For best mulig å ivareta de
sikkerhetsmessige utfordringer ved innsatte som utgjør de aller
tyngste kriminelle med organisasjonstilhørighet, har
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) utarbeidet en
tiltaksplan for gjennomføring av varetekt og straff.
Målgruppen er de varetektsinnsatte
og dømte som må sies å medføre størst sikkerhetsmessig risiko.
Dette omfatter først og fremst innsatte som er siktet eller dømt
for svært alvorlig kriminalitet, og som vil kunne bli eller er dømt
til lange fengselsstraffer. De som er domfelt eller siktet for
organisert kriminalitet etter den nye bestemmelsen i straffeloven §
60 a, vil regelmessig tilhøre den personkrets tiltaksplanen
omfatter, men det vil i praksis være langt flere siktede og
domfelte enn disse som det vil være god grunn til å ha en særlig
streng gjennomføring for, bl.a. pga deres tilknytning til de samme
miljøer.
Til grunn for tiltaksplanen er lagt
følgende, som gjennomgås nedenfor:
1. En oversikt
over de utfordringer vi står overfor.
2. En gjennomgang
av hvilke muligheter gjeldende regelverk gir for å gjennomføre
soning for de tyngste kriminelle på en betryggende måte.
3. Oversikt
over de viktigste sikkerhetstiltak som brukes i dag.
Tiltaksplanen for gjennomføring av varetekt og
straff for de tyngste kriminelle følger som vedlegg.
1. Særlige utfordringer
De senere år er det kommet flere lange dommer for
kriminalitet som har sitt utspring i kriminelle organisasjoner.
Særlig innen etnisk fremmede miljø og MC-miljø er det avdekket grov
kriminalitet. Dette øker utfordringen ved å ha oversikt over
innsattmiljøene og de bevegelser og kommunikasjon som skjer der. I
tillegg kommer behovet for å ha oversikt over disse personenes
kontaktnett utenfor fengsel.
Fra våre naboland kjenner vi de siste årene til
angrep på fengsler, både for å hente innsatte ut av fengsel og for
å drepe innsatte. Det har også vært drap på ansatte for å
gjennomføre rømning. Også i Norge har vi nylig hatt svært voldelige
rømninger, tidligere også drap på ansatte. I mange av de
alvorligste hendelsene de senere årene er det involvert innsatte
med krigsbakgrunn. Det kan ikke utelukkes at vi også i Norge vil få
bevæpnete fritakingsoperasjoner mot fengslene. I slike situasjoner
må politiet overta ansvaret. Tiltaksplanen tar også sikte på bedre
å kunne møte enkelte mer spesifikke situasjoner.
2. Gjeldende regelverk
Spørsmålet om tilstrekkelig ivaretakelse av sikkerheten
vil blant annet gjøre seg gjeldende i forbindelse med valg av
fengsel, overføring til mindre restriktivt fengsel,
permisjonssøknader og søknader om andre former for utgang,
prøveløslatelse og spørsmål om soning etter § 12 eller § 16.
Kriminalomsorgens skjønnsutøvelse
Kriminalomsorgen har med dagens regelverk vidtgående
fullmakter til å sikre en betryggende straffegjennomføring også for
de tyngste kriminelle. Bl.a. er det en skjønnsmessig adgang til å
nekte ulike tiltak gjennomført dersom sikkerhetsmessige hensyn
taler mot det. Utfordringen for kriminalomsorgen ligger i å utøve
et godt skjønn når avgjørelsene skal tas: Når foreligger det en
situasjon som er slik at sikkerhetsmessige hensyn tilsier at
prøveløslatelse ikke skal innvilges, at en permisjonssøknad skal
avslås, osv.?
Kriminalomsorgen må legge seg på en særlig
streng linje for vurdering av permisjoner, overføring til åpent
fengsel, prøveløslatelse m.v. for den gruppen av innsatte man her
snakker om. I disse tilfellene vil god oppførsel i anstalt ikke
være noe argument for at sikkerhetsrisikoen er liten. Det må i
større grad sees hen til hva de er dømt for, hvem de er dømt sammen
med og hvor mange dommer de har. Det er også helt legitimt å
begrunne avslag med at det er lagt vekt på tidligere og nåværende
straffbare forhold.
Ved skjønnsutøvelsen må det
imidlertid tas hensyn til de begrensninger andre regler enn
straffegjennomføringsloven oppstiller: Eksempler er internasjonale
menneskerettigheter, det forvaltningsrettslige forbud mot å treffe
avgjørelser som innebærer usaklig eller urimelig
forskjellsbehandling, domstolenes legalitetskontroll og
Sivilombudsmannens kontroll. Sivilombudsmannen har for øvrig også
en viss adgang til å utøve kontroll med forvaltningens frie
skjønn.
Avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå
De tyngste kriminelle med organisasjonstilknytning vil
kunne være aktuelle for plassering i avdelinger med særlig høyt
sikkerhetsnivå (høyrisikoavdelinger). I disse avdelingene skal det
være et særlig høyt kontrollnivå og ekstra vekt på de
sikkerhetsmessige vurderingene. Regelverket angir de spesielle
sikkerhetstiltak som skal gjennomføres i slike avdelinger, hvem som
kan gjennomføre straff der, hvordan straffen skal gjennomføres og
hvilke tilbud de innsatte skal ha. Det skal blant annet legges vekt
på tilhørighet til organiserte kriminelle grupperinger, terrorister
og ekstreme politiske eller religiøse grupper. Videre
vurderingskriterier er politiinformasjon og andre opplysninger om
innsatte som Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har mottatt,
type lovbrudd, domslengde, og tidligere atferd i fengsel, som for
eksempel nye alvorlige straffbare forhold. Verken målgruppen eller
vurderingskriteriene er uttømmende angitt.
På grunn av de økte driftskostnader knyttet til
avdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå, skal disse tas i bruk
bare ved behov, og ellers benyttes til ordinære lukkede plasser.
Dekning av kostnader til bygningsmessig klargjøring vil bli vurdert
i det enkelte tilfelle. Personalkostnader dekkes innenfor regionens
budsjett. Ved betydelige merutgifter vurderes tilleggsbevilgning,
eventuelt redusert krav til belegg i perioden.
Vurderinger ved plassering på ordinær avdeling i fengsel med
høyere sikkerhetsnivå.
Selv om den innsatte soner dom eller sitter i varetekt
på en ordinær fengselsavdeling, vil det være behov for å ha
særskilte rutiner på vurderinger om fremstillinger, permisjoner,
straffeavbrudd, arbeisplassering, besøk, prøveløslatelse etc.
Gjeldende regelverk må brukes aktivt for å tilpasse tiltakene til
den enkelte innsatte det gjelder.
3. Oversikt over de viktigste
sikkerhetstiltak som brukes i dag
De viktigste praktiske tiltak kan grupperes i
tre deler:
- god etterretning og god kjennskap til den innsatte
- godt gjennomførte fysiske kontroller
- aktiv bruk av plassering
For den tyngste gruppen innsatte kan dette
typisk dreie seg om:
- Fullstendig og kontinuerlig kommunikasjonskontroll (brev,
besøk, telefon, hvilke andre innsatte som er i kontakt med denne
innsatte). For varetektsinnsatte er en del av dette betinget av
politiets og påtalemyndighetens oppfølging og rettens
kjennelse.
- Strengt regime med hyppig ransaking (av innsattes person,
dennes rom og de arealer han eller hun oppholder seg i).
- Kontinuerlig tilstedeværelse av betjenter ved fellesskap i
fengselet.
- Isolering/delvis isolering. For varetekt er dette betinget av
politiets/påtalemyndighetens oppfølging og rettens kjennelse.
- (Hyppige) avdelings- og/eller cellebytter, evt overføringer
mellom ulike fengsler.
- Faktisk (men ikke formelt) opprettelse av ”skjermede
avdelinger” hvor man kan plassere flere innsatte som sammen ikke
anses å være en trussel slik de kan være i andre sammenhenger.
- Flytting av andre innsatte som er eller kan tenkes å være
kurerer og/eller ”medorganiserte”
- Tett samarbeid mellom kriminalomsorgen (fengselet/region/KSF)
og politi/påtalemyndighet, både lokalt, distrikt/region og
sentralt, om risikovurdering og utveksling av informasjon om
nettverk og personkrets rundt innsatte. Dermed kan man unngå
kommunikasjon med andre innsatte/venner/besøkende/kurerer etc, samt
muligheten for å planlegge rømning og/eller ny kriminalitet. Et
informasjonsutviklingssystem er allerede utarbeidet og utprøvd over
noe tid. For fullt ut å være operativt, gjenstår en endelig
formalisering og opprettelse av elektronisk database med
analyseverktøy (se nedenfor).
- I ekstreme tilfelle kan eller må fengslenes kontrolltiltak
suppleres av politiets bistand. Fast eller ambulerende og evt
bevæpnet politivakthold/patruljering gjennomføres allerede ved
enkelte anledninger.
Ikke innsynsrett for innsatte/andre
Det må understrekes at informasjon fra politi og
påtalemyndighet alltid må nedfelles skriftlig. Innsatte (eller
dennes advokat/forsvarer) har ikke innsyn i disse opplysningene, jf
strgjfl § 7 c), siden dette kan være utilrådelig av
sikkerhetsmessige forhold eller utilrådelig av hensyn til
etterforskning av straffbare forhold.
4. Avsluttende kommentarer
Flere av tiltakene i planen er allerede
påbegynt. Måloppnåelsen fordrer et klart fokus og en tydelig
prioritering av den videre gjennomføring på alle nivå og i alle
enheter i kriminalomsorgen. Videre fordrer den et godt og
systematisk samarbeid med politi og påtalemyndighet.
Avslutningsvis ber vi derfor om at underliggende
enheter mottar kopi av brevet her, og at tiltaksplanen og
bakgrunnen for denne gjennomgås med enhetene i møte. Møtereferater
sendes KSF.
Når det gjelder handlingsplanens punkt om
skjønnsutøvelsen i kriminalomsorgen, vil KSF komme tilbake til hva
som kan være en egnet form for opplæring og
erfaringsutveksling. Vi vurderer bl.a. et seminar for
juridiske saksbehandlere.
Med hilsen
Kristin Bølgen
Bronebakk
Andreas Skulberg
ekspedisjonssjef
avdelingsdirektør
