Høyring om forslag om endring i utlendingsforskrifta – styrkt heimel for PST sin søke-tilgang i utlendingsforvaltninga sine datasystem
Høyring | Dato: 06.05.2013 | Justis- og beredskapsdepartementet
1. INNLEING
Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høyring forslag om ei endring i utlendingsforskrifta. Føremålet er å styrke heimelen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sin søketilgang i utlendingsforvaltninga sine datasystem.
Liste over høyringsinstansane følgjer vedlagt. Vi ber høyringsinstansane vurdere om forslaget også bør leggjast fram for underorda organ.
Etter departementet sitt syn er det svært viktig at den styrkte heimelen vert innført så snart som råd. Departementet har difor funne det naudsynt med kort høyringsfrist i saka.
Eventuell tilbakemelding på forslaget sendast Justis- og beredskapsdepartementet, Innvandringsavdelinga, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo, innan 31. mai 2013.
Vi ber om at eventuelle tilbakemeldingar i tillegg sendast per e-post (helst i word-format) til Sigurd Bordvik på adressa sigurd.bordvik@jd.dep.no.
Spørsmål kan rettast til rådgjevar Sigurd Bordvik (sigurd.bordvik@jd.dep.no eller telefon 22 24 52 04) eller til seniorrådgjevar Anne Kari Braathen (anne.kari.braathen@jd.dep.no eller telefon 22 24 70 81).
2. HOVUDINNHALDET I FORSLAGET
Det er avgjerande for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sitt arbeid, både på utlendingsfeltet og som sikkerheitstjeneste, å ha tilgang til dei opplysningar utlendingsforvaltninga sit med. PST har eit omfattande samarbeid med utlendingsmyndigheitene, både i saker som Utlendingsdirektoratet (UDI) sender til kontroll hos PST, og i saker der PST på eige initiativ gjer undersøkingar i samband med førebyggande arbeid eller etterforsking. Som eit ledd i dette samarbeidet har PST fått teknisk tilgang til utlendingsforvaltninga sine datasystem. Det eksisterande heimelsgrunnlaget inneber imidlertid at PST ikkje har ein generell søketilgang, men må sende førespurnader til UDI for kvar einskild sak tenesta ynskjer innsyn i på eige initiativ. Dette er ei ordning som medfører unødig bruk av tid og ressursar utan at det gjev særleg vinning for personvernet.
Departementet foreslår difor å innføre ein forskriftsheimel som gjev PST ein generell søketilgang i utlendingsmyndigheitene sine datasystem. Forskriftsregelen vil vere heimla i departementets forslag til ny § 128 i utlendingslova, slik det går fram av Prop. 141 L (2012-2013) Endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker).
Ny § 128 i utlendingslova gjeld saker som kan røre ved grunnleggande nasjonale interesser eller utanrikspolitiske omsyn. Forslaget inneber følgjeleg at PST kan bruke søketilgangen i datasystema til å innhente opplysningar som kan ha tyding for PST sitt arbeid med slike saker.
3. GJELDANDE RETT OG PRAKSIS
Opplysningar som vert innhenta for utlendingsforvaltinga si sakshandsaming vert registrert og lagra i utlendingsdatabasen (UDB) eller i dei aktuelle, tilhøyrande fagsystema. Dei viktigaste applikasjonane for sakshandsaminga er Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF) og systemet for handsaming av Visum (Norvis). Gjennom eSak er det innført papirlaus sakshandsaming i utlendingsforvaltinga, med elektroniske saksmapper og elektronisk saksflyt. I dag har PST elektronisk tilgang til desse fagsystema, og teknisk moglegheit til å innhente informasjon i alle saker. Tilgangen er imidlertid gjeven på den føresetnad at han ikkje vert brukt ut over det lov og forskrift gjev heimel for.
Heimelsgrunnlaget for PSTs tilgang er noko ulikt for ulike sakstypar. Ein kan sondre mellom konsultasjonssaker (saker som UDI sender til kontroll hos PST i samband med sakshandsaming etter utlendingslova) og rekvisisjonssaker (saker PST ynskjer å undersøke i samband med førebyggande arbeid eller straffesak).
Konsultasjonssakene kan igjen delast i såkalla landlistesaker (saker som UDI sender til PST for rutinekontroll etter særskilde kriterier) og potensielle instruksjonssaker. For landlistesakene er heimelsgrunnlaget for innsyn utlendingslova § 7 og utlendingsforskrifta §§ 1-17 og 1-18. Av forskrifta § 1-18 går det fram at «Utlendingsdirektoratet treffer vedtak i sak etter § 1-17 etter å ha innhentet uttalelse fra Forsvarsstaben og Politiets sikkerhetstjeneste». Instruksjonssaker er saker som gjeld grunnleggande nasjonale interesser eller utanrikspolitiske omsyn (ofte omtalt som sikkerheitssaker), og som difor er omfatta av justisdepartementet sin instruksjonsrett etter utlendingslova § 76 tredje ledd. UDI kan etter ei konkret vurdering sende potensielle instruksjonssaker til PST for vurdering. Heimelsgrunnlaget for dette er utlendingslova § 76 tredje ledd og departementets instruks om handsaminga av sikkerheitssaker, GI-2011-004. Etter departementet si vurdering er heimelsgrunnlaget tilstrekkeleg når det gjeld konsultasjonssakene.
Behovet for eit styrka heimelsgrunnlag gjeld altså rekvisisjonssakene, det vil seie sakene som PST på eige initiativ ynskjer å undersøke i samband med førebyggande arbeid eller etterforsking. Heimelsgrunnlaget for dette er forvaltningslova sine reglar om unntak frå teieplikt. Forvaltningslova § 13 b nr. 5 slår fast at teieplikta om personopplysningar mv. etter § 13 ikkje er til hinder for
«at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag»
Etter forvaltningslova § 13 b nr. 5 kan altså UDI gje PST opplysningar når det er naudsynt for å fremje UDI sine eigne arbeidsoppgåver. Utlevering av opplysningar vil ofte vere i UDIs interesse, ettersom PST sine undersøkingar til dømes kan avdekke grunnlag for utvising eller tilbakekall av opphaldsløyve. Av omsyn til konfidensialitet vil imidlertid PST ofte ha avgrensa moglegheit til konkret å grunngje si interesse for den einskilde saka. UDI får i slike tilfelle eit tynt grunnlag for å gjere ei reell vurdering av om det er naudsynt å utlevere opplysningane.
Vidare er forvaltningslova § 13 b nr. 5 avgrensa til utlevering av opplysningar i einskildsaker. Regelen gjev ikkje tilfredsstillande heimel for ein generell søketilgang i utlendingsforvaltninga sine system. PST sin praktiske søketilgang er difor gjeven på det vilkår at PST skal sende førespurnad til UDI før dei utfører søk.
4. DEPARTEMENTET SITT FORSLAG
Departementet foreslår å innføre ein forskriftsheimel som gjev PST ein utvida søketilgang i utlendingsmyndigheitene sine datasystem. Etter departementets syn er det avgjerande for PST sitt arbeid, både på utlendingsfeltet og som sikkerheitstjeneste, å ha effektiv tilgang til opplysningane utlendingsforvaltninga sit med om personar som kan utgjere ein trugsel mot Noreg og norske interesser.
NOU 2012: 14 «Rapport fra 22.juli-kommisjonen» tilrår at lovgjevinga om teieplikt vert harmonisert med det etablerte regelverket for PST sitt arbeid, slik at PST i større grad kan få tilgang til relevant informasjon frå andre etatar (rapporten punkt 19.9, tilråding nr. 27). Kommisjonen uttaler på side 387 andre spalte at det er behov for at PST får tilgang til fleire offentlige register, og at utlendingsforvaltninga sine register er blant desse. Justis- og beredskapsdepartementet følgjer opp dette i Meld. St.21 (2012-2013) Terrorberedskap punkt 6.5.5. Departementet uttaler følgjande om framgangsmåten for PST si innsamling av informasjon frå registera:
«Det er (…) nødvendig for PSTs informasjonsinnhenting fra noen av registrene, at PSTs saksbehandler selv kan foreta ulike søk og sammenstillinger, uten å måtte ha en dialog med saksbehandler i avgiverorganet. Dette gjelder blant annet saker der grunnlaget for undersøkelsen bygger på gradert informasjon. Videre skjer informasjonsinnhentingen fra enkelte registre så rutinemessig og i så stort omfang at innhenting via saksbehandler fremstår unødig byråkratisk og ressurskrevende».
