nødetat gir sitt personell tilpasset opplæring i bruk av Nødnett. Instruktøropplæringen er felles og gir samordnet opplæring i hvordan man kan bruke Nødnett som et middel for å oppnå praktisk samhandling mellom etatene. Nødetatene har også egne tiltak og rutiner for å sikre radiokommunikasjon mellom brukerne under utbyggingsfasen, både internt i egen etat og overfor de andre nødetatene.

24. Et oppdatert regel- og planverk for redningstjenesten som avklarer ansvar og roller, må på plass, herunder regler for arbeid i usikrede områder.
Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med ny organisasjonsplan for redningstjenesten. En kongelig resolusjon planlegges fremmet over sommeren.

25. PST må utvikle ledelse, organisasjonskultur, arbeidsprosesser og mål som er bedre tilpasset tjenestens oppgaver, samtidig som rammer satt av hensyn til demokrati og personvern fortsatt respekteres. Særlig viktig er det å utvise større pågåenhet, kreativitet og vilje til å identifisere nye trusler.
Traavik-utvalget avga 1. desember 2012 rapporten «Ekstern gjennomgang av Politiets sikkerhetstjeneste» med over 50 forslag til forbedringer. PST følger – i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet - opp rapporten.

26. PST må raskt få på plass en IKT-strategi som kan sikre effektiv informasjonsbearbeidelse og informasjonsdeling internt i organisasjonen.
PST har utarbeidet en IKT-strategi som angir på hvilken måte tjenesten skal anvende teknologi som støtte til organisasjonskritiske prosesser, blant annet for å sikre informasjonsbearbeidelse og informasjonsdeling internt.

27. PST må ta mer initiativ og vise større vilje til samarbeid og informasjonsdeling med andre etater, herunder det ordinære politi og Etterretningstjenesten. Taushetsbestemmelsene i lovgivningen bør harmoniseres med det etablerte regelverket for PSTs arbeid, slik at PST kan få tilgang til relevant informasjon fra andre etater i de tilfeller da de selv har lov til å registrere opplysninger eller opprette sak. Videre bør ikke taushetsbestemmelser være til hinder for at andre offentlige etater kan tipse PST der etatene oppfatter at det er grunn til å undersøke om det foregår terrorplanlegging.
Regjeringen har iverksatt gjennomgang av reglene om taushetsplikt fra offentlige organer overfor PST og vil blant annet vurdere endringer i reglene om taushetsplikt i Tolloven for å sikre at tolltjenestemenn kan gi informasjon til PST ved bekymring for at noen forbereder en terrorhandling.

28. I de tilfeller der PST selv har anledning til å bruke skjulte metoder i Norge, må det avklares at lovgivningen også gjør det mulig for PST å be Etterretningstjenesten om bistand til innhenting av informasjon om norske og utenlandske borgere i utlandet. Tilsvarende må Justis- og beredskapsdepartementet avklare at lovgivningen tillater PST å utlevere informasjon fra kommunikasjonskontroll og andre innhentingsmetoder til Etterretningstjenesten der dette er nødvendig for å støtte opp om de to tjenestenes lovlige arbeid.
Regjeringen vil avklare om lovgivningen hindrer PST i å be E-tjenesten om å innhente informasjon om norske borgere og utlendinger i utlandet, i saker der PST kan bruke skjulte tvangsmidler. Vi vil også vurdere behovet for å klargjøre hjemlene for PST til å formidle til E-tjenesten personopplysninger innhentet ved skjulte tvangsmidler.

29. Det eksisterende regelverket for når inngripende metoder som ransaking og avlytting er tillatt, bør få sin parallell i et regelverk for PSTs antiterrorarbeid i det digitale rom.
Regjeringen har hatt på høring forslag til endringer av reglene om skjulte tvangsmidler og anonym vitneførsel. Vi arbeider nå med et lovforslag for oppfølging av både forslagene i høringsnotatet og Metodekontrollutvalgets utredning. Lovforslaget vil også omhandle ”dataavlesning”, jf. 22. juli-kommisjonens uttalelse om behovet for ransaking og avlytting i det digitale rom. Vi tar sikte på å fremme proposisjonen i løpet av 2013.

30. Ved terroranslag eller terrortrusler mot norske interesser må PST være seg bevisst sitt særlige ansvar for proaktivt å informere nasjonale myndigheter og relevante etater om sin vurdering av trusselbildet slik at tiltak kan treffes i tide. I tillegg må PST ta større selvstendig initiativ til å avdekke og avverge ytterligere anslag.
PST har etablert et endringsprosjekt som tar opp i seg kommisjonens anbefalinger og Traavik-utvalgets forslag. I endringsarbeidet vektlegger PST å forbedre tjenestens innhentings- og bearbeidingskapasitet, vurdere rekrutteringsbehovet, utarbeide ny saksbehandlingsinstruks og følge opp tjenestens nye IKT-strategi.

31. For å sikre god ressursutnyttelse og optimal bruk av kompetanse og kapasitet til å forebygge, avdekke og bekjempe terrorhandlinger, bør det foretas en gjennomgang av måten de nasjonale sikkerhets- og etterretningstjenestene koordineres og samhandler på i møte med et usikkert framtidig trusselbilde.
Regjeringen har besluttet at det skal etableres et felles kontraterrorsenter som bemannes av personell fra PST og E-tjenesten. I kontraterrorsenteret vil tjenestene kunne sitte under én ledelse og samme tak. Dermed øker muligheten for å styrke kapasitet og evne til blant annet å:

• produsere og sammenstille analyseprodukter
• ivareta tidsriktig informasjonsdeling mellom tjenestene
• koordinere og fasilitere informasjonsutveksling om kontraterroroperasjoner

På initiativ fra regjeringen la PST 18. februar i år frem en samordnet risiko- og trusselvurdering for det norske samfunn basert på innspill fra PST, NSM og E-tjenesten. Dette er første gang trusselbildet og risiko- og sårbarhetsbildet er søkt avstemt og sett i sammenheng.