Historisk arkiv

Vitne til vold

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Regjeringen øker straffenivået for familievold i den nye straffeloven som legges fram i dag, skriver justisminister Knut Storberget på kronikkplass i VG.

Regjeringen øker straffenivået for familievold i den nye straffeloven som legges fram i dag.

Dagens straffelov ble laget for over 100 år siden – av og for menn. Det er på høy tid med en fornyelse! Regjeringen har laget en ny straffelov som i langt større grad enn dagens lovgivning tar volden som skjer bak lukkede dører - i ofrenes eget hjem - på alvor. Denne volden har et større omfang og er i mange tilfeller mer brutal enn den som foregår ute på gata.

Regjeringen foreslår å utvide strafferammen for mishandling i nære relasjoner fra 3 til 6 år, og for grov mishandling fra 6 til 15 år. Dersom det er barn til stede når volden utøves, skal dette tillegges skjerpende vekt. Vi må ta inn over oss at smerten og avmakten som barn opplever ved å se på at en av foreldrene bli utsatt for vold, kan være vel så stor som det å bli utsatt for fysiske overgrep selv.

Vi må bry oss

En ny voldsmåling som Justisdepartementet nettopp har gjennomført viste at det i løpet av én uke kom inn 274 henvendelser til hjelpeapparatet om vold mot barn. Dette er dobbelt så mange saker som ved en tilsvarende måling i 2005. I 218 av tilfellene var voldsutøveren barnets egen mor eller far. I de fleste tilfellene foregikk mishandlingen hjemme. Og nesten alle barna (94 prosent) hadde opplevd lignende vold fra den samme personen før.

I tillegg bodde det 1382 barn i hjem der en av foreldrene ble utsatt for vold. Det betyr at i alt 1656 barn var berørt av familievold – i løpet av én uke! Og dette er bare de registrerte tilfellene. Langt flere får aldri hjelp, de blir ikke sett. Mørketallene er store, fordi det er vanskelig å si i fra om mishandling som begås av en som står en nær. Det sitter langt inne. Ikke minst hos barn.

Mange som har blitt utsatt for vold føler i ettertid bitterhet overfor dem som visste hva som foregikk, men som likevel ikke grep inn. Ensomheten og stillheten fra de rundt kan være det som er aller tyngst å bære. Tallene i den nye voldsmålingen tilsier at de fleste av oss kjenner noen – i familien, vennekretsen, nabolaget – som opplever vold hjemme. Likevel får vi ikke øye på dem. Hvorfor?

Forrige torsdag svarte jeg på spørsmål i VGs nettmøte om vold i nære relasjoner.

Det var tankevekkende på flere måter. For det første var det mange sterke historier som ble fortalt, fra voksne som hadde opplevd utrygghet og vold som barn og som fortsatt – mange år senere - lever med ettervirkninger av det de ble utsatt for. 

For det andre bekreftet det at hjelpetilbudet til ofrene må bli bedre kjent. Regjeringen har gjort mye for å bedre deres situasjon. Voldsoffererstatningen har blitt doblet, og flere har fått rett til slik erstatning – blant annet barn som er vitne til vold hjemme. De som er utsatt for vold i nære relasjoner har fått rett til kostnadsfri samtale med advokat, også før anmeldelse inngis. Vi har fått flere rådgivningskontorer for kriminalitetsofre, og det er etablert en gratis støttetelefon for kriminalitetsofre.

Regjeringen har åpnet tre barnehus, i Bergen, Hamar og Kristiansand. Hit kan barn komme som har blitt utsatt for seksuelle overgrep eller vold, eller som opplever at noen i familien blir det, og få hjelp og behandling. De ansatte ved barnehusene kan også kontaktes av andre som ønsker råd og veiledning i forhold til barn som de er bekymret for. Til neste år åpner vi tre barnehus til, i Tromsø, Trondheim og Oslo.

Jeg er glad for at politiet har økt innsatsen i forhold til vold i nære relasjoner og at disse sakene nå tas langt mer alvorlig enn før. Vi trenger et nært og sterkt politi som er tilstede også for dem som opplever kriminaliteten i sitt eget hjem. Derfor er det bra at vi har fått på plass familievoldskoordinatorer i full stilling i alle politidistrikter. De legger til rette for at den som har blitt utsatt for vold, og foreldrene eller andre pårørende, blir møtt med forståelse, kunnskap og innsikt i politiet. I de største politidistriktene er det etablert egne team som jobber med familievold.

Et alternativt spor

Den nye straffeloven markerer tydelig at vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet og et samfunnsproblem – ikke en privatsak. Det er viktig! Likevel opplever vi ofte at strafferetten kommer til kort i denne type saker. Mange av ofrene føler ikke at politianmeldelse og straff er et svar på det de står oppe i. Noen er fortsatt glad i partneren sin og ønsker bare hjelp til å stanse volden, andre vil ikke splitte familien av hensyn til barna eller av økonomiske grunner. Fengselsstraff er en løsning som i en del tilfeller bare gjør situasjonen verre.

Det er derfor behov for et tilbud i tillegg til straff, der gjenoppretting, rehabilitering og i noen tilfeller forsoning kan være utfallet. Regjeringen vil at denne tilnærmingen skal få en sentral plass i framtidens måte å reagere på lovbrudd på, og er i ferd med å prøve ut dette i forhold til saker med vold i nære relasjoner. Vi må ha to tanker i hodet samtidig. Med et utvidet tilbud om såkalt Restorative Justice - som et alternativ eller supplement til straffesakssystemet - gjør vi nettopp det.

Jeg håper at mange av oss kan ha de små vitnene i tankene i den høytiden vi nå går inn i – en høytid som er til for at vi skal ta vare på hverandre. Dette er barn som lever med utrygghet og vold hjemme. De trenger hjelp, og vi må være der for dem.