Historisk arkiv

Norge bidrar med hjelp i Syriakonflikten

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Aftenposten, 23. august

Situasjonen i Syria er svært vanskelig. Norge er en av de største humanitære giverne til Syria og nabolandene, hvor millioner av flyktninger befinner seg. Det er ikke mulig å bosette alle disse i Europa. Bidraget i regionen er derfor svært viktig for å hjelpe flest mulig, skriver statssekretær Gulati i Aftenposten.

Situasjonen i Syria er svært vanskelig. Norge er en av de største humanitære giverne til Syria og nabolandene, hvor millioner av flyktninger befinner seg. Det er ikke mulig å bosette alle disse i Europa. Bidraget i regionen er derfor svært viktig for å hjelpe flest mulig.

Norge tar i år også imot 1000 flyktninger fra Syria, en av de største kvotene i Europa. Alle disse har behov for beskyttelse. Aftenposten har de siste dagene skrevet at 123 syrere i Tyrkia ikke får komme til Norge som følge av kommunenes manglende kapasitet. Bildet som dannes er imidlertid ensidig.

Avisen publiserte en liste over sykdommer som angivelig gjorde at man ikke fikk komme hit. Dette var feil, og var tvert om listen over de helseplagene som mange av de syriske flyktningene som kommer til Norge innehar.

Videre skrev avisen at konkrete sykdommer gjør at flyktninger automatisk får avslag. Dette er ikke riktig. Av de 1000 syrerne vi tar i mot, er 625 fra Libanon og Jordan, mens 377 er fra Tyrkia. Fra Tyrkia viste det seg at en langt større andel av saker enn det som er vanlig gjaldt personer som har svært kompliserte medisinske behov. Ettersom det er kommunene som bosetter flyktninger, og dette er frivillig, ble man i Tyrkia-uttakene også nødt til å se hen til kapasiteten/apparatet kommunene for å følge opp flyktningene.

Norge bidrar imidlertid på en svært viktig måte. Både gjennom vår humanitære bistand og vårt bosettingsarbeid.