Historisk arkiv

Ny giv mot radikalisering

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Kronikk i Aftenposten 10. juni 2014

Alle må ta sin del av ansvaret for å skape et inkluderende samfunn der ekstremisme ikke får vokse frem, skriver statsminister Erna Solberg og justis- og beredskapsminister Erna Solberg i dagens Aftenposten.

Alle må ta sin del av ansvaret for å skape et inkluderende samfunn der ekstremisme ikke får vokse frem. Det er et overordnet mål med den nye handlingsplanen som Regjeringen i dag legger frem.

Da Politiets sikkerhetstjeneste presenterte sin årlige trusselvurdering i vinter, sa lederen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Benedicte Bjørnland: «Vi som samfunn har sviktet i å hindre radikalisering.» PST-sjefen sa også at det ikke var så rart at vi har sviktet, ettersom norske kommuner både har manglet en verktøykasse og et tydelig oppdrag i forebyggingsarbeidet.

For Regjeringen har det vært viktig å handle raskt for å fylle den verktøykassen og gi kommunene og andre viktige aktører et tydelig oppdrag. Handlingsplanen inneholder 30 konkrete tiltak, og den inneholder nødvendige verktøy for å få forebyggingsarbeidet på skinner. Den skal utgjøre en forskjell for dem som er i kontakt med unge mennesker i sitt daglige arbeid.

Skape tilhørighet

Vår tanke er at denne handlingsplanen også skal være noe mer. I det politiet kobles inn i en sak knyttet til radikalisering er det ofte for sent. Det å forebygge radikalisering må derfor være et ansvar som hviler på flere.

Hele samfunnet må bidra til å inkludere barn, unge og voksne for å unngå ekstremisme – også hver enkelt av oss: Alle kan bidra til å skape et samfunn der vi kan kjenne tilhørighet, der unge mennesker ikke faller utenfor og blir enkle ofre for ekstreme miljøer. Én av våre plikter som borgere er å bry oss om hverandre. Det innebærer et ansvar for å se etter faresignaler og melde fra om bekymring. Vi vet alle at ungdomstiden kan være en vanskelig tid. Radikaliseringsprosessen kan ofte starte som en søken etter et miljø å høre hjemme i. Vi må sende et tydelig signal om at alle innbyggere, uansett bakgrunn, hører hjemme i samfunnet vårt.

Plassere ansvar

Det finnes ingen prototyp for hvem som blir radikalisert. Derfor kan vi bare lykkes i forebyggingsarbeidet med en bred tilnærming. Tiltakene vi legger frem involverer blant andre politiet, barnevernet, skolen, helsevesenet, fritidsklubber, arbeids- og velferdsforvaltningen, utlendingsforvaltningen og kriminalomsorgen. Ved å gi dem verktøy og kunnskap til å identifisere og håndtere tidlige tegn på radikalisering og voldelig ekstremisme, sparer vi samfunnet for mange problemer på lengre sikt.

Når vi legger opp til en bred tilnærming er det viktig å sørge for at ansvaret for de forskjellige tiltakene blir klart plassert. Derfor er det kun ett departement som står ansvarlig for hvert enkelt tiltak. Der oppfølgingsansvaret berører flere departementer er ett departement gitt hovedansvaret for å koordinere.

Den forrige handlingsplanen mot radikalisering fra 2010 var fylt med gode intensjoner, men var for vag og ga få konkrete resultater. Derfor har vi en tydelig plan for å sørge for at våre tiltak faktisk blir gjennomført. Vi nedsetter en arbeidsgruppe på tvers av departementene som skal følge opp tiltakene i planen fortløpende. Arbeidsgruppen skal engasjere bredt ved å holde kontakten med en fast referansegruppe bestående av representanter fra ulike profesjoner, frivillige organisasjoner og forskningsmiljøer. Referansegruppen skal bidra med sine erfaringer og komme med innspill til nye tiltak ved behov. Dette vil sikre en tett kontakt og dialog med dem som møter utfordringene i sitt daglige arbeid.

Politidistriktene tar ledelsen

Det er også nødvendig at de som jobber med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme i det daglige tar ledelsen. Derfor forankrer vi ansvaret for å forebygge i politidistriktene. Egne kontaktpersoner skal være kjernen i det lokale forebyggingsarbeidet. Disse forebyggingskontaktene skal ha kunnskap om effektive tiltak og tilgjengelige ressurser, holde dialog med Politiets sikkerhetstjeneste og lokale samarbeidsaktører. De skal også gi råd til kommunenes politiråd og andre lokale samordningsstrukturer.

Politiets sikkerhetstjeneste er den nasjonale ekspertisen på radikalisering og voldelig ekstremisme. Men når de kommer inn i bildet, er den det gjelder gjerne kommet langt inn i radikaliseringstunnelen. Vi skal trekke inn kompetansen til Politiets sikkerhetstjeneste på et tidligere tidspunkt i det lokale arbeidet. De skal informere og gi råd til politidistriktene og øvrige aktører i forebyggingsarbeidet.

Billig investering

Vi tror at en ny giv i samfunnet for å forebygge radikalisering vil lønne seg. Å bruke ressurser tidlig for å hindre at en ung person gjør et feilgrep som kan få konsekvenser for resten av livet, er en billig investering – en investering som kan føre til at Politiets sikkerhetstjeneste får færre fremtidige "klienter". Hvis vi fokuserer på mer forebygging i dag, får vi færre personer som kan utgjøre en fare for samfunnets sikkerhet i morgen.

Det har lenge vært et misforhold mellom ressurser til reparasjon og ressurser til forebygging. Med de 30 konkrete tiltakene i handlingsplanen begynner vi å rette opp i dette misforholdet. Men aller viktigst: For å styrke tryggheten i det norske samfunnet oppfordrer vi alle til å bli med i den daglige innsatsen for å inkludere hverandre og forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.