Politiet oppklarer mer – kriminaliteten går ned

Oppklaringsprosenten er høyere enn på ti år, mens kriminaliteten går ned. Antall anmeldelser er de siste ti årene redusert med 17 prosent. Tyveri fra bolig har hatt en særlig markant nedgang på nærmere 40 prosent. Dette viser at det går an slå tilbake kriminalitet.

I tillegg tallfestes det jeg har visst lenge: Det gjøres mye meget godt arbeid i norsk politi. Det gleder meg å se at en helhetlig innsats gir gode resultater.
Det er vinningskriminaliteten som har størst tilbakegang – samlet sett er nedgangen nesten 26 prosent i perioden 2002 til 2011.

En svært stor andel av vinningskriminaliteten begås av utenlandske bander som beveger seg raskt over store områder. Hovedårsaken til den kraftige nedgangen er at politiet er blitt mye flinkere til å bekjempe denne kriminaliteten, ved å samarbeide på tvers av distriktsgrenser. Et eksempel er ”Operasjon Grenseløs”, som er et samarbeid mellom flere politidistrikter på Østlandet. Fra oppstarten i 2009 har dette prosjektet pågrepet en lang rekke siktede personer fra land som Litauen, Polen og Romania – i det siste også fra Chile og Serbia. Dermed har antallet forbrytelser som disse gruppene står bak, falt betydelig. I tillegg er det etablert en egen innsatsstyrke ved Kripos som samarbeider nært med politidistriktene og Utrykningspolitiet (UP) i kampen mot den mobile vinningskriminaliteten. Denne styrken kan raskt sette inn kreftene på å stanse tyveriraid, uansett hvor det måtte være. Slik nytenkning gir nå resultater.

Antall anmeldelser for vold i nære relasjoner ligger stabilt sammenlignet med første halvår i fjor, men har økt kraftig sett i et femårsperspektiv. Paradoksalt nok synes jeg nesten denne økningen gledelig. Mest sannsynlig er det ikke flere som utsettes for vold i hjemmet – men flere velger å gå til anmeldelse. Jeg tror det henger sammen med at vold i nære relasjoner kommet lenger frem i den offentlige samtalen de siste årene: Det at vi våger å omtale denne volden som den svært alvorlige kriminaliteten den er, det at det finnes en egen bestemmelse i straffeloven som rammer vold i nære relasjoner – det gjør at flere våger å ta påkjenningen ved å anmelde.

Politiet antyder en liknende forklaring i sin omtale av økningen i antall anmeldte voldtekter og tilfeller av overgrep mot barn. Flere anmelder nå enn før – og dette er en ønsket utvikling.
 
For at denne utviklingen skal fortsette, er det viktig å erkjenne at voldtekt nest etter drap er den verste forbrytelsen man kan utsettes for. Det er årsaken til at vi har doblet straffenivået og økt minstestraffen for voldtekt. Aller viktigst er det å oppklare flere saker, slik at flere ofre som går til anmeldelse, oppnår å se gjerningsmannen straffet. For å sikre bevis og oppfølging av ofre har vi etablert overgrepsmottak i alle fylker. DNA-reformen gjør at flere straffedømte er DNA-registrert, noe som øker sjansen for oppklaring.

De fleste voldtekter finner faktisk sted der kvinner burde føle seg som tryggest – innenfor hjemmets fire vegger. Den siste tiden har imidlertid en rekke overfallsvoldtekter skapt utrygghet i flere norske byer. Det er fullstendig uakseptabelt. Derfor må flere norske byer ta lærdom av Stavanger, der man gikk fra 23 anmeldte overfallsvoldtekter i 2009 til null i 2010. Som i Stavanger må alle gode krefter gå sammen om å bekjempe voldtekt og ta gatene tilbake fra dem som skaper utrygghet – dette er ikke noe politiet kan løse på egen hånd. Vi må sammen sende et signal om at vi ikke finner oss i at voldtektsmenn med et steinaldersk kvinnesyn skal skape utrygghet i byene våre.
Vi ser at politiet leverer og at kriminaliteten går ned. Derfor våger jeg å ha en nullvisjon for overfallsvoldteker. Neste gang politiet legger frem halvårstall, håper jeg å se en markant reduksjon i anmeldte overfallsvoldtekter.