Reglement, 13.06.1997

Lov om aksjeselskaper

Informasjonsbrosjyre om den nye aksjeloven (lov 13 juni 1997 nr 44)

INNHOLD

INNLEDNING

Aksjeselskapet er den vanligste selskapsformen i Norge. Våren 1997 ble det vedtatt en ny lov for aksjeselskaper: lov 13 juni 1997 nr 44 om aksjeselskaper (aksjeloven). Loven erstatter lov 4 juni 1976 nr 59 om aksjeselskaper. Den nye aksjeloven vil gjelde fra 1 januar 1999. Loven gjelder også for selskaper som er stiftet før denne datoen.

Samtidig med vedtakelsen av aksjeloven ble det vedtatt en ny lov om allmennaksjeselskaper. Allmennaksjeloven har først og fremst betydning for større selskaper, som henter inn kapital fra allmennheten gjennom aksjetegning i markedet, og omtales ikke nærmere i denne brosjyren.

Det er ellers mange lover som kan ha betydning for den virksomheten som drives i et aksjeselskap. I regnskapsloven finner man for eksempel regler om plikt til å avgi årsregnskap og årsberetning. Har selskapet ansatte, gjelder blant annet arbeidsmiljøloven og yrkesskadeforsikringsloven. Også de skatte- og avgiftsrettslige sidene er regulert i egne lover. Videre kan den bestemte formen for næringsvirksomhet som selskapet driver, være regulert av en egen lov. Skal selskapet drive handel med varer i næring, gjelder for eksempel lov om handelsvirksomhet, og skal selskapet drive serveringsvirksomhet, gjelder lov om serveringsvirksomhet. Alle som driver næringsvirksomhet, kommer dessuten før eller siden i kontakt med bestemmelsene i foretaksregisterloven. For aksjeselskaper er det en plikt å være registrert i Foretaksregisteret.

Det er bare reglene i aksjeloven som omtales i denne brosjyren. Det vil i første rekke si regler som har å gjøre med forholdet mellom de enkelte aksjeeierne, forholdet mellom aksjeeierne og selskapet (blant annet i hvilken grad aksjeeierne kan bruke kapitalen i selskapet) og forholdet til kreditorene. Aksjeloven er imidlertid en omfattende lov, og har regler om mye annet enn det vi har tatt opp i denne brosjyren. Vi har konsentrert oss om de reglene som mer generelt gjelder for selskapets virksomhet. Aksjeloven har også detaljerte regler om forhold eller situasjoner som man må forholde seg til mer sjelden - eller til og med kanskje aldri. Dette gjelder for eksempel beslutning om å endre aksjekapitalen - ved kapitalforhøyelse eller kapitalnedsettelse - og beslutning om fusjon og fisjon. Reglene om dette er omfattende og kan være nokså kompliserte. Det vil ofte være slik at man har behov for juridisk bistand for å gjennomføre slike disposisjoner.

Men også mer generelt bør du være klar over at aksjeselskapsrett kan være vanskelig. Er du i tvil, råder vi deg til å søke hjelp hos en advokat. Det koster som regel mindre å få tingene gjort på en korrekt måte fra starten - enn å rydde opp i feil fra fortiden.

Lovtekster er ikke alltid så lette å forstå. I brosjyren omtales en del hovedpunkter om reglene etter den nye aksjeloven. Selve lovteksten kan imidlertid også være grei å ha for hånden. Særtrykk av aksjeloven kan kjøpes, eller eventuelt bestilles, hos alle landets bokhandlere. I brosjyren er det ikke henvist til paragrafer i loven, men i overskriftene til de enkelte kapitlene i brosjyren er det vist til det aktuelle kapitlet i lovteksten. Du bør ellers være klar over at Stortinget kan forandre lovverket. Du kan derfor ikke legge til grunn at alle de regler som er omtalt i brosjyren, fortsatt gjelder når du leser den. Brosjyren er a jour pr 1 november 1998.

Når man skal starte næringsvirksomhet, kan man velge mellom flere foretaksformer. Ved siden av aksjeselskapsformen kan man for eksempel organisere bedriften som ansvarlig selskap eller bedriften kan være et enkeltmannsforetak. I brosjyren «Formelle krav ved foretaksetableringer» (K-0512 B) er det gitt en omtale av de forskjellige måtene å organisere virksomheten på, og hva som er hovedforskjellene mellom foretaksformene. I den brosjyren gis det også en oversikt over andre lover og regler som gjelder for den som driver næringsvirksomhet.

1. HOVEDTREKKENE VED AKSJESELSKAPSFORMEN

I dette kapitlet vil vi gi en oversikt over de viktigste kjennetegnene ved et aksjeselskap. En del av tingene vi tar opp her, vil du finne en bredere og mer detaljert omtale av i de følgende kapitlene.

Ansvarsbegrensningen

Det som først og fremst kjennetegner et aksjeselskap fra andre måter å organisere næringsvirksomhet på, er aksjeeiernes (deltakernes) begrensede ansvar for selskapsgjelden. At aksjeeierne har et begrenset ansvar for selskapsgjelden, betyr at deres ansvar er begrenset til det aksjeinnskuddet som de forplikter seg til å betale når de tegner aksjer i selskapet. Selskapets kreditorer kan bare søke dekning i selskapets eiendeler og formue for øvrig. Selv om selskapet går konkurs, kan kreditorene ikke kreve at aksjeeierne dekker selskapets gjeld. De kan heller ikke kreve at aksjeeierne gjør innskudd i selskapet utover det aksjeinnskuddet den enkelte aksjeeier skal betale.

Siden kreditorene til et aksjeselskap bare kan søke dekning i selskapets eiendeler og formue, er det fra deres ståsted viktig at selskapet har et visst kapitalgrunnlag, og at kapitalen i en viss utstrekning beholdes i selskapet. Aksjeloven krever derfor at alle aksjeeierne må innbetale en viss ansvarskapital - aksjekapitalen - som de vanligvis ikke har rett til å kreve tilbakebetalt av selskapet. Dessuten har aksjeloven en rekke regler som begrenser aksjeeiernes rådighet over selskapskapitalen. For eksempel er det begrensninger for hvor mye de kan utbetale til seg selv som utbytte, og det er begrensninger i adgangen for aksjeeierne til å låne penger av selskapet.

Den nye aksjeloven krever at aksjeeierne må innbetale en aksjekapital på minst 100.000 kroner. (For selskaper som er stiftet før 1 januar 1999, må aksjekapitalen heves til 100.000 kroner før 1 januar 2004.) Dette kan man si er den inngangsbilletten man må betale for å kunne drive næringsvirksomhet med begrenset ansvar for deltakerne. Aksjekapitalen kan være fordelt på én eller flere aksjer som skal lyde på samme beløp. En aksjeeier kan tegne seg for én eller flere aksjer.

Aksjeeiernes økonomiske ansvar er som nevnt begrenset til det aksjeinnskuddet de blir forpliktet til å betale ved aksjetegningen. Et unntak fra dette gjelder i tilfeller hvor aksjeeierne setter seg ut over de regler aksjeloven oppstiller til vern av selskapskapitalen, eller på annen måte opptrer uforsvarlig, slik at selskapet eller kreditorene lider et tap. Er dette tilfellet, kan aksjeeierne bli holdt erstatningsansvarlige slik at de må dekke det tapet som er påført selskapet eller kreditorene.

Du må også være oppmerksom på at hovedregelen om at aksjeeiernes ansvar er begrenset til aksjeinnskuddet, kan fravikes ved avtale. Ved for eksempel lånopptak er det vanlig at banker krever at aksjeeierne personlig stiller en garanti for det lånet som tas opp i selskapets navn. En slik garanti innebærer at dersom selskapet ikke kan betale sine forpliktelser til banken, kan banken kreve at de aksjeeiere som har underskrevet garantien, selv dekker forpliktelsene.

Aksjeeierne

Aksjeeierne (aksjonærene) er de som eier selskapet. Ordet «aksje» betyr rett og slett eierandel i et aksjeselskap. Selskapet kan eies av én eller flere aksjeeiere og en aksjeeier kan eie en eller flere aksjer i selskapet.

Når man tegner en aksje i et selskap, pådrar man seg særlig én forpliktelse, og det er plikten til å betale et aksjeinnskudd innen de frister som loven setter. Som et motstykke til dette, får aksjeeieren en rekke rettigheter overfor selskapet. For eksempel har aksjeeierne rett til sin andel av overskuddet i selskapet (utbytte) og de har rett til å møte på generalforsamlingen og avgi stemme der.

En aksje er som nevnt en eierandel i et selskap, og kan utgjøre en verdi på aksjeeierens hånd. En aksje kan dermed selges og pantsettes, men merk at det her kan gjelde begrensninger, se avsnittet «Adgangen til å omsette aksjer» i punkt 4. Når aksjen selges, overtar kjøperen de rettigheter som er knyttet til aksjen.

Vedtekter

Alle aksjeselskaper må ha vedtekter. Aksjeloven har visse krav til hva slags bestemmelser vedtektene skal inneholde, se nærmere punkt 2. Videre kan vedtektene regulere forhold som aksjeloven ikke gir svar på. Loven gir også i stor grad adgang for aksjeeierne til å fastsette andre løsninger i vedtektene enn det som ellers ville følge av aksjeloven. Vedtektene kan bare endres av generalforsamlingen, se punkt 6.

Organiseringen av selskapet

Det øverste organet i selskapet er generalforsamlingen. Alle aksjeeiere har rett til å møte på generalforsamlingen og vanligvis har alle aksjeeierne også rett til å avgi stemme. Vanligvis er det også slik at hver aksje gir én stemme. Generalforsamlingen er nærmere beskrevet i punkt 6.

Selskapet må også ha et styre, som har ansvaret for den løpende forretningsvirksomheten i selskapet. Dessuten kan selskapet ha en daglig leder. For selskaper med en aksjekapital på mindre enn tre millioner kroner er det valgfritt om man skal ha daglig leder. Reglene om styret og daglig leder finner du mer om i punkt 7.

2. STIFTELSE AV AKSJESELSKAP (lovens kapittel 2)

Når man skal organisere en virksomhet som et aksjeselskap, må man følge reglene om stiftelse av aksjeselskap i kapittel 2 i aksjeloven. Dette gjelder både når man skal starte ny virksomhet, og når en allerede bestående virksomhet skal omorganiseres - for eksempel fra enkeltmannsforetak eller ansvarlig selskap til aksjeselskap.

Det som skjer når man skal stifte et aksjeselskap, er at de som skal eie selskapet, inngår en avtale om selskapsstiftelsen. Avtaleinngåelsen innebærer at man «tegner aksjer» i selskapet, og man blir dermed «aksjonær» eller «aksjeeier». Selskapsstiftelsen skal meldes til Foretaksregisteret.

Hvem kan tegne aksjer?

Både privatpersoner og selskaper kan tegne aksjer i et aksjeselskap. Det er ikke noe krav til aksjetegnernes nasjonalitet eller bosted. Det er heller ikke noen krav når det gjelder antallet aksjetegnere. Et aksjeselskap kan ha bare én aksjeeier, men ofte er det mange.

Stiftelsesdokumentet

Den avtalen aksjetegnerne inngår om å stifte aksjeselskapet, kalles i aksjeloven et «stiftelsesdokument». De som skal tegne selskapets aksjer, må gå sammen om å opprette dette stiftelsesdokumentet. Aksjeloven stiller krav til hva slags opplysninger og bestemmelser som stiftelsesdokumentet må inneholde.

Justisdepartementet har utarbeidet et standardskjema for stiftelsesdokumenter, som kan benyttes ved enkle selskapsstiftelser hvor man ikke trenger individuelle tilpasninger. Stiftelsen gjennomføres da ved at man fyller ut og underskriver dette skjemaet. Skjemaet får du ved henvendelse til Brønnøysundregistrene (tlf 75 00 75 00) eller Narviktelefonene (tlf 800 33 840).

Vedtektene

Stiftelsesdokumentet skal for det første inneholde selskapets vedtekter. Vedtektene er et reglement for selskapet med varige og grunnleggende bestemmelser om selskapets forhold. Aksjeloven bestemmer at enkelte forhold må være regulert i vedtektene. Loven er ikke til hinder for at også andre typer bestemmelser tas inn i vedtektene, men vedtektene må ikke stride mot aksjelovens regler.

Følgende forhold må være regulert i vedtektene:

  • Vedtektene skal for det første angi selskapets «firma», det vil si selskapets offisielle navn. Det offisielle navnet på et aksjeselskap må inneholde ordet «aksjeselskap» eller forkortelsen «AS», for eksempel «Lillevik Damefrisør AS» eller «Aksjeselskapet Lillevik Damefrisør».
  • Vedtektene skal også angi i hvilken kommune i landet selskapet skal ha sitt forretningskontor. Dette er det stedet der selskapet skal anses å høre hjemme, og hvor aksjeeierne og andre kan komme i kontakt med selskapet. Dersom selskapet driver sin virksomhet bare ett sted i landet, vil forretningskontoret vanligvis være i samme kommune som der selskapet driver sin forretningsvirksomhet.
  • Også den typen virksomhet som selskapet skal drive, skal angis i vedtektene. Dette kan for eksempel angis slik: «rådgivningsvirksomhet», «møbelproduksjon», osv.
  • Vedtektene skal også fastsette selskapets aksjekapital. Etter den nye aksjeloven må aksjekapitalen være minst 100.000 kroner.
  • Videre skal vedtektene inneholde aksjenes pålydende. Med «pålydende» menes det kronebeløpet hver aksje lyder på, og dette beløpet utgjør det aksjeinnskuddet som minst må betales for aksjen. Aksjeloven bestemmer at samtlige aksjer må lyde på samme beløp. Antallet aksjer og aksjenes pålydende skal fastsettes slik at når det pålydende beløpet multipliseres med antallet aksjer, får man det beløpet som utgjør selskapets aksjekapital. Et selskap med en aksjekapital på 100.000 kroner kan for eksempel ha 1000 aksjer med et pålydende på 100 kroner, eller 20 aksjer med et pålydende på 5.000 kroner eller til og med bare én aksje med et pålydende på 100.000 kroner.
  • Vedtektene skal angi hvor mange styremedlemmer det skal være i styret. Dette kan angis med et bestemt antall, eller med et minimum og maksimum. Har selskapet en aksjekapital på under tre millioner kroner, er det ikke noe krav til hvor mange styremedlemmer man må ha, bortsett fra at det må være minst ett styremedlem.
  • Aksjeselskaper må holde generalforsamling minst en gang i året der man godkjenner årsregnskapet og årsberetningen og utdeling av utbytte. Dette kalles ordinær generalforsamling. Vedtektene skal angi hvilke saker som skal behandles på den ordinære generalforsamlingen. I tillegg til at spørsmålet om godkjennelse av årsregnskapet, årsberetningen og utdeling av utbytte etter loven må behandles på den ordinære generalforsamlingen, kan det bestemmes i vedtektene at også andre typer saker skal behandles på denne årlige generalforsamlingen.
  • Aksjeloven krever også at det skal angis i vedtektene dersom selskapet skal ha flere daglige ledere eller dersom selskapet skal være registrert i Verdipapirsentralen. Dette er først og fremst aktuelt for de større selskapene, og vi går ikke noe nærmere inn på dette i denne brosjyren.

Øvrige krav til stiftelsesdokumentet

I tillegg til vedtektene krever aksjeloven at også enkelte andre bestemmelser skal tas inn i stiftelsesdokumentet:

  • For det første skal alle aksjetegnerne angis ved navn, adresse og fødselsnummer.
  • Videre skal det fremgå av stiftelsesdokumentet hvor mange aksjer som skal tegnes av hver av aksjetegnerne. Det er ikke noe i veien for at én person tegner flere aksjer eller til og med samtlige aksjer. Aksjetegnerne kan også tegne seg for et forskjellig antall aksjer.
  • Stiftelsesdokumentet skal også angi det beløpet som skal betales for hver aksje. Dette beløpet kaller vi aksjeinnskudd, og det utgjør aksjetegnerens andel av aksjekapitalen. (Se nærmere om dette i avsnittet «Ansvarsbegrensningen» i punkt 1 i brosjyren.) Det kan bestemmes at aksjeinnskudd skal bestå av penger eller av gjenstander. Dersom det bestemmes at en eller flere av aksjetegnerne skal gjøre opp aksjeinnskuddet i annet enn penger, gjelder det særlige regler om dokumentasjon av gjenstandens verdi og kontroll av denne. Dette finner du mer om punkt 3.

Vær oppmerksom på at det beløpet som skal betales for aksjene, aldri kan være lavere enn aksjenes pålydende. (Aksjenes pålydende skal som nevnt fremgå av vedtektene.) Det beløpet som skal betales for aksjene, kan imidlertid gjerne være høyere enn aksjenes pålydende. I så fall sier vi at det skal betales en overkurs for aksjene.

· Det skal dessuten fremgå av stiftelsesdokumentet når aksjeinnskuddet senest skal innbetales til selskapet (forfallstidspunktet). Her må du være oppmerksom på at aksjeloven nå krever at alle aksjeinnskudd skal være innbetalt før selskapet meldes til Foretaksregisteret. Siden aksjeloven krever at selskapet skal meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter undertegningen av stiftelsesdokumentet, bør forfallstidspunktet settes litt tidligere enn dette, slik at man rekker å melde selskapet til Foretaksregisteret før fristen på tre måneder løper ut.

Videre skal stiftelsesdokumentet bestemme hvem som skal være medlemmer av selskapets styre og hvem som skal være selskapets revisor. Se nærmere punktene 7 og 9.

Åpningsbalanse

De som stifter selskapet, må også sørge for at det utarbeides en åpningsbalanse, som skal være et vedlegg til stiftelsesdokumentet. En åpningsbalanse er en oppstilling over selskapets eiendeler, egenkapital og gjeld på stiftelsestidspunktet. Åpningsbalansen skal settes opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Den skal bekreftes av en registrert eller statsautorisert revisor. Åpningsbalansen kan utarbeides før underskrivningen av stiftelsesdokumentet, men den kan ikke være datert lenger tilbake i tid enn fire uker før underskrivningen av stiftelsesdokumentet.

Den delen av aksjeinnskuddene som svarer til aksjenes pålydende, skal føres som aksjekapital i åpningsbalansen. Skal det betales et høyere beløp for aksjene enn den pålydende verdi, skal denne differansen føres som overkurs.

Undertegningen av stiftelsesdokumentet

Som det fremgår av det vi har sagt foran, består stiftelsesdokumentet av vedtektene, enkelte andre bestemmelser som har betydning for stiftelsen, og en åpningsbalanse som skal følge som et vedlegg til stiftelsesdokumentet. Når disse tingene er på plass, skal stiftelsesdokumentet underskrives. Alle de som skal tegne aksjer, skal underskrive dokumentet og de skal datere underskriften.

Når alle har underskrevet, anses selskapet som stiftet, og aksjene er tegnet. Underskrivningen innebærer at man forplikter seg til å betale aksjeinnskuddene til selskapet.

Betaling av aksjeinnskudd

Som vi har sagt, skal det fremgå av stiftelsesdokumentet når aksjeinnskuddene senest skal være innbetalt til selskapet. Selskapet må som nevnt meldes til Foretaksregisteret for registrering innen tre måneder etter undertegningen av stiftelsesdokumentet, men det kan ikke meldes dit før alle aksjeinnskuddene er innbetalt. Dette betyr at alle aksjeinnskudd må være innbetalt senest tre måneder etter undertegningen av stiftelsesdokumentet.

Dersom aksjeinnskudd betales etter forfallsdatoen i stiftelsesdokumentet, har aksjeeieren plikt til å betale forsinkelsesrente. Vær også oppmerksom på at dersom innskuddet betales så sent at man ikke rekker å melde selskapet til Foretaksregisteret innen fristen på tre måneder, vil Foretaksregisteret nekte å registrere selskapet. I så fall faller selskapsstiftelsen bort, og man må gjenta stiftelsesprosedyren.

Melding av selskapet til Foretaksregisteret

Den siste delen av stiftelsesprosessen er meldingen av selskapet til Foretaksregisteret. Som vi har sagt, må dette skje innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet. Før selskapet er registrert, har det ikke rett til å drive næringsvirksomhet.

I meldingen til Foretaksregisteret må det fremgå at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Dette skal bekreftes av selskapets revisor. Dersom man i meldingen oppgir at aksjeinnskuddene er innbetalt uten at de faktisk er det, er styremedlemmene og revisor solidarisk ansvarlige for det som måtte mangle. Det betyr at de kan risikere å betale det som mangler av egen lomme.

For meldingen av selskapet til Foretaksregisteret finnes det et eget skjema som man må benytte (blankett BR-1010). Skjemaet fås ved henvendelse til Brønnøysundregistrene, telefon: 75 00 75 00. Det skal sendes til denne adressen:

Enhetsregisteret
Postboks 1500
901 BRØNNØYSUND

3. STIFTELSE AV AKSJESELSKAP NÅR AKSJEINNSKUDD SKAL GJØRES OPP MED ANNET ENN PENGER, ELLER NÅR DET SKAL GJELDE ANDRE S®RLIGE VILKÅR (lovens kapittel 2)

I punkt 2 har vi beskrevet de helt enkle selskapsstiftelsene, der aksjeinnskuddene betales med penger, og det ikke er aktuelt at noen skal ha særlige rettigheter i forbindelse med stiftelsen. I dette kapitlet skal vi ta for oss noen av de særvilkårene som kan avtales i forbindelse med stiftelsen, og hvilke regler som da gjelder. Vi gjør oppmerksom på at i disse tilfellene blir stiftelsesprosedyren mer komplisert, slik at det kan være behov for hjelp fra en advokat.

Aksjeinnskudd med andre eiendeler enn penger

Ofte er det slik at en eller flere av dem som er med på å stifte aksjeselskapet, ønsker å skyte inn en bestemt gjenstand som aksjeinnskudd - i stedet for å betale aksjeinnskuddet i penger. En av stifterne eier for eksempel en maskin eller annet utstyr som det kan være bruk for i selskapets virksomhet. Det er fullt mulig etter aksjeloven å betale aksjeinnskuddet med annet enn penger, men i så fall gjelder det en del særlige regler. For det første må du være oppmerksom på de kravene loven stiller til hva slags eiendeler som kan brukes som aksjeinnskudd, og de reglene som gjelder for verdsettelsen av dem. Det må utarbeides en særlig dokumentasjon i disse tilfellene og revisor må bekrefte verdien av eiendelen.

I utgangspunktet kan alle slags eiendelersom har en formuesverdi, brukes som aksjeinnskudd. Det betyr at man kan benytte for eksempel løsøregjenstander, fast eiendom, fordringer og selskapsandeler. Gjenstander som selskapet ikke har bruk for i sin virksomhet, kan man likevel ikke bruke som aksjeinnskudd. I et selskap som skal drive med rengjøring, kan man for eksempel ikke skyte inn tannlegeutstyr som aksjeinnskudd. En plikt til å utføre et arbeid eller en tjeneste for selskapet kan ikke i noe tilfelle brukes som aksjeinnskudd.

Et viktig spørsmål er verdsettingen av eiendelen. En eiendel som benyttes som aksjeinnskudd, må selvsagt ha en verdi som minst svarer til det vederlaget som skal betales for aksjene. Loven bestemmer at eiendelene skal vurderes til virkelig verdi på dagen for åpningsbalansen. Eiendelens salgsverdi etter fradrag for salgskostnader er vanligvis et uttrykk for den virkelige verdien.

Hvis noen ønsker å betale aksjeinnskuddet med en eiendel i stedet for med penger, må dette fremgå av stiftelsesdokumentet. Stiftelsesdokumentet skal opplyse om hvilken eiendel som skal skytes inn, hvor mange aksjer eiendelen er betaling for, og navnet og adressen til den som skal overdra eiendelen.

I tillegg til dette skal det utarbeides en redegjørelse om eiendelen. Denne redegjørelsen skal være et vedlegg til stiftelsesdokumentet. Stifterne kan utarbeide redegjørelsen selv, men de kan også overlate det til en revisor. Hvis de utarbeider den selv, må en registrert eller statsautorisert revisor bekrefte at de opplysninger som gis i redegjørelsen, er riktige. I redegjørelsen skal det gis en beskrivelse av eiendelen og det skal opplyses om forhold som kan være av betydning for vurderingen av eiendelen og dens verdi. Man må for eksempel si noe om hva slags eiendel det er, hvilken alder den har, og i hvilken stand den er. Man skal også opplyse om hvilke prinsipper som er fulgt ved vurderingen av eiendelens verdi. Dessuten skal redegjørelsen inneholde en erklæring om at eiendelen har en verdi som minst svarer til det beløpet som etter stiftelsesdokumentet skal betales for aksjen eller aksjene.

Andre særlige vilkår

Det kan også tas inn som et vilkår ved stiftelsen at selskapet skal kjøpe en eiendel av en av stifterne. I disse tilfellene er det altså ikke meningen at eiendelen skal overføres til selskapet som et aksjeinnskudd. Det vi tenker på her er vanlige kjøpsavtaler, hvor eiendelen overføres til selskapet mot at selskapet betaler et vederlag.

Man kan også tenke seg andre vilkår eller avtaler som det treffes bestemmelser om i forbindelse med stiftelsen. Det kan for eksempel bestemmes at en bestemt person skal være eneforhandler, eller at en person skal ha rett til en bestemt stilling i selskapet.

De reglene vi har beskrevet i avsnittet «Aksjeinnskudd med andre eiendeler enn penger», gjelder også her. Det betyr at avtalen eller vilkåret skal fremgå av stiftelsesdokumentet, og at det må lages en redegjørelse som skal vedlegges stiftelsesdokumentet.

Stiftelsesutgifter som skal dekkes av selskapet

Det er en viss adgang til å bestemme at selskapet skal dekke de utgiftene som påløper i forbindelse med stiftelsen. Vi tenker her for eksempel på utgifter til advokat, gebyr for registrering i Foretaksregisteret og liknende. Det er imidlertid et vilkår at de stiftelsesutgiftene som selskapet skal dekke, ligger innenfor det som betales som overkurs for aksjene. Dette betyr at dersom man bestemmer i stiftelsesdokumentet at det som aksjeinnskudd ikke skal betales mer enn pålydende for aksjene, er det ikke adgang til å la selskapet dekke disse utgiftene.

Dessuten er det et krav at det angis i stiftelsesdokumentet at selskapet skal dekke stiftelsesutgiftene.

4. AKSJEEIERNE (lovens kapittel 4)

En aksje er som nevnt en eierandel i et aksjeselskap. Den enkelte aksje representerer en bestemt brøkdel av selskapet - det vil si aksjens pålydende i forhold til selskapets aksjekapital. Den som eier en aksje i selskapet, kaller vi aksjeeier eller aksjonær. En person kan eie én eller flere aksjer i et selskap.

Likhetsprinsippet

Et viktig prinsipp i aksjelovgivningen er at alle aksjer gir lik rett i selskapet. Dette betyr for eksempel at hver aksje gir rett til den samme andel av det som utbetales som utbytte, og at hver aksje gir én stemme på generalforsamlingen. Siden de enkelte aksjeeierne kan eie et forskjellig antall aksjer, betyr det selvsagt at aksjeeierne kan ha rett til forskjellige andeler av selskapets utbytte, og at noen har flere stemmer på generalforsamlingen enn andre.

I vedtektene kan man likevel bestemme at det skal være ulikheter mellom aksjene, for eksempel at aksjene ikke skal ha samme rett til utbytte, eller at noen aksjer ikke skal gi rett til å stemme på generalforsamlingen. Når vedtektene har slike bestemmelser om at aksjene skal gi ulike rettigheter, sier man at selskapet har flere aksjeklasser. Innføring av aksjeklasser i vedtektene må besluttes av generalforsamlingen, jf punkt 6 og avsnittet «Flertallskrav for generalforsamlingens beslutninger».

Aksjeeierbok. Melding om eierskifte og pantsettelse av aksjer

Alle aksjeselskaper må ha en aksjeeierbok. En aksjeeierbok er en fortegnelse over alle de som eier aksjer i selskapet. Det skal opprettes en aksjeeierbok for selskapet straks etter at det er stiftet. Aksjeeierboken er offentlig - slik at enhver har rett til innsyn i den.

I aksjeeierboken skal alle aksjeeierne innføres alfabetisk med angivelse av navn, fødselsdato og adresse. (Er aksjeeieren et selskap, skal man innføre selskapets firma, organisasjonsnummer og adresse.) For hver aksjeeier skal det også angis hvor mange aksjer aksjeeieren eier, og nummeret på aksjene. Er det flere aksjeklasser i selskapet, skal det angis hvilken klasse aksjene tilhører.

Når en aksje har skiftet eier, for eksempel ved arv eller salg, skal den nye eieren straks varsle selskapet om dette. Selskapet skal innføre den nye eieren i aksjeeierboken, og angi datoen for innføringen. Selskapet skal deretter gi den nye aksjeeieren melding om at han eller hun er innført i aksjeeierboken. Denne meldingen skal dateres og den skal angi det som er innført i aksjeeierboken om den nye aksjeeieren og hans eller hennes aksjer.

Aksjer kan pantsettes, og også pantsettelser av aksjer skal angis i aksjeeierboken. Når selskapet mottar en melding om at en aksje er pantsatt, skal pantsettelsen straks innføres i aksjeeierboken. Det skal angis datoen for innføringen og panthaverens navn og adresse. Hvis panthaveren ber om det, skal selskapet utstede en erklæring om at panteretten er innført i aksjeeierboken.

Ordningen med aksjebrev er ikke videreført i den nye aksjeloven. Aksjebrevet var et dokument som ga et uttrykk for aksjeeierens eierandel i selskapet, og adgangen til å utøve enkelte former for eierrettigheter var betinget av at aksjeeieren hadde aksjebrevet i hende. Etter den nye aksjeloven er det meldingen til selskapet av aksjeervervet eller pantsettelsen som er avgjørende for rettsvernet. Dette gjelder også for selskaper som var stiftet før ikrafttredelsen av aksjeloven 1997, og endringene innebærer at det nå er spesielt viktig at selskapene er nøye med føringen av aksjeeierboken.

Adgangen til å omsette aksjer

Hovedregelen etter den nye aksjeloven er at dersom en aksje skal skifte eier, må styret samtykke til dette. Dessuten har de øvrige aksjeeierne forkjøpsrett når en aksje skal selges eller på annen måte skifte eier. Det er imidlertid adgang til å fastsette i vedtektene at det ikke skal gjelde slike begrensninger for adgangen til å omsette aksjer. Det kan bestemmes at det ikke skal gjelde regler om samtykke fra styret, at det ikke skal gjelde regler om forkjøpsrett, eller det kan bestemmes at ikke noen av disse formene for omsetningsbegrensninger skal gjelde.

Samtykkekrav ved eierskifte

Lovens regler om samtykkekrav innebærer at en aksje bare kan skifte eier hvis styret samtykker til dette. Styret kan likevel bare nekte å gi samtykke dersom det er saklig grunn til det. Gjelder det en aksje som noen skal motta som arv, eller skal aksjen overtas av den tidligere eierens nærmeste familie (for eksempel ektefelle, barn eller foreldre), kan styret ikke nekte å gi samtykke til ervervet.

Styret må treffe avgjørelsen og underrette den som ønsker å overta aksjen om avgjørelsen så snart som mulig. Hvis det går mer enn to måneder etter at meldingen om ervervet kom inn til selskapet, anses styret for å ha gitt samtykke. Styret kan dermed ikke nekte samtykke etter at disse to månedene har gått.

Dersom styret nekter å gi samtykke til eierskiftet, kan det være en løsning at avhenderen og erververen gjør om avtalen, eller at aksjen selges til en annen som selskapet kan godta. Erververen kan også reise søksmål med påstand om at styret ikke hadde rett til å nekte å gi samtykke til overdragelsen. Erververen kan dessuten på visse vilkår kreve at selskapet innløser aksjen, slik at erververen i stedet for å bli aksjeeier i selskapet, får utbetalt et beløp tilsvarende aksjens virkelige verdi. Dersom selskapet og erververen ikke blir enige om vilkårene for innløsning foreligger, eller dersom de ikke kommer til enighet om innløsningssummen, vil nok en slik sak ofte måtte avgjøres av domstolene.

For selskaper som er stiftet før ikrafttredelsen av aksjeloven 1997 (altså før 1 januar 1999), må man være oppmerksom på at de reglene vi har omtalt her, bare gjelder hvis selskapet fra før hadde vedtektsbestemmelser om samtykkekrav. Hadde ikke selskapet vedtektsbestemmelser om samtykkekrav, gjelder hovedregelen i den gamle aksjeloven om at aksjene kan omsettes fritt.

Forkjøpsrett

Lovens regler om forkjøpsrett innebærer at de andre aksjeeierne har rett til å overta en aksje som skal selges eller skifte eier på annen måte. Dette gjelder likevel ikke dersom det er den tidligere eierens nærmeste familie (for eksempel ektefelle, barn eller foreldre) som skal overta aksjen.

Alle de som er aksjeeiere i selskapet, har rett til å overta aksjen eller aksjene, og de har samme prioritet. Dersom det er flere aksjeeiere som er interessert, skal man fordele aksjene i samme forhold som det antallet aksjer disse aksjeeierne har fra før. Hvis det ikke er mulig å fordele aksjene på denne måten, må fordelingen avgjøres ved loddtrekning.

Når selskapet får melding om at en aksje har skiftet eier eller blir underrettet på annen måte om at en aksje for eksempel skal selges, skal selskapet straks varsle de andre aksjeeierne. De aksjeeierne som er interessert i å overta aksjen, må gi melding om dette til selskapet innen to måneder etter at selskapet fikk meldingen om eierskiftet. Det beløpet som de interesserte skal betale for aksjen, skal settes til aksjens virkelige verdi.

For selskaper som er stiftet før ikrafttredelsen av aksjeloven 1997 (altså før 1 januar 1999), må man være oppmerksom på at de reglene vi har omtalt her, bare gjelder hvis selskapet fra før hadde vedtektsbestemmelser om forkjøpsrett. Hadde selskapet fra før ikke vedtektsbestemmelser om forkjøpsrett, gjelder hovedregelen i den gamle aksjeloven om at aksjene kan omsettes fritt.

5. SELSKAPSKAPITALEN (lovens kapittel 3 og 8)

Som nevnt i punkt 1 er det et viktig kjennetegn ved et aksjeselskap at aksjeeierne har begrenset ansvar for selskapsgjelden. Ansvarsformen begrenser på denne måten kreditorenes dekningsmuligheter, og aksjeloven har derfor flere regler som har til formål å ivareta kreditorenes interesser i at selskapet har en viss selskapskapital som de kan søke dekning i.

Av stor betydning her er det at aksjeloven begrenser aksjeeiernes adgang til å ta verdier ut av selskapet. Formålet med disse reglene er å hindre at selskapet i uforsvarlig grad blir tappet for kapital. Dessuten har aksjeloven regler som generelt knytter seg til selskapets egenkapitaldekning, og som pålegger en plikt til å iverksette tiltak dersom den økonomiske situasjonen i selskapet er så dårlig at videre drift kan gå ut over kreditorene.

Utbytte og annen utdeling av selskapets midler

De verdiene et selskap har, kan det ha blitt tilført i hovedsak på tre måter: ved innskudd fra aksjeeierne, ved opptjening fra selskapets virksomhet eller ved kreditt eller opptak av lån. Har selskapet verdier som overstiger gjelden, har selskapet det vi kaller egenkapital.

En del av egenkapitalen er såkalt bundet egenkapital. Det viktigste elementet i den bundne egenkapitalen er aksjekapitalen, men i regnskapet kan man også finne andre former for bundne fond: overkursfondet og fondet for vurderingsforskjeller. Aksjeloven har dessuten fått en ny regel som sier at aksjeeierne ikke kan utdele verdier til seg selv dersom egenkapitalen etter balansen er mindre enn ti prosent av balansesummen. Også dette egenkapitalkravet defineres som bundet egenkapital. (Tidligere hadde man en ordning med reservefond som inngikk i den bundne egenkapitalen. Denne ordningen er opphevet ved den nye aksjeloven.)

Det er bare hvis selskapet etter det siste årsregnskapet har verdier som overstiger gjelden og den bundne egenkapitalen, at aksjeeierne kan beslutte å utdele verdier til seg selv. Verdier som overstiger gjelden og den bundne egenkapitalen kaller vi fri egenkapital.

Utdeling av selskapets midler skjer normalt etter reglene om utdeling av utbytte. Alternativene til dette er utdeling i forbindelse med en nedsettelse av aksjekapitalen eller tilbakebetaling i forbindelse med oppløsning av selskapet (eventuelt ved fusjon eller fisjon).

Utdeling av utbytte besluttes vanligvis på den ordinære generalforsamlingen i forbindelse med fastsettelsen av årsregnskapet og årsberetningen, men kan også besluttes på senere ekstraordinære generalforsamlinger. Vurderingen av om selskapet har tilstrekkelig egenkapital til å dele ut utbytte foretas på grunnlag av postene i det årsregnskapet generalforsamlingen har fastsatt for forrige regnskapsår. Vær likevel oppmerksom på at man ved vurderingen av om selskapet har tilstrekkelig egenkapital til å utdele utbytte skal gjøre fradrag for balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel.

Du bør også merke deg aksjelovens krav om at det bare kan utdeles utbytte dersom dette er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk. Må man for eksempel regne med at selskapet snart vil lide et betydelig tap, kan man ikke utdele utbytte selv om selskapet etter regnskapet har tilstrekkelig egenkapital.

Aksjelovens regler om utbytte gjelder selv om man kaller utdelingen noe annet. Man kan dermed ikke omgå begrensningene ved å maskere overføringen av selskapets midler som noe annet enn utbytte. Begrensningene gjelder dermed ikke bare overføring av penger, men også andre typer eiendeler (for eksempel datautstyr), og også tjenester (for eksempel lån av bil). Selv om aksjeeieren betaler et vederlag for ytelsen, kan overføringen anses som utbytte dersom vederlaget ikke svarer til de verdier som selskapet overfører.

Utbyttereglene gjelder likevel ikke for utbetalinger som en aksjeeier som arbeider i selskapet, mottar som lønn. Lønnsutbetalingen må likevel ligge innenfor det som må anses som et rimelig vederlag for det arbeidet aksjeeieren utfører.

Lån og sikkerhetsstillelse til fordel for en aksjeeier

Det er også begrensninger i adgangen for selskapet til å gi lån eller kreditt til en aksjeeier. Selskapet kan bare gi lån eller kreditt til en aksjeeier dersom lånet eller kreditten ligger innenfor rammen av det selskapet kan utdele som utbytte (den frie egenkapitalen). Det er dessuten et vilkår for slike lån eller slik kreditt at aksjeeieren stiller betryggende sikkerhet for tilbakebetalingen. De samme begrensningene gjelder hvis selskapet skal stille sikkerhet (for eksempel pant) for et lån som aksjeeieren tar opp hos andre. Dessuten gjelder begrensningene for lån, kreditt og sikkerhetsstillelse til fordel for noen i aksjeeierens familie eller et annet selskap som aksjeeieren eller hans eller hennes familie har kontroll over.

Avtaler mellom selskapet og aksjeeierne

I utgangspunktet kan selskapet inngå avtaler med en aksjeeier på samme måte som det kan inngå avtale med alle andre. Går avtalen ut på at selskapet skal overta en eiendel, tjeneste eller annen ytelse fra aksjeeieren mot at selskapet betaler et vederlag som utgjør mer enn en tidel av aksjekapitalen, gjelder det imidlertid særlige regler. Avtalen må for det første godkjennes av generalforsamlingen, og styret skal utarbeide en egen redegjørelse om avtalen som skal bekreftes av en registrert eller statsautorisert revisor. Redegjørelsen skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen, og den skal meldes til Foretaksregisteret.

Selskapet kan likevel unnlate å følge disse reglene dersom det dreier seg om en forretningsavtale som ligger innenfor selskapets vanlige virksomhet og som inneholder pris eller andre vilkår som er vanlige for slike avtaler.

I selskaper som bare har én aksjeeier må man sørge for at avtaler mellom selskapet og aksjeeieren nedtegnes skriftlig. Dette gjelder uansett vederlagets størrelse.

Krav om forsvarlig egenkapital

Aksjeloven bestemmer at selskapet skal ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Dette betyr at selskapets ledelse har en plikt til å foreta en fortløpende vurdering av selskapets økonomiske stilling. Sentralt i denne vurderingen vil være om egenkapitalen er så lav at en fortsettelse av virksomheten vil medføre en risiko for at kreditorene kan tape sine penger. Mener ledelsen at egenkapitalen er uforsvarlig lav, har den en plikt til å iverksette tiltak, jf neste avsnitt.

Handleplikt ved tap av egenkapitalen

Dersom styret mener at egenkapitalen er uforsvarlig lav, har styret en plikt til å foreta seg noe. En slik plikt har styret også dersom egenkapitalen er mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Loven krever at styret straks må behandle saken, og de skal innen rimelig tid innkalle til møte i generalforsamlingen. I generalforsamlingen skal styret gi en redegjørelse for den økonomiske stillingen i selskapet, og styret skal foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital. Styret kan for eksempel foreslå at aksjeeierne skal innbetale mer kapital til selskapet, eller at man skal redusere eller legge om virksomheten. Er det ikke mulig å gjennomføre tiltak som fører til at egenkapitalