Sammen for mer politi

Lederen av Politiets fellesforbund Østfold, Unn Alma Skatvold, ytrer bekymring for at politidekningen i Norge skal bli lavere (Fredrikstad Blad, 10. mai). Jeg mener hun bekymrer seg unødig.

Skatvold fremstiller det som om finansiering av IKT-satsing er “trukket” ut av politiets driftsbudsjett, og at politimestrene dermed har mindre å rutte med. Det er en sannhet med store modifikasjoner. Regjeringen har økt politiets budsjett med 3,9 milliarder kroner, eller 47,5 prosent, siden 2005. I samme periode har Østfold politidistrikt fått sitt budsjett økt med 52 prosent, fra 260 til 397 millioner kroner.

De to siste årene, når Politidirektoratet ganske riktig har brukt penger på IKT, har politibudsjettet økt med henholdsvis 1,3 milliarder og 500 millioner kroner. I klartekst betyr dette at politiet har fått mye mer penger, og at noe av økningen er brukt til IKT.

IKT-investeringer er en helt sentral del av enhver virksomhets driftsbudsjett – det er ikke annerledes for politiet. I 2010 ble 180 millioner kroner brukt på IKT-investeringer i politiet. I 2011 er dette økt til 250 millioner – av et driftsbudsjett på 12,2 milliarder kroner. IKT utgjør altså ca. to prosent av den totale rammen.

I hvert eneste budsjett de siste årene har vi satt av penger som gjør det mulig for politimestrene å ansette de nyutdannede politistudentene. Jeg skriver bevisst “gjør det mulig” – for det er ingen i politi-Norge som ønsker at regjeringen skal detaljstyre politimestrene og øremerke midler i budsjettene. For eksempel fikk Østfold midler til 30 nye årsverk i 2010, og disse er videreført i 2011.

Dessuten finnes det jobber der ute som de nyutdannede kan søke på – nå er det i underkant av 90 stillinger, inkludert sommervikariater. All erfaring fra tidligere år viser at de nyutdannede som er villige til å flytte på seg, får jobb i politiet i månedene etter endt utdanning.
 
Politiets arbeidstakerorganisasjoner og politiledelsen kom med en samlet anbefaling om at politidekningen bør økes til to tjenestemenn pr. 1000 innbyggere i rapporten “Politiet mot 2020”. Denne anbefalingen har regjeringen valgt å følge med “friske midler” i årsbudsjettene. Jeg mener at den entydige anbefalingen i “Politiet mot 2020” forplikter både politiets ledelse og arbeidstakerorganisasjonene når de skal drøfte budsjettmessige prioriteringer. Lønnsmidlene er der, og de er synliggjort.  Forutsetningene burde også være synlige nok for studentene, som først må bestå politiutdanningen før de kan forvente å få jobb.

Skatvold spør hvorfor “det går i feil retning”. Det forundrer meg, for de fleste tall og fakta viser faktisk at det aller meste går riktig vei for politiet for tiden:
Politidirektoratets innbyggerundersøkelse for 2010 viser at politiet nyter høy tillit i befolkningen. Andelen som har tillit til politiet følger en positiv trend og har økt fra 84 prosent i 2009 til 86 prosent i 2010.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at politiet på svært mange områder er tilliten verdig. Blant annet gikk vinningskriminaliteten kraftig ned i fjor, og er på sitt laveste nivå på 20 år. Samtidig økte antall registrerte narkotikalovbrudd kraftig i fjor. Det er en god målestokk for politiets egeninnsats, siden det er politiet selv om anmelder narkosaker.

Politiets medarbeiderundersøkelse viser at 82 prosent av de ansatte i politiet svarer at de er tilfreds med jobben. Kan hende det har sammenheng med at de jobber i en etat som leverer gode resultater.