12.Lovbestemte plikter/begrensninger herunder
samtykke fra overformynderiet
Hjelpevergens plikter og
rettigheter følger av vergemålslovens bestemmelser. Ikke alle
reglene i loven gjelder for hjelpevergene. I § 90 c fremgår at
følgende paragrafer kommer til anvendelse: §§ 7 første og tredje
ledd, §§ 8-15, § 17, § 18, § 49,jf. §§ 41-42, §§ 54, 56 og 61. Når
ikke annet er bestemt (og det er det normale) gjelder også §§
50-52, § 55, 58 og §§ 77-81 så langt de passer.
I vergemålsloven § 90 e er bestemt
at lovens regler om tilsyn og forvaltning i overformynderiet, om
registrering og om regnskapsplikt ikke gjelder når ektefellen er
hjelpeverge. Overformynderiets samtykke må likevel innhentes i
saker etter §§ 49, 55 og 58. Overformynderiets medvirkning kreves
ikke til disposisjoner etter lovens kap. 5 når ektefellen er
hjelpeverge.
Vergemålsloven er inntatt bakerst.
Vi nevner likevel noen sentrale bestemmelser:
Inhabilitet - § 15
Hvis hjelpevergen har egne
interesser i en transaksjon e 1. som klienten skal foreta eller det
er motstridende interesser mellom hjelpevergen og klienten i en sak
hvor hjelpevergen skal opptre, vil hjelpevergen normalt være
inhabil. Setteverge skal i slike tilfeller oppnevnes av
overformynderiet. Meld fra til overformynderiet om du ser en mulig
inhabilitetsgrunn.
Disposisjon over fast eiendom
§ 49 - Hjelpevergen kan
ikke selge fast eiendom uten enstemmig samtykke
fra overformynderiet.
§ 50 - Hjelpevergen skal gjøre fast
eiendom inntektsbringende, men må ha
samtykke fra overformynderiet når
det gjelder enkelte disposisjoner.
Førutleie av klientens bolig finner sted, må
overformynderiet kontaktes, se
§ 61 nedenfor.
§ 52 - Hjelpevergen skal sørge for
forsikring
§ 58 -
Odelsrett - hjelpevergen kan ikke avstå eller
gjøre odelsrett gjeldende uten overformynderiets samtykke.
Disposisjon over løsøre
§ 51 - Salg av løsøre samt bortleie
krever samtykke av overformynderiet. Som løsøre regnes også
borettslagsleilighet og aksjeleilighet. Spørsmålet om utleie av
klientens bolig skal alltid avgjøres av overformynderiet. Vi nevner
for ordens skyld - selv om det ikke står direkte i § 51 - at dersom
hjelpevergen ønsker å kaste løsøregjenstander ol, bør
overformynderiet kontaktes på forhånd dersom ikke gjenstandene
åpenbart må kunne karakteriseres som "søppel". Husk at gjenstander
kan ha affeksjonsverdi for klienten.
Gjeld
§ 55 - Hjelpevergen kan ikke stifte
gjeld eller pantsette eiendeler på klientens vegne uten samtykke
fra overformynderiet. Kausjon kan ikke pådras.
Gaver
§ 56 - Hjelpevergen kan gi
gaver slik skikk og bruk krever. Er den umyndige
over 15 år, kreves hans samtykke der det er mulig. Gjelder det
større beløp må overformynderiet samtykke. Gaver til en verdi av
noen få hundre kroner behøver normalt ikke overformynderiets
samtykke. At gaven skal stemme med skikk og bruk, vil si at den
bare skal gis ved anledninger hvor gaver er alminnelig, f eks
fødselsdager, brylluper, jubileer ol, og at den står i rimelig
samsvar med klientens økonomi og det som er gjengs i slike
tilfeller. Fordeling av løsøre som
"forskudd på arv" krever samtykke av
overformynderiet, selv om det dreier seg om små verdier.
Generelle prinsipper
§ 54 - Hjelpevergen kan ikke gjøre
seg noen fordel av sitt verv.
§ 61 - Hjelpevergen skal rådføre
seg med overformynderiet ved tvil eller i saker av særlig stor
betydning for den umyndiges økonomi. Bl a innebærer dette at
overformynderiet må kontaktes før hjelpevergen kjøper fast eiendom
for klienten.
LURER DU PÅNOE, KONTAKT
OVERFORMYNDERIET
LOV 22.04.1927 Om vergemål for umyndige.
Sist-endret:LOV 1993-06-11 85 fra
1994-01-01.
1ste kapitel. Umyndige.
§ 1 Med umyndige mener denne lov
mindreårige og umyndiggjorte. Mindreårig er den som ikke har fylt
18 år.
§ 2 Den som er umyndig, kan ikke
selv råde over sine midler eller binde sig ved rettshandel,
medmindre annet særlig er bestemt.
2net kapitel. Verger.
§ 3 Verge for mindreårig er den
eller de som har foreldreansvaret for barnet etter reglene i
bameloven. Er en av dem forsvunnet eller umyndige, eller er det
oppnevnt hjelpverge for ham eller henne etter §§ 90a, er den annen
verge alene.
Er det ingen som er verge for den
mindreårige etter reglene i første ledd, skal det oppnevnes verge
etter §§ 6 og §§ 7. Skjer oppnevningen på grunn av forhold som
nevnt i første ledd annet punktum, bortfaller oppnevningen når
oppnevningsgrunnen ikke lenge er
tilstede.
Blir noen som er verge i fellesskap
ikke enige, treffer overformynderiet avgjørelsen.
§ 4 Hvor foreldrene er verge i
fellesskap, kan hver av dem gi den annen fullmakt til å opptre som
verge alene. Fullmakten kan begrenses til nærmere bestemte saker og
kan når som helst kalles tilbake.
Er under rettergang, skjønn,
tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring eller skiftebehandling
begge foreldre lovlig varslet om saken, og møter bare den ene av
dem eller undertegner bare den ene av dem skriftstykke til
vedkommende
myndighet på vegne av den umyndige,
anses han (hun) i mangel av opplysning om noe annet for å ha
fullmakt fra den annen til å opptre som verge alene. Alle
innkallelser, varsler og meddelelser bør dog rettes til begge
foreldre.
§ 5 (Opphevet ved lov 11 april 1958
nr 2.)
§ 6 For en mindreårig som ikke har
verge efter reglene i de foregående paragrafer, og for den som er
umyndiggjort
, skal der opnevnes verge.
Den som er verge efter en av de
foregående paragrafer kan på begjæring også opnevnes som sådan.
§ 7 Til verger skal velges menn
eller kvinner, som er vederheftige og skikket for hvervet.
Har en mindreårigs far eller mor
skriftlig tilkjennegitt hvem de ønsker til verge for barnet efter
sin død, bør denne velges fremfor andre.
Til verge for en umyndiggjort som
er gift, bør ektefellen opnevnes med mindre denne ønsker å bli
fritatt, eller hensynet til den umyndiggjortes tarv krever at en
annen velges.
Stefar eller stemor bør ikke
opnevnes som verge, med mindre der finnes å foreligge særlige
grunner til sådan
opnevnelse.
Den som selv er umyndig eller som
har fått opnevnt hjelpeverge etter § 90a, kan ikke være verge.
§ 8 Fylkesmenn, skifteforvaltere,
overformyndere, revisorer og desisorer for overformynderiregnskaper
og lønte tjenestemenn ved overformynderiene kan ikke være oppnevnt
verge i sitt distrikt.
§ 9 Rett til å nekte å bli opnevnt
som verge har:
1. den som har fylt 60 år;
2. den som på grunn av sykdom eller
svakhet ikke uten stor vanskelighet kan
være verge;
3. den som allerede er opnevnt
verge for to umyndige.
En opnevnt verge kan kreve ny verge
opnevnt, når han senere kommer i noget tilfelle som her under I
eller 2 nevnt.
Fritas bør også:
1. den som på grunn av annen
offentlig tjeneste vil få særlig bryderi av vergemålet;
2. den som før er opnevnt som verge
for en umyndig, når dette vergemål er særlig byrdefullt;
3. den som på grunn av vergemålet
tilsidesetter i vesentlig grad sine egne anliggender.
§ 10 Vergemålet skal fratas en
verge dersom han grovt eller gjentatte ganger forsømmer eller
tilsidesetter sine plikter.
Ny verge kan også ellers oppnevnes
dersom den umyndiges tarv krever det.
§ 11 Vergemålet føres i den by-
eller herredskommune hvor den umyndige bor.
§ 12 Flytter den umyndige til en
annen kommune, kan overføring av vergemålet undlates når begge
overformynderier er enige, eller departementet beslutter det.
§ 13 Vergen opnevnes i den kommune
hvor vergemålet skal føres. En som bor utenfor kommunen
, kan opnevnes, om han er villig.
§ 14 Skifteforvalteren og
overformynderne i den kommune hvor vergemålet føres, oppnevner i
fellesskap verger og fratar dem eller fritar dem for vergemålet Er
det fast formann for overformynderiet, trer han istedenfor
skifteforvalteren. Avgjørelsene
treffes med stemmeflerhet. Vedkommende skal på forhånd ha hatt høve
til å uttale seg. Dersom det er grunn til å anta at det foreligger
forhold som nevnt i § 10, kan det likevel bestemmes at vergen
midlertidig skal fratre uten at han har hatt høve til å uttale seg.
Saken skal i så fall fortsette for at en endelig avgjørelse kan
treffes.
Haster det, kan vergen midlertidig
oppnevnes av skifteforvalteren eller den faste formann for
overformynderiet. Men oppnevningen skal i så fall snarest mulig
forelegges de valgte overformyndere til godkjenning.
Den som oppnevnes til verge eller
som blir fritatt for eller fratatt et vergemål, skal straks gis
skriftlig meddelelse om avgjørelsen.
§ 15 En verge er ugild til å handle
for den umyndige, når han selv eller hans ektefelle eller forlovede
eller en slektning eller besvogret i nedstigende linje, oppstigende
linje eller i første sidelinje eller noen som han representerer,
har en
interesse som strider mot den
umyndiges. En far eller mor kan som verge for eget barn vareta dets
tarv overfor andre av sine barn eller andre slektninger eller
besvogrede.
Er vergen ugild opnevnes en
setteverge i den kommune hvor verge trenges.
§ 16 Antas en verge ikke å kunne
vareta den umyndiges tarv for en viss tid eller for visse saker,
eller kan han ikke gjøre det uten større vanskelighet eller
bekostning opnevnes en hjelpeverge i den kommune hvor hjelpen
trenges.
Hvis i et forhold som går inn under
§ 3 første ledds første punktum, den ene ektefelle er i slik
stilling som nevnt i første ledd, kan det bestemmes at den annen
ektefelle skal føre vergemålet alene.
§ 17 Vergen har krav på å få dekket
nødvendige utlegg. I den utstrekning det er rimelig, kan vergen
også få dekket tapt arbeidsfortjeneste eller få vederlag for
arbeidet som verge. Kravet avgjøres av overformynderne.
Utgifter etter første ledd dekkes
av den umyndiges midler. Har den umyndige ikke midler, eller
finner
overformynderne enstemmig at
midlene er for ubetydelige til at den umyndige selv bør bære
utgiftene til oppnevnt verge, dekkes disse av kommunen.
§ 18 Den som en avgjørelse etter
dette kapittel er gått imot, kan påklage den til fylkesmannen innen
tre uker etter at han eller hun har mottatt underretning om
avgjørelsen. Dersom fylkesmannen har begjært oppnevnt hjelpeverge
(jf. § 90a), er departementet klageinstans for avgjørelser om
oppnevning etter § 14.
3djekapitel.Overformyndere.
