Historisk arkiv

Innlegg i Dagbladet 23. august

Bortførte barn prioriteres høyt

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Kjell Schevig retter i Dagbladet skarp kritikk mot norske myndigheters håndtering av barnebortføringssaker. Han hevder blant annet at myndighetene underrapporterer antall bortføringer av barn fra Norge og prioriterer sakene lavt. Det er alvorlig at det fremsettes slike påstander, og det kan skape unødig usikkerhet om myndighetenes håndtering av disse sakene.

Kjell Schevig, redaktør for nettsiden Bortført.no, retter i Dagbladet 17. august skarp kritikk mot norske myndigheters håndtering av barnebortføringssaker. Han hevder blant annet at myndighetene underrapporterer antall bortføringer av barn fra Norge og prioriterer sakene lavt. Det er alvorlig at det fremsettes slike påstander, og det kan skape unødig usikkerhet om myndighetenes håndtering av disse sakene.

Barnebortføringssakene er svært viktige og gis høy prioritet, og vi tar på alvor den smerte og fortvilelse barnebortføringer skaper hos de som opplever dette.

De siste årene har vi mottatt henvendelser om mellom 30 og 55 saker årlig hvor barn har blitt bortført enten til eller fra Norge. Ved bortføringer der vi ikke mottar noen henvendelse, har vi ingen mulighet til å registrere eller følge opp saken. Schevig skriver i sin kronikk at "barnebortføringssaker som fant sted i fjor høst, ble registrert først i år". Grunnen er at barnebortføringssaker registreres i statistikken når vi mottar henvendelsen.

Det viktigste virkemidlet vi har for å løse internasjonale barnebortføringer er Haag-konvensjonen. Den skal sikre at barn som er ulovlig bortført skal tilbakeføres til bostedslandet så raskt som mulig. Konvensjonen fungerer i de fleste saker etter hensikten, selv om noen saker kan ta lang tid og være kompliserte.

Av 20 nye saker i 2010 der barnet var bortført fra Norge til utlandet hadde åtte løst seg etter under et halvt år. Tre av disse sakene var bortføringer til ikke-konvensjonsland. Av 118 barnebortføringer til Haag-land som fant sted før 1. januar i år, var ni fortsatt pågående pr. 30. juni.

Det er svært beklagelig at antallet barnebortføringssaker øker, og norske myndigheter har iverksatt flere tiltak de senere årene for å styrke arbeidet med slike saker. De profesjonelle aktørene møtes jevnlig blant annet for å løse konkrete saker. For å bedre informasjonen til pårørende og andre, er nettstedet www.barnebortføring.no opprettet. For å gjøre det lettere for foreldre over hele landet å få juridisk hjelp, er det laget oversikt over advokater med særskilt kompetanse om barnebortføring. Det er oppnevnt to kontaktdommere som skal bidra med kunnskap i barnebortføringssaker ved norske domstoler. På politiets nye fagportal er barnebortføring gitt høy prioritet. Her kan distriktene få råd og veiledning. I regjeringens nye stortingsmelding om offentlig rettshjelp foreslås det at saker om barnebortføring skal dekkes av rettshjelpsordningen i større grad enn i dag. I løpet av høsten vil vi sende på høring et forslag om strengere straff for internasjonal barnebortføring.

Samtidig er det viktig å understreke at det er begrensninger for hva norske myndigheter kan bidra med når et barn bortføres fra Norge. Utenfor Norges grenser er det andre lands lover og rettssystemer som gjelder. Barnets beste må alltid stå i sentrum. Vi vil fortsette innsatsen for å bli enda bedre.