En søknad om fri rettshjelp må inneholde opplysninger om hva det søkes bistand til og hva saken gjelder. Det bør legges ved kopi av eventuell korrespondanse i saken.
Søknaden må dessuten gi utfyllende opplysninger om søkerens økonomiske stilling. Egenerklæringsskjema må alltid fylles ut. Dersom søknaden fremmes av en advokat, må denne medunderskrive erklæringen. Hvis søkeren er gift, eller bor sammen med noen han har felles økonomi med, må ektefellens/partnerens/samboerens økonomi klarlegges. Er søkeren umyndig, må det gis opplysning om foreldrenes økonomiske situasjon. Det kan også bli spørsmål om å innhente økonomiske opplysninger om andre, f.eks. for voksne barn som bor hjemme og har en faktisk interesse i den saken søknaden gjelder.
Dersom et dødsbo søker fri rettshjelp, må det legges frem økonomiske opplysninger både for boet og arvingene. Juridiske personer må legge frem avskrift av status og vinnings- og tapskonto for siste regnskapsår. Mangelfulle opplysninger vil forsinke saken ved at det må innhentes ytterligere informasjon. Innvilgende myndighet bør returnere søknaden dersom egenandelsskjemaet ikke er forskriftsmessig utfylt eller dersom saken er så mangelfullt opplyst at det ikke er mulig å foreta en forsvarlig saksbehandling.
Dersom det er gitt ufullstendige eller misvisende opplysninger, vil dette kunne føre til avslag eller til at bevillingen blir tilbakekalt jf. rettshjelpsloven § 11 a .
Særlig om søknad om fri sakførsel
En søknad om fri sakførsel må gi en kort, men fullstendig fremstilling av saken. Det må redegjøres for hvilken domstol saken er eller vil bli reist for, hva påstanden går ut på og de viktigste bevis som skal føres. Hvis saken må behandles i forliksrådet, skal søknad om fri sakførsel ikke fremmes før saken har vært behandlet der. Forliksklagen med påskrift om utfallet, må legges ved. Er saken reist for domstolen, må det vedlegges kopi av stevningen og av eventuelle tilsvar og senere prosesskrift. Eventuelle politidokumenter av interesse for saken, legges også ved i de tilfelle der det er aktuelt. Gjelder søknaden en ankesak, må domsutskrift fra underinstansen og kopi av ankeerklæringen og eventuelt anketilsvar vedlegges. Er det utarbeidet utdrag, bør et eksemplar legges ved. I de saker der det trengs samtykke for å fremme saken (jf. tvistemålsloven §§ 356, 357 og 373 tredje ledd), må dette spørsmålet være avgjort før det blir søkt om fri sakførsel.
Dersom det søkes etterbevilling av fri sakførsel, må det legges ved kopi av dom eller eventuell kjennelse. Disse sakene blir avgjort etter de samme retningslinjer som om bevillingen var søkt på forhånd, jf rettshjelpsloven kap. IV. Når det gjelder vurderingen av søkers økonomiske situasjon, er det i utgangspunktet situasjonen slik denne fremstår på søknadstidspunktet som vil være avgjørende. Dersom det har skjedd en forverring av den økonomiske situasjonen siden rettshjelpen ble ytet, bør imidlertid situasjonen på det tidspunkt bistanden ble ytet være avgjørende, med mindre det kan påvises spesielle forhold som gjør det rimelig å fravike dette.
En søknad om fri sakførsel blir alltid regnet som en subsidiær søknad om fritak for rettsgebyr.
Dersom det for øvrig er aktuelt å søke dekket andre utgifter enn slike som automatisk faller inn under bevillingen til fri sakførsel, bør dette skje så snart som mulig.
Søkeren bør dessuten opplyse hvem han ønsker oppnevnt til å føre saken for seg. Vil han ha en advokat som bor utenfor rettskretsen, må han selv bære vesentlige merutgifter ved dette, jf rettshjelpsloven § 23 og salærforskriften § 8. Hvis det søkes om å slippe å betale merutgiftene, må det gjøres uttrykkelig oppmerksom på dette. Nærmere begrunnelse må i så fall gis. En nærmere redegjørelse for reglene om bostedsforbehold er gitt i Justisdepartementets rundskriv G73/96 kap. XIII pkt. 5.
Behandling av en søknaden
Den som skal avgjøre søknaden om fri rettshjelp, må se etter at den inneholder de opplysninger og vedlegg som trengs. Det må særlig undersøkes at det blir gitt nødvendig legitimasjoner og opplysninger om de økonomiske forhold.
Når det gjelder fri sakførselsaker som avgjøres av fylkesmannen, vil det unntaksvis kunne være aktuelt å innhente uttalelse fra motparten. Dette vil være særlig aktuelt i de tilfellene hvor det ikke foreligger en nærmere beskrivelse av motpartens syn på saken, eller hvis det foreligger spesielle forhold som ønskes belyst. Motparten er ikke å anse som part i saken om fri sakførsel, men kan komme med opplysninger av betydning for vurderingen av saken. Når fylkesmannen har avgjort søknaden om fri sakførsel, sender han melding om utfallet til partene og vedkommende domstol. Dersom søknaden avslås, må det gis en begrunnelse for dette med henvisning til hvilke betingelser som ikke har vært ansett oppfylt. Begrunnelsen må skrives på eget ark og bare sendes parten, slik at ikke domstolen og motparten blir kjent med denne. Dersom fri sakførsel blir innvilget, skal det oppnevnes prosessfullmektig for parten. Dersom domstolen skal avgjøre søknaden, bør dette også skje ved et skriftlig vedtak. Man har ikke innvendinger mot at det i kurante saker skjer ved en påtegning på prosesskrift eller på annen måte som finnes praktisk. Dersom domstolen vil avslå søknaden, må dette begrunnes. Domstolen skal oppnevne prosessfullmektig for parten. Vanligvis bør den benefiserte parten få oppnevnt den prosessfullmektigen han selv ønsker. Det vises imidlertid til Justisdepartementets rundskriv G73/96 kap. XIII pkt. 5 om bostedsforbehold. Prosessfullmektigen må for øvrig fylle vilkårene for å prosedere saken for vedkommende domstol, jf tvistemålsloven § 44. Dersom parten ønsker å skifte prosessfullmektig, skal normalt merutgiftene ved dette dekkes av parten selv. Det bør tas forbehold om dette. Unntak gjøres bare dersom parten er uten skyld i skiftet, f.eks. ved dødsfall eller sykdom hos prosessfullmektigen, jf. salærforskriften pkt. 3.4.
Dersom søknaden om fri rettshjelp avslås, skal parten gjøres oppmerksom på klageadgangen til Justisdepartementet.
Mer informasjon
Ønsker du nærmere opplysninger om hvordan du søker, hvor du skal sende søknaden, hvem som er saksbehandlere og saksbehandlingstiden, kan du kontakte fylkesmannen i ditt hjemfylke.