§ 19 I hver by og i hvert herred
skal der være et overformynderi.
§ 20 Overformynderiet har vanlig to
overformyndere. De velges, en hvert annet år, av kommunen for fire
år regnet fra 1. januar året efter valget. Første gang velges to;
den ene skal efter loddtrekning fratre efter to års tjeneste.
Hvert annet år velges for de
følgende to år to varamenn til å gjøre tjeneste når nogen av de
valgte medlemmer er ugild eller har forfall. Ordenen mellem
varamennene bestemmes ved valget.
§ 21 Til overformyndere eller
varamenn kan bare velges vederhefteige og duelige menn eller
kvinner, som er valgbare ved kommunale valg og har fylt 30 år.
Fylkesmenn, skifteforvaltere og
revisorer for overformynderiregnskaper og lønte tjenestemenn ved
overformynderiene kan ikke velges.
Den som har fylt 60 år eller som på
grunn av sykdom eller svakhet ikke uten stor vanske kan være
overformynder, kan nekte å ta imot valg. En fratredende
overformynder kan nekte å ta imot valg for så lang tid som han har
gjort tjeneste.
§ 22 Når en overformynder dør eller
flytter fra kommunen, eller når han ikke lenger fyller lovens krav
til valgbarhet, eller når han av annen lovlig grunn fratrer før
tiden, holder kommunen nytt valg. Til det er holdt, gjør varamannen
tjeneste. Er der mindre enn et år igjen av tjenestetiden, kan nytt
valg undlates.
Blir en stilling som varamann
ledig, kan der velges varamann for den gjenværende del av
tjenestetiden.
§ 23 En overformynder kan kreve sig
fritatt for andre ombud, med mindre annet er bestemt ved lov.
Bøker og skrivesaker kostes av
kommunen. Kommunestyret kan bevilge til nødvendig kontorhjelp.
Overformynderne har krav på at
kommunen dekker nødvendige utlegg. Når forholdene tilsier det, kan
kommunestyret vedta at overformynderne også skal ha dekning for
tapt arbeidsfortjeneste og vederlag for sitt arbeid. Også disse
krav dekkes av kommunen og fastsettes i samsvar med de bestemmelser
som gjelder for kommunale tillitsmenn.
§ 24 Kommunen avgjør hvem av
overformynderne som skal føre overformynderiets bøker, forvare
dokumentene og sørge for at de umyndiges verdipapirer og bankbøker
blir anbrakt i bank. Blir oppbevaring i overformynderiet tillatt,
har denne overformynder (den forretningsførende) ansvaret for
oppbevaringen. Den forretningsførende overformynder kan
kvittere for innkomne midler. Han
fastsetter møter, forbereder sakene og ekspederer dem i henhold til
de vedtak som er gjort.
Den annen overformynder plikter så
ofte han finner det hensiktsmessig og minst en gang hvert
fjerdingår å holde ettersyn hos den forretningsførende
overformynder, og se etter at regnskapene er ordentlig ført og at
verdipapirer og bankbøker er levert til oppbevaring i bank. Er
tillatelse gitt til oppbevaring i overformynderiet, må han
kontrollere at verdipapirer og bankbøker er til stede og i orden.
Om sitt ettersyn skal han gjøre tilførsel i en ettersynsbok. Har
han funnet noe å feste seg ved, skal han uten opphold melde fra til
kommunen.
Departementet kan bestemme at
føringen av overformynderiets regnskaper skal overlates til
kommunens regnskapskontor.
Nærmere regler om
forretningsførselen, herunder om de bøker og lister som skal føres
og om hvilke arbeidsoppgaver som kan overlates til kontorhjelpen,
gis av departementet
§ 25 Begge overformynderne skal
være med på de avgjørelser som er lagt under overformynderiet. Kan
de ikke bli enige, og enstemmighet ikke kreves, skal saken legges
frem for skifteforvalteren, som avgjør saken.
§ 26 Ingen kan som overformynder
eller skifteforvalter være med på en beslutning, når han vilde være
ugild som verge.
Reises et ugildhetsspørsmål,
avgjøres dette av overformynderne og skifteforvalteren i fellesskap
med stemmeflerhet.
Den det gjelder, kan ikke selv være
med å avgjøre, om han er ugild; er det en overformynder, tilkalles
varamannen, er det skifteforvalteren, oppnevnes
setteskifteforvalter.
Vergen og den umyndige, når denne
har fylt 15 år, kan påklage avgjørelsen av ugildhetsspørsmålet til
fylkesmannen innen tre uker etter at de har mottatt underretning om
vedtaket.
Samme rett har også en
overformynder eller skifteforvalter som er uenig i avgjørelsen.
§ 27 Overformynderne plikter å gi
de vitnemål og meldinger som Kongen foreskriver. De skal i den
utstrekning det anses nødvendig gjennomgå med vergene de boer som
en gjenlevende ektefelle har overtatt uskifta, dersom det er
umyndige arvinger. Den gjenlevende plikter å gi de opplysninger som
trengs for kontroll med forvaltningen av boet
Fylkesmannen skal føre tilsyn med
at overformynderne gjør sin plikt. Han kan holde eftersyn hos dem
og kreve de oplysninger som han finner fornødne. Han kan fjerne en
overformynder som han finner gjør sig skyldig i grov
tjenesteforseelse. En således fjernet overformynder kan innanke
fylkesmannens avgjørelse for vedkommende departement.
Kommunen kan ved et opnevnt medlem
når som helst holde eftersyn av overformyndernes bøker,
verdipapirer og dokumenter.
§ 28. Kongen kan etter søknad fra
kommunestyret bestemme at overformynderiet skal ha en fast
formann.
Formannen skal ha de samme
egenskaper som dommere og ansettes av kommunen. Formannen skal
stille en av
kommunen godkjent sikkerhet for et
så stort beløp som Kongen bestemmer.
§ 29. Den faste formann skal føre
tilsyn med vergene. Han skal på eget ansvar styre og gjøre regnskap
for de midler som hører under overformynderiet. Han fører
overformynderiets bøker og forvarer dokumenter, verdipapirer og
bankbøker i de tilfelle hvor fritak for plikt til oppbevaring i
bank er gitt, jf § 65 første ledd. Departementet kan bestemme at
føringen av regnskapene skal overlates til kommunens
regnskapskontor.
De øvrige saker som er lagt under
overformynderiet eller dets medvirkning, skal høre under det
samlede overformynderi.
De valgte overformyndere skal føre
tilsyn med formannens forvaltning og være med på å bedømme
sikkerheten for midler som lånes ut. De skal også være med og
avgjøre de saker vedkommende forvaltningen, som formannen eller en
verge ønsker lagt frem for det samlede overformynderi.
Sakene avgjøres av det samlede
overformynderi med stemmeflerhet, når ikke annet særskilt er
bestemt. Skifteforvalteren deltar ikke i noen avgjørelse.
Kongen gir nærmere forskrifter om
forretningsordenen, efter uttalelse fra kommunen.
§ 30. Er fast formann ansatt, skal
hans lønn og de øvrige utgifter ved overformynderiet betales av
kommunen.
Som tilskudd til dekning av
kommunens utgifter etter foregående ledd svares en
forvaltningsavgift av de midler som forvaltes av overformynderiet
etter § 62. Avgift regnes likevel ikke av verdipapirer og bankbøker
som oppbevares i bank etter § 65 første ledd. Kongen fastsetter
avgiftens størrelse i prosent av midlenes avkastning i
regnskapsåret
Kongen kan fastsette mindre
lempninger for å lette utregningen av avgiften.
§ 30a. Forvaltningsloven gjelder
for overformyndernes avgjørelser etter denne lov, når ikke en annen
regel framgår av loven. For vedtak truffet av overformynderne er
fylkesmannen klageinstans.
4de kapitel. Den umyndiges handleevne.
§ 31. (Opphevet ved lov 8 juni 1979
nr 38.)
§ 32. Har en mindreårig fylt 15 år,
og har han tatt tjeneste eller annet arbeid som han kan forsørge
seg med, kan han også si opp avtalen og ta liknende tjeneste eller
annet arbeid.
Vergen kan med rimelig varsel til
den annen part heve enhver arbeidsavtale inngått av eller for en
mindreårig over 15 år, såframt han finner at hensynet til den
mindreåriges oppfostring eller velferd krever det
§ 33 En mindreårig rår selv over
midler som han har tjent ved egen virksomhet efter det fylte 15de
år, eller som vergen eller nogen annen har latt ham få til egen
rådighet
Vergen kan ta fra ham rådigheten
dersom hensynet til den mindreåriges tarv krever det. Er den
mindreårige over 15 år og sørger for seg selv, trengs samtykke fra
overformynderiet
§ 33a (Opphevet ved lov 8 juni 1979
nr 38)
§ 33b. En mindreårig som har eget
hushold, kan foreta slike disposisjoner for det daglige hushold
eller oppfostringen av barna som vanlig blir foretatt i disse
øyemed, unntatt leie av husrom. Den mindreårige blir likevel ikke
bundet dersom den annen part i avtalen forsto eller burde ha
forstått at disposisjonen ikke var påkrevd.
Misbruker den umyndige sin rett
etter første ledd, kan vergen med samtykke av overformynderiet ta
retten fra ham. Beslutningen kan omgjøres når forholdene har endret
seg.
§ 34. En umyndiggjort treffer selv
avtale om å ta tjeneste eller annet arbeide, og kan selv si op
avtale herom. Når hensynet til hans velferd krever det, kan
overformynderiet bestemme at bare vergen skal kunne gjøre eller si
op sådanne avtaler, og at vergen skal kunne heve en avtale som den
umyndiggjorte tidligere har gjort.
Den umyndiggjorte rår selv over
midler som han har tjent ved egen virksomhet efter at han blev
gjort umyndig, eller som vergen eller nogen annen har latt ham få
til egen rådighet. Med samtykke av overformynderiet kan vergen ta
fra ham rådigheten når hensynet til hans tarv krever det.
§ 35. En umyndiggjort som i henhold
til § 46 har lov til å drive en ervervsvirksomhet, kan på egen hånd
gjøre rettshandler som går inn under virksomheten.
Herfra er undtatt kjøp, salg og
pantsettelse av fast eiendom, og sådanne rettshandler eller
forføininger som efter
§ 50 nr 1 eller 3 - 6 trenger
samtykke av overformynderiet.
§ 36. Har en umyndig gjort en
avtale som han ikke bindende kunde gjøre på egen hånd, og som han
ikke gyldig har opfylt, kan den annen part gå fra avtalen.
Erklæring om å ville gå fra avtalen kan den annen part gi til den
umyndige selv.
Visste den annen part at
medkontrahenten var umyndig og hadde han ikke grunn til å tro, at
denne gyldig kunde inngå avtalen, kan han ikke fragå den før efter
utløpet av den tid som måtte være avtalt, med mindre vergen innen
den tid nekter å approbere avtalen. Heller ikke kan den annen part
gå fra en avtale om personlig arbeide fra den umyndiges side, så
lenge denne opfyller sine forpliktelser.
§ 37. Blir en avtale som en umyndig
ikke bindende kunne slutte på egen hånd, ikke godkjent, eller går
den annen part fra avtalen etter § 36, skal hver av partene gi
tilbake det han har mottatt, eller, om det ikke kan skje, erstatte
verdien. Den umyndige plikter ikke å erstatte det han har fått, i
videre omfang enn det er kommet ham til nytte.
5te Kapitel. Vergers rådighet og plikter.
§ 38. Vergen handler på den
umyndiges vegne i formuessaker, når ikke annet er bestemt, og
styrer hans midler i den utstrekning dette ikke hører under
overformynderiet eller den umyndige selv, eller ved gyldig
bestemmelse av arvelater eller giver er overlatt til andre.
§ 39. Har ingen foreldreansvaret
for den mindreårige, er det vergen som tar avgjørelser om hans
underhold, oppfostring og opplæring.
Er en umyndiggjort ute av stand til
å dra forsvarlig omsorg for sig, skal vergen gjøre det
§ 40. Hvis den umyndige er over 14
år, skal vergen høre hva den umyndige har å si før han eller hun
treffer avgjørelse
om den umyndiges økonomiske
forhold. Om den umyndiges medbestemmelsesrett i personlige forhold
gjelder reglene i
barnelovens § 31.
Vergen skal også såvidt mulig
rådføre sig med den som måtte ha omsorgen eller foreldreansvaret
for den umyndige og med ektefellen, dersom den umyndige er
gift.
Forvaltningsloven får ikke
anvendelse på avgjørelser som treffes av vergen. Er den umyndige
uenig i vergens avgjørelse, kan han eller hun bringe spørsmålet inn
for overformynderiet
§ 41 Kreves til en rettshandel
samtykke enten av overformynderiet eller av den umyndige, og har
vergen ikke fått det på forhånd, skal han forbeholde en passende
frist til å få godkjenning.
§ 42. Er en avtale som nevnt i § 41
helt eller delvis opfylt og godkjenning nektes, får reglene i § 37
tilsvarende anvendelse. Det samme gjelder hvor avtalen er inngått i
strid med § 41 og den annen part går fra den.
§ 43 Vergen skal sørge for at
midler som skal styres av overformynderiet, blir sendt til dette,
såfremt ikke skifteforvalteren eller en annen offentlig
tjenestemann skal sørge for det.
§ 44. Vergen dekker av den
umyndiges inntekter dennes nødvendige utgifter og betaler inn
resten til overformynderiet.
Overformynderiet kan i tilfelle
fastsette et beløp som vergen ikke må overskride, og bestemme at
inntekten av midler i overformynderiet for en del ikke skal
utbetales til vergen.
Strekker inntekten ikke til, kan
kapitalen helt eller delvis brukes, når vergen og overformynderne
er enige.
§ 45. Vergen kan la den umyndige få
midler til egen rådighet i den utstrekning han finner det
forsvarlig å la ham selv sørge for sine behov.
§ 46. Med enstemmig samtykke fra
overformynderiet kan vergen gi en umyndiggjort som har fylt 18 år,
lov til å drive en viss ervervsvirksomhet på egen hånd.
I dette øiemed kan der også
overlates den umyndige til rådighet midler som styres av
overformynderiet. Vergen skal føre tilsyn med virksomheten.
Tillatelsen kan kalles tilbake av
overformynderne. De skal i så fall sammen med vergen bestemme om
virksomheter skal fortsettes for den umyndiges regning eller
avvikles. I tilfelle av meningsforskjell skal fylkesmannen treffe
avgjørelsen.
§ 47. Er den som blir gjort
umyndig, innehaver av eller deltager i en erhvervsvirksomhet som
han ikke er skikket til å drive på egen hånd, treffes der
bestemmelse om å fortsette eller avvikle virksomheten efter reglene
i § 46, siste ledd.
§ 48. Blir det ved arvefall adgang
for en umyndig til alene eller sammen med andre arvinger å overta
en ervervsvirksomhet eller del av slik virksomhet, kan vergen med
enstemmig samtykke av overformynderiet drive eller delta i
virksomheten for den umyndiges regning, eller på hans vegne overta
aksjer i et aksjeselskap som dannes til å fortsette
virksomheten.
§ 49. Fast eiendom som tilhører den
umyndige, eller rettighet som ligger til sådan eiendom, kan vergen
ikke avhende uten enstemmig samtykke av overformynderiet.
Fast eiendom som den umyndige selv
vil ha bruk for, bør ikke selges.
§ 50. Fast eiendom som ikke selges,
skal vergen gjøre inntektsbringende, som regel ved bortforpaktning
eller bortleie.
Vergen må ha samtykke av
overformynderiet til:
1. å forpakte bort eiendommen, si
opp en bortforpaktning eller annet leieforhold til eiendom eller
bolig, og til å leie hus
bort på andre vilkår enn vanlig
oppsiing.
2. å drive eiendommen som jordbruk
for den umyndiges regning,
3. å hugge til salg i den umyndiges
skog eller selge trær i skogen på rot.
4. å kreve utskiftning,
5. å foreta grenseregulering,
6. å hefte servitutt på
eiendommen.
§ 51. Overformynderiet avgjør om
løsøre skal selges eller ikke, og om det i tilfelle skal leies
bort.
§ 52. Vergen skal sørge for at
bygninger og løsøre som tilhører den umyndige, blir holdt i stand.
Han skal holde dem brandforsikret, og kan også tegne annen
forsikring.
§ 53. Penger som ikke skal styres
av overformynderiet, og som vergen ikke må ha i kasse til
utbetalinger, skal han sette inn i bank på den umyndiges navn.
§ 54. Vergen må ikke gjøre sig
nogen fordel av at han styrer den umyndiges midler.
§ 55. Uten samtykke av
overformynderiet kan vergen ikke stifte gjeld for den umyndige
eller pantsette hans eiendeler, med mindre annet er særskilt
bestemt.
Bestemmelsen i første ledd gjelder
ikke:
1. Disposisjoner som er nødvendige
av hensyn til den umyndiges underhold eller oppfostring.
2. Disposisjoner som går inn som et
vanlig ledd i driften av ervervsvirksomhet som vergen med samtykke
av
overformynderiet eller fylkesmannen
driver for regning av den umyndige.
3. Utdanningslån i statlig
låneinstitusjon for mindreårig.
Vergen råder over lånemidler som
nevnt i annet ledd nr 3 til fordel for den mindreårige, med mindre
han lar den mindreårige selv få råderetten.
Kausjonsansvar kan ikke pådras den
umyndige, og hans eiendeler kan ikke stilles som sikkerhet for
andres gjeld.
§ 56. Vergen må ikke gi gaver eller
stønader av den umyndiges midler i videre omfang enn god skikk og
bruk krever. Er den umyndige over 15 år, kreves hans samtykke.
Gjelder det større beløp, må vergen også ha samtykke fra
overformynderiet.
§ 57. Blir fast eiendom, skib eller
skipspart eller en aktie som ikke er fullt innbetalt, gitt til den
umyndige, avgjør overformynderiet om gaven skal mottas.
Finner vergen at andre gaver bør
avslås forelegger han spørsmålet for overformynderiet som avgjør
saken.
§ 58. Har den umyndige odelsrett
eller annen løsningsrett til fast eiendom, må vergen ha samtykke av
overformynderiet
for å gjøre retten gjeldende eller
frafalle den. Tilsvarende gjelder en umyndig ektefelles mulige rett
etter ekteskapsloven
§ 66, § 67 og § 74 og skifteloven §
63 ti1 å få utlagt fast eiendom, andel eller aksje i boligselskap
eller
obligasjon som ektefellenes rett
til leie av felles bolig har vært knyttet til.
§ 59. Innkjøp av fast eiendom kan
foretas, når vergen og overformynderne enstemmig finner at særlige
grunner taler for å erhverve eiendommen for den umyndige, og at
kjøpet er økonomisk heldig.
§ 60. Livsforsikring, livrente
eller føderåd kan erhverves for den umyndige, når vergen og
overformynderne enstemmig finner at det vil være til gagn for
ham.
§ 61
. Vergen står under tilsyn av overformynderiet.
Han skal så vidt mulig rådføre seg med overformynderiet når han er
i tvil eller når det gjelder avgjørelser av særlig stor betydning
for den umyndiges økonomi.
Vergen plikter å gi de oplysninger
som overformynderiet krever vedkommende vergemålet. Efter
tilsigelse skal han møte hos overformynderiet til muntlig
forhandling, medmindre han har forfall.
De nærmere forskrifter om vergens
forhold kan gis av Kongen.
6te kapitel. Overformynderiets forvaltning av umyndiges
midler.
§ 62. For så vidt ikke annet følger
av lov eller annen gyldig bestemmelse, skal umyndiges penger,
bankinnskott, obligasjoner, andre pengekrav, livspoliser, aksjer og
andre andeler i selskaper med begrenset ansvar forvaltes av
overformynderiet.
Det samme gjelder myndige personers
midler som etter lov skal forvaltes på samme måte som umyndiges
midler, eller som etter gyldig bestemmelse av arvelater eller giver
skal forvaltes av overformynderiet.
§ 63. Utgjør midlene mindre enn et
beløp fastsatt av departementet, plikter overformynderiet ikke å
forvalte dem.
Overformynderiet kan i så fall
bestemme at pengebeløp skal settes inn i bank, og gi bankboken
påtegning om hvor meget vergen til enhver tid har rett til å
heve.
§ 64. Midler som forvaltes av
overformynderiet skal plasseres med tilstrekkelig sikkerhet og slik
at de gir tilfredsstillende avkasting. Kongen gir nærmere regler om
plasseringen.
Lån må ikke gis til overformyndere
eller overformynderienes revisorer eller til noen som står i et
slikt forhold til disse som nevnt i § 15 første ledd.
Uten samtykke fra fylkesmannen må
ikke lån gis til vergen eller til noen som står i et slikt forhold
til vergen som nevnt i foregående ledd. Dette gjelder ikke lån av
fellesmassens midler etter § 71.
§ 65. Verdipapirer og bankbøker som
hører under overformynderiets forvaltning, skal oppbevares i bank
som
departementet har godkjent for slik
oppbevaring. Banken plikter å påse at de oppbevarte verdipapirer og
bankbøker ikke blir rådd over uten samtykke av begge overformyndere
eller av det samlete overformynderi hvor dette har fast formann.
Banken skal også utføre andre gjøremål i samband med forvaltningen.
Nærmere regler om hvilke dokumenter som skal oppbevares i bank og
om bankens oppgaver gis av departementet. Departementet kan frita
et overformynderi for plikten til oppbevaring i bank dersom
overformynderiet selv har mulighet for en betryggende oppbevaring.
Som vilkår for å godkjenne en bank etter første punktum kan
departementet kreve at banken stiller sikkerhet for et slikt beløp
og i en slik form som departementet bestemmer.
Verdipapirer og bankbøker som er
under overformynderiets forvaltning og ikke oppbevares i bank, skal
gis urådighetspåskrift etter nærmere regler som Kongen gir.
§ 66, § 67, § 68 (Opphevet ved lov
5 des 1986 nr 61.)
§ 69. Har overformynderiet fast
formann, kan kommunen med stadfestelse av Kongen gjøre vedtak om at
rede penger skal forvaltes som en felles formuesmasse.
Under den felles formuesmasse kan
det samlede overformynderi inndra bankinnskudd, pantobligasjoner og
andre
verdipapirer, som er erhvervet for
den umyndige gjennem verge og overformynderi, eller som vergen gir
samtykke til å inndra.
§ 70. Overformynderiet kan holde
utenfor fellesforvaltningen penger som ikke straks kan plasseres
med tilfredsstillende avkasting, eller som trengs til forestående
utbetalinger, eller som vergen og overformynderiet finner det best
for den
umyndige å forvalte særskilt.
(
Midler som efter testament eller
givers bestemmelse skal forvaltes særskilt, kan ikke inndras i
fellesmassen. § 71. Kongen gir nærmere regler om plasseringen av
fellesmassens midler, jf § 64.
§ 72. For å dekke forefallende
utbetalinger kan overformynderiet med samtykke av fylkesmannen ta
op midlertidige lån for fellesmassens regning.
§ 73. Av de midler som står under
fellesforvaltning, utredes en avgift til et sikkerhetsfond.
Avgiften fastsettes av kongen.
Kongen kan bestemme at avgift ikke skal utredes når
sikkerhetsfondet overstiger en viss prosentdel av fellesmassen
Sikkerhetsfondet forvaltes som en
del av fellesmassen. Inntektene går til fondet. Kongen kan bestemme
at når fondet overstiger en viss prosentdel av fellesmassen, kan
det overskytende helt eller delvis tilbakeføres til
fellesmassen.
§ 74. Tap på fellesmassens midler,
som ikke i henhold til § 92 skal dekkes av kommunen, dekkes av
inntekten i regnskapsåret, dersom der allikevel kan utdeles et
rimelig utbytte. er tapet større kan det med samtykke av
vedkommende departement fordeles på
flere regnskapsår.
Blir tapet ikke dekket på denne
måte, skal det som trenges tas av sikkerhetsfondet. Har fondet ikke
midler nok, skal kommunekassen legge ut det manglende. Forskuddet
med tillegg av 4 pct renter betales tilbake av
sikkerhetsfondet,
efterhvert som det får midler.
§ 75. Som inntekt av fellesmassen
regnes også gevinst ved innfrielse eller salg av verdipapirer.
Blir av den grunn inntekten i et
regnskapsår uvanlig stor, kan en del av gevinsten med samtykke av
vedkommende departement legges til sikkerhetsfondet.
§ 76. Det samlede årsoverskudd av
fellesmassen med fradrag av avgiftene deles mellem de umyndige i
forhold til hver enkelts andel. Utbytte kan utbetales på forhånd
efter regler som Kongen gir.
7de kapitel. Regnskaper.
§ 77. Vergen skal etter utløpet av
hvert kalenderår gi regnskap til overformynderiet for de midler han
har hatt under forvaltning for den umyndige. Av hensyn hertil skal
han etter hvert gjøre de fornødne opptegnelser.
Overformynderiet kan frita vergen
for årlig regnskap etter nærmere fastsatte regler.
Omfatter vergemålet drift av fast
eiendom eller annen erhvervsvirksomhet, skal årlig regnskap alltid
sendes.
§ 78. Sette- og hjelpeverger skal
gi regnskap når deres hverv er til ende. Strekker hvervet sig
utover et år, avlegges de årlige regnskap. Regnskapet sendes til
overformynderiet i den kommune hvor vergemålet føres, og sendes
gjennem den faste verge som kan ledsage det med sin uttalelse.
§ 79. Når vergemålet ophører, skal
vergen uten ophold sende sluttregnskap til overformynderiet. De
midler han sitter inne med, skal han mot kvittering gi til eieren
tillikemed avskrift av regnskapet.
Fratrer en verge i andre tilfelle,
gjelder samme regel om regnskapsplikt. Midlene skal sendes til
overformynderiet eller til den nye verge.
Er vergen død, hviler plikten på
hans bo eller arvinger.
§ 80. Departement gir nærmere
regler om vergens regnskap og opptegnelser, om regnskapsfrist og om
overformynderiets adgang til å frita vergen for årlig regnskap.
§ 81. Overformynderiet skal gå
igjennem vergenes regnskaper, og kan kreve oplysninger og
legitimasjoner.
Overformynderiet skal skaffe sig
visshet for at bankbøker og andre verdipapirer, som vergen har
under forvaltning, er i behold.
§ 82. Overformynderiet kan holde
vergemøter for å ta imot og gjennemgå regnskaper og til fremvisning
av bankbøker og verdipapirer. Vergene kan kalles inn ved offentlig
kunngjøring. Utgiftene ved møtene og kunngjøringen av dem skal
kommunen betale.
§ 83. Innen utgangen av hvert års
mars måned skal overformynderne eller den faste formann ha avlagt
årsregnskap til fylkesmannen over de midler som hører under
overformynderiets forvaltning. Fylkesmannen kan forlenge fristen
når overformynderiets arbeidsbyrde krever det.
Vergeregnskapene og regnskapet for
midler som ikke er under overformynderiets forvaltning, men
forvaltes av verger og andre under tilsyn av overformynderiet og
med regnskapsplikt til dette, legges ved årsregnskapet og revideres
sammen med dette.
§ 84. Årsregnskapet skal settes opp
på den måte og være ledsaget av de bevitnelser som departementet
bestemmer.
§ 85. Revisjonen av
overfomynderiregnskapene utføres av den kommunale revisjon.
Fylkesmannen desiserer regnskapene.
Kongen kan gi nærmere forskrifter
om revisorers og desisorers plikter.
§ 86. Fylkesmannen bestemmer
fristene for når svar skal være gitt på revisjonsantegnelsene, og
decisjonene efterkommet.
Undlater overformynderne eller
vergene å efterkomme decisjonene i rett tid kan fylkesmannen med
samtykke av vedkommende departement saksøke dem for statskassens
regning.
§ 87. Ved ophør av et vergemål skal
overformynderiet uten ophold sende midlene til eieren med
slutningsregnskap.
Midler som står under
fellesforvaltning, kan bare kreves utbetalt til de tider som Kongen
bestemmer. Eieren kan kreve at midlene blir stående under
overformynderiets forvaltning i så lang tid og på de vilkår som
Kongen bestemmer.
§ 88. Er eieren ikke villig til å
ta imot og kvittere for midlene, eller er kvittering av annen grunn
ikke å få, skal det meldes til fylkesmannen.
Penger skal settes inn i bank, og
bankbøker deponeres i Norges Bank. Andre eiendeler kan fylkesmannen
selge
gjennom namsmyndighetene etter
reglene om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsene i
tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 første ledd, § 10-6 jf § 8-16
første ledd, §11-20 og § 12-16 jf § 11-20 om det minste bud som kan
godtas, gjelder ikke i dette tilfelle. Om salget skal eieren
varsles i anbefalt brev, dersom han her i riktet har kjent
oppholdssted eller kjent fullmektig som kan ta imot varslet.
8de kapitel. Forskjellige bestemmelser.
§ 89. Denne lov er ikke til hinder
for at en arvelater bestemmer ved testament at midler som han
etterlater til en umyndig, men som han etter arveloven kunne ha
rådet over til fordel for andre, skal forvaltes eller brukes på en
nærmere fastsatt måte. Lovens bestemmelser om tilsyn av
overformynderiet og om regnskapsplikt skal gjelde dersom ikke
arvelateren i sitt testament har truffet annen bestemmelse.
Efter krav fra vergen eller
overformynderne kan vedkommende departement sette arvelaterens
bestemmelse ut av kraft helt eller delvis, dersom departementet
finner at den er i strid med den umyndiges tarv.
Disse forskrifter skal også gjelde
gaver.
§ 90. Når en myndigs midler efter
særlig lovbestemmelse skal behandles som umyndiges midler eller
forvaltes av overformynderiet, uten at verge skal opnevnes kan
overformynderiet ta en bestyrer til å utføre en verges gjøremål mot
særskilt vederlag av avkastningen av midlene.
§ 90a. Oppnevning av
hjelpeverge
En myndig person som på grunn av
sinnslidelse, andre psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk
utviklingshemming eller legemlig funksjonshemming ikke kan vareta
sine anliggender, kan ved behov få oppnevnt hjelpeverge.
Før oppnevning finner sted, må det
foreligge:
1. Begjæring om oppnevning fra en
person eller et organ som kan begjære umyndiggjøring etter
umyndiggjøringsloven
§ 3 første ledd, eller fra
ansvarshavende lege eller tilsynslege ved helseinstitusjon der
vedkommende er innlagt. Om meldeplikt for psykiatrisk sykehus eller
institusjon eller boform med heldøgns omsorg eller pleie gjelder
umyndiggjøringsloven § 3 annet ledd.
2. Tilfredsstillende legeerklæring
om at vedkommende på grunn av sinnslidelse, andre psykiske
forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemming eller
legemlig funksjonshemming ikke kan vareta sine anliggender.
3. Samtykke fra den som skal ha
oppnevnt hjelpeverge, hvis det ikke går fram av legeerklæringen at
innhenting av samtykke er umulig eller av særlige grunner
utilrådelig.
Oppnevning skjer ellers etter
reglene i § 14. Ved rettslig overprøving av vedtak om å oppnevne
hjelpeverge kan retten prøve alle sider av vedtaket.
§ 90b. Hjelpevergens oppdrag
Hjelpevergen kan gis myndighet til
å vareta klientens anliggender i sin alminnelighet eller enkelte
særlige anliggender. Det skal tas uttrykkelig stilling til
myndighetsområdet ved oppnevningen, og myndighetsområdet bør ikke
gjøres mer omfattende enn nødvendig.
§ 90c. Regler om hjelpevergens.
virksomhet
For den som oppnevnes som
hjelpeverge, gjelder bestemmelsene i § 7 første og tredje ledd, §§
8, §§ 8-14
,§ 15, § 17, § 18, §49 jf. § 4l og § 42, § 54, §
56 og § 61 tilsvarende. Blir ikke annet bestemt av de oppnevnende
myndigheter, gjelder også
§§ 50-52, § 55, § 58 og
§§ 77-81 for hjelpevergen så langt det passer.
§ 90d. Registrering og forvaltning
ved hjelpevergemål
Overformynderiet kan pålegge
hjelpevergen snarest mulig å besørge klientens bo registrert og
vurdert og å sende registreringsforretningen til
overformynderiet.
Overformynderiet kan ved
oppnevningen og senere bestemme at midler som omfattes av
hjelpevergens oppdrag, skal forvaltes av overformynderiet etter
samme regler som for umyndiges midler.
Departementet kan gi nærmere regler
om praktiseringen av første og annet ledd.
§ 90e. Ektefellen som
hjelpeverge
Lovens bestemmelser om tilsyn og
forvaltning av overformynderiet om registrering og om
regnskapsplikt gjelder ikke når vedkommendes ektefelle oppnevnes
til hjelpeverge. Samtykke av overformynderiet etter § 49, § 55 og §
58 er nødvendig selv om ektefellen er oppnevnt til hjelpeverge. For
øvrig kreves i disse tilfelle ikke overformynderiets medvirkning
til hjelpevergens disposisjoner etter lovens 5. kapittel.
§ 90f. Oppheving av
hjelpevergemål
Oppnevningen av hjelpeverge
oppheves så snart grunnen til oppnevningen er bortfalt.
§ 91. Etter nærmere regler som
Kongen gir, kan et overformynderi overta forvaltningen av
legatmidler og andre midler som de ikke plikter å forvalte. Midlene
kan inndras under fellesforvaltning,
Av midlene svares de samme avgifter
som til enhver tid er fastsatt for de øvrige midler som forvaltes
av overformynderiet.
§ 92 Kommunen er ansvarlig for tap
som en overformynder ved pliktstridig eller forsømmelig forhold har
påført en umyndig eller overformynderiets fellesmasse. På
fellesmassens vegne kan fylkesmannen med departementets samtykke
reise sak mot kommunen for statskassens regning..
Kommunen hefter ikke for tap av
midler som efter bestemmelse av arvelater eller giver forvaltes på
en fra lovens ordning avvikende måte.
Efter nærmere regler som Kongen gir
kan kommunens utgifter til forsikring mot ansvar efter første ledd
kreves dekket av de umyndiges midler.
§ 93. (Opphevet ved lov 4 feb 1938
nr 1.)
§ 94. (Opphevet ved lov 26 juni
1992 nr 86 (i kraft 1 jan 1993 iflg res 23 okt 1992 nr 765).)
9de kapitel. Når loven trer i kraft.
§ 95. Denne lov trer i kraft den 1
juli 1927.
§ 96. Fra samme tid opheves alle
andre bestemmelser som måtte stå i strid med denne lov.