Behovet for effektiv tilgang til opplysningane utlendingsforvaltninga sit med om personar som kan utgjere ein trugsel mot Noreg og norske interesser vart også understreka i NOU 2003:21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern, punkt 4.21.2.3:
«Det følger av overvåkingsinstruksen § 4 første ledd tredje punktum at utgangspunktet for PSTs registreringsvirksomhet er i etterforskings- eller forebyggingsøyemed å innhente opplysninger om dem som kan knyttes direkte til gjennomføringen eller planleggingen av nærmere bestemt straffbare handlinger. Beskrivelsen i § 4 første ledd tredje punktum om «nødvendig kontroll med tilreisende og fastboende utlendinger» går imidlertid mye lenger enn dette. Bestemmelsen gjenspeiler den nære sammenhengen mellom den alminnelige utlendingsforvaltningen og PSTs forebyggende virksomhet. Det å forhindre og forebygge handlinger som kan medføre skade av sikkerhetsmessig karakter, enten det dreier seg om spionasje eller terrorhandlinger, innebærer i betydelig grad å føre kontroll med hvilke utlendinger som gis opphold i landet. Dette har man også tatt konsekvensen av i utlendingsloven ved at flere bestemmelser gir anvisning på sikkerhetsmessige vurderinger når tillatelser skal gis. De utlendinger som er gitt opphold i landet kan det like fullt av sikkerhetsmessige grunner være nødvendig å ha særlig kontakt med, eventuelt å overvåke.»
PST sitt behov for informasjon vart også understreka i forarbeida til utlendingslova § 7 fjerde ledd, som gjev heimel for forskriftsregulering av informasjonsutveksling mellom offentlege organ i saker som gjeld grunnleggande nasjonale interesser eller utanrikspolitiske omsyn. I Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) uttalte departementet på s. 403 at
«I den type saker det her gjelder er det særlig viktig at de alminnelige reglene om taushetsplikt ikke er til hinder for at offentlige myndigheter kan samarbeide og utveksle opplysninger i saker om innbefatter grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.»
Tilgang på informasjon frå utlendingsmyndigheitene er også ein føresetnad for at PST skal kunne utføre arbeidsoppgåvene skildra i PST-instruksen § 9 første ledd:
«Dersom det er nødvendig av hensyn til ivaretakelsen av tjenestens oppgaver, kan Politiets sikkerhetstjeneste foreta kontroll med tilreisende og fastboende utlendinger. Kontrolloppgaven skal i nødvendig grad utøves i samarbeid med øvrig politi og utlendingsmyndighetene.»
PST har i dag tilgang til opplysningar også i rekvisisjonssaker, men er avhengige av å innhente løyve frå UDI frå sak til sak. For å sikre ein effektiv kontroll meiner departementet at det er naudsynt at PST fullt ut kan nytte seg av den elektroniske tilgangen til datasystema. Dette vil også vere ei meir praktisk ordning for UDI.
Vidare meiner departementet at det er naudsynt at heimelen for elektronisk informasjonstilgang vert formelt forankra, og at dette må skje raskt. Departementet vil, i samband med ei breiare vurdering av PST sin tilgang til informasjon frå andre forvaltningsorgan, vurdere om det på eit seinare tidspunkt er tenleg å innføre ein heimel direkte i lov. Inntil vidare er det naudsynt å innføre ein særskilt forskriftsregel for søketilgang i utlendingsforvaltninga sine datasystem. Departementet foreslår ein slik regel i utlendingsforskrifta, med heimel i utlendingslova sine særreglar om grunnleggande nasjonale interesser eller utanrikspolitiske omsyn.
Departementet har i Prop. 141 L (2012-2013) foreslått ein ny § 128 i utlendingslova, med følgjande ordlyd:
§ 128 Instruksjonsmyndighet mv.
Departementet kan uavhengig av de begrensningene som følger av § 76, instruere om saksbehandlingen og om alle prosessuelle beslutninger i saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Departementet kan ikke instruere om bruk av tvangsmidler som besluttes i medhold av lovens kapittel 12, jf. § 130.
Departementet kan alltid instruere underliggende organer om å innvilge oppholdstillatelse i Norge eller om å treffe et annet vedtak eller beslutning til utlendingens fordel dersom saken berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
Departementet kan instruere i sak om oppholdsstatus etter § 35 (overføringsflyktninger) dersom saken berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
Departementet kan instruere underliggende organer om å forberede avgjørelse av saker hvor departementet skal treffe vedtak eller beslutning.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift, herunder om utveksling av opplysninger mellom offentlige organer i saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
Den foreslegne § 128 erstattar mellom anna gjeldande § 7. Femte ledd i § 128 opnar for forskriftsreglar om utveksling av opplysningar «i saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn». Denne formuleringa skil seg frå gjeldande § 7 fjerde ledd andre punktum, som lyd slik:
«Kongen kan også gi nærmere regler i forskrift om utveksling av opplysninger mellom offentlige organer i saker som innbefatter grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn» (departementet si utheving).
Ordlyden i lovforslaget § 128 femte ledd er meint nettopp å legge til rette for forskriftsregulering av PSTs søketilgang til utlendingsforvaltninga sine datasystem. I Prop. 141 L (2012-2013) avsnitt 8.3.5 uttalte departementet mellom anna at
«Formålet med utveksling av informasjon mellom etatene er ikke bare knyttet til saksbehandlingen av allerede identifiserte sikkerhetssaker. Et vel så viktig formål er å identifisere potensielle sikkerhetssaker, og forebygge og etterforske blant annet terrorhandlinger. Dette følger også naturlig av særlig PSTs oppgaver, både på utlendingsfeltet og som sikkerhetstjeneste. Det er helt nødvendig at forskriftsregulering i medhold av § 128 femte ledd kan legge til rette for en informasjonsutveksling som har tilstrekkelig bredde og fleksibilitet til å ivareta dette formålet.
Ordlyden «saker som kan berøre» legger også bedre til rette for at myndighetene kan realisere de praktiske gevinster som ligger i elektroniske søk. Det er viktig at aktuelle forskriftsbestemmelser åpner for en effektiv og praktisk informasjonsutveksling.» [1]
Den foreslegne § 128 femte ledd gjev altså heimel for ein forskriftsregel om at PST får generell søketilgang. Søketilgangen vil berre gjelde saker som «kan berøre» grunnleggande nasjonale interesser eller utanrikspolitiske omsyn. Etter departementet si vurdering vil dette dekkje PST sitt behov. Departementet understrekar at formuleringa «kan berøre» inneber at PST ikkje treng vite at den aktuelle saka faktisk er ei potensiell sikkerheitssak. Det er tilstrekkeleg at PST har rimeleg grunn til å tru at saka kan røre ved grunnleggande nasjonale interesser eller utanrikspolitiske omsyn.
Omgrepet «grunnleggende nasjonale interesser» omfattar både forhold som dekkast av «rikets sikkerhet» og andre «tvingende samfunnsmessige hensyn», som var omgrepa nytta i utlendingslova 1988. Trugslar mot private interesser eller personar vil i noko større omfang vere omfatta av omgrepet grunnleggande nasjonale interesser enn det som følgjer av ei naturleg tolking av «rikets sikkerhet». Grunnleggande nasjonale interesser kan også omfatte utanlandske interesser i Noreg, og norske interesser i utlandet, samt omsynet til Noreg sine alliansepartnarar. Dette er uttrykkelig sagt i Ot.prp. nr. 75 (2006-2007).
Omgrepet «utenrikspolitiske hensyn» gjeld i utgangspunktet forholdet mellom Noreg og framande statar eller internasjonale organisasjonar. I den grad ei sak for eksempel kan føre til reaksjonar frå statar eller organisasjonar, eller på anna vis påverke Noreg sine internasjonale relasjonar, vil dette reknast som eit utanrikspolitisk forhold. For ei nærare drøfting av omgrepa, viser departementet til Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) side 382 flg.
Det er klart at dei oppgåver PST er sett til å utføre i stor grad vil gjelde nettopp grunnleggande nasjonale interesser eller utanrikspolitiske omsyn. I politilova § 17 b (oppgavene til Politiets sikkerhetstjeneste) heiter det at PST skal førebygge og etterforske mellom anna
- brot på straffeloven kapittel 8 (brotsverk mot statens sjølvstende og tryggleik) og 9 (brotsverk mot Noregs statsforfatning og statsoverhovud), lov om forsvarshemmeligheter og sikkerhetsloven
- ulovlig etterretningsverksemd
- sabotasje og politisk motivert vald eller tvang, eller brot på straffeloven §§ 147 a, 147 b og 147 c (straffebod knytt til terrorisme)
På denne bakgrunn foreslår departementet ein slik regel i utlendingsforskrifta, med heimel i foreslått ny § 128 femte ledd:
«Politiets sikkerhetstjeneste kan uten hinder av de alminnelige regler om taushetsplikt få tilgang til opplysninger fra utlendingsmyndighetene, herunder tilgang til Utlendingsdirektoratets dataregister og saksbehandlingssystem, innenfor rammen av politiloven § 17 b og i det omfang opplysningene må antas å ha betydning for arbeidet med å forebygge eller etterforske forhold som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.»
5. FORHOLDET TIL MENNESKERETTIGHETER OG PERSONVERN
Etter departementets syn er det ikkje menneskerettslege hindringar eller personvernomsyn som taler mot at PST får søketilgang i utlendingsforvaltninga sine datasystem.
Opplysningane som er lagra i utlendingsforvaltninga sine datasystem, er av ein slik art at utlevering til eit anna offentleg organ isolert sett kan utgjere eit inngrep i retten til respekt for privatliv eller familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8. Slike inngrep kan likevel skje «når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter», jf. EMK artikkel 8 nr. 2. At PST, som sikkerheitsteneste og del av utlendingsforvaltninga, kan gjere sjølvstendige søk i utlendingssaker som kan røre ved grunnleggande nasjonale interesser eller utanrikspolitiske omsyn (jf. drøftinga av desse omgrepa ovanfor) må klart nok falle inn under vilkåra i EMK artikkel 8 nr. 2.
Handsaming av personopplysningar er regulert i personopplysningslova. UDI har med heimel i personopplysningslova § 33 konsesjon til å handsame personopplysningar som er naudsynte for å utføre oppgåver etter utlendingslova. Personopplysningslova § 8 set opp vilkår for handsaming av personopplysningar. Handsaming av sensitive personopplysningar er regulert i personopplysningslova § 9. Handsaming, mellom anna utlevering og bruk av opplysningar til andre føremål enn føremålet med å hente inn opplysningane, føreset som hovudregel samtykke frå den registrerte eller heimel i lov. Med forslag til ny utlendingslov § 128 og departementets forslag til forskriftsregel, er desse krava oppfylt.
Det kan reisast spørsmål ved om det, avvege mot omsynet til personvern for den einskilde som er registrert i systema, er naudsynt å gje PST ein generell søketilgang i UDIs datasystem. Som nemnt ovanfor i punkt 4, har PST i dag tilgang til opplysningar også i rekvisisjonssaker, men er avhengige av å innhente løyve frå UDI frå sak til sak. For å sikre ein effektiv kontroll meiner departementet at det er naudsynt at PST fullt ut kan nytte seg av den elektroniske tilgangen til datasystema. Dette vil også vere ei meir praktisk ordning for UDI.
UDI er handsamingsansvarleg for personopplysningane som er innsamla og lagra i UDI sine datasystem DUF og e-Sak, jf. personopplysningslova § 2. Dette inneber mellom anna at UDI har ansvaret for å sjå til og leggje til rette for at regelverket for handsaminga vert overhalde, for eksempel ved å gje interne instruksar og retningslinjer. UDI har også ansvaret for å handsame krav om innsyn, retting, sperring og sletting.
PST sin handsaming i UDI sine system er avgrensa til å søke fram personopplysningar. PST skal ikkje registrere eller gjere endringar i registra. PST sin tilgang til registra er dermed avgrensa, og det vil vere lite tenleg å innføre eit delt handsamingsansvar mellom PST og UDI. UDI vil imidlertid ikkje ha praktisk moglegheit til å kontrollere kva opplysningane PST innhentar vert brukte til, eller om omfanget av søka er naudsynt. Dette mellom anna av omsyn behovet for konfidensialitet knytt til PST si verksemd. UDI har imidlertid rutinar for loggføring av søk i registra, samt kontroll med kven som til ei kvar tid har tilgang til systema. Departementet meiner at omsynet til kontroll med handsaminga av personopplysningar, jf. personopplysningslova, er tilstrekkelig ivareteke gjennom dei vanlege kontrollsystema for registra. At PST ikkje nyttar tilgangen i større utstrekning enn det som er heimla, må kontrollerast av dei kontrollsystema som elles gjeld for PST, til dømes EOS-utvalet.
PST har imidlertid handsamingsansvaret for alle personopplysningar tenesta innhentar frå UDIs datasystem for vidare handsaming, til dømes i eigne register. For PST si handsaming vil politiregisterlova gjelde når ho trer i kraft, jf. politiregisterlova § 3.
6. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER
Forslaget går ut på å sikre heimelsgrunnlaget for ein søketilgang som allereie er teknisk tilgjengeleg for PST. At PST kan nytte seg av søketilgangen i større grad enn i dag, vil innebere at det ikkje lenger er naudsynt å utarbeide og handsame førespurnader i dei aktuelle sakene. Dette vil medføre ei viss arbeidssparing for både PST og UDI. Forslaget vil ikkje ha vesentlege økonomiske eller administrative konsekvensar.
7. FORSLAG TIL NY REGEL I UTLENDINGSFORSKRIFTA
Med heimel i foreslått ny § 128 femte ledd i utlendingslova foreslår departementet følgjande regel i utlendingsforskrifta:
§ x-x Politiets sikkerhetstjenestes tilgang til opplysninger
Politiets sikkerhetstjeneste kan uten hinder av de alminnelige regler om taushetsplikt få tilgang til opplysninger fra utlendingsmyndighetene, herunder tilgang til Utlendingsdirektoratets dataregister og saksbehandlingssystem, innenfor rammen av politiloven § 17 b og i det omfang opplysningene må antas å ha betydning for arbeidet med å forebygge eller etterforske forhold som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.»
Den nærare plasseringa av regelen i utlendingsforskrifta blir avklart i samband med arbeidet med nye forskrifter til reglane som er foreslegne i Prop. 141 L (2012-2013) Endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker).
Med helsing
Birgitte Ege e.f.
avdelingsdirektør
Anne Kari Braathen
seniorrådgjevar
[1] Ordlyden i lovforslaget til ny § 128 femte ledd skil seg frå forslaget i høyringsnotatet av 7. desember 2012. I høyringsnotatet foreslo departementet følgjande ordlyd: «Kongen kan gi nærmere regler i forskrift, herunder om utveksling av opplysninger mellom offentlige organer i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn». Dette vart altså i Prop. 141 L (2012-2013) endra til «(…) saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn». Grunngjevinga går fram av avsnitt 8.3.5.
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
Barneombudet
Datatilsynet
Departementene
Domstolsadministrasjonen
Fylkesmennene
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
NID – Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter
Norad
Politidirektoratet (POD)
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST)
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Språkrådet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Hovedorganisasjonen Virke
KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Advokatforeningen
Akademikerne
Fagforbundet
Den norske dommerforening
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norges Juristforbund
Norges politilederlag
Politiets Fellesforbund
Politijuristene
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
KIM – Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene
NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere
Norsk Innvandrerforum
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)
Vergeforeningen
Bispedømmene (11 stykker)
Den norske kirke – Kirkerådet
Islamsk Råd
Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Flyktninghjelpen
Helsingforskomiteen
Human Rights Service (HRS)
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
Norsk Folkehjelp
OMOD – Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Redd Barna
Peoplepeace
PRESS – Redd Barna Ungdom
Røde Kors
Seniorsaken
SOS Rasisme
UNHCR Stockholm
Arbeiderpartiet
Det liberale folkepartiet
Demokratene
Fremskrittspartiet
Høyre
Kristelig Folkeparti
Kystpartiet
Miljøpartiet De grønne
Norges Kommunistiske Parti
Pensjonistpartiet
Rødt
Senterpartiet
Sosialistisk Venstreparti
Venstre
Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen
Kontoret for fri rettshjelp
Rettspolitisk forening
Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)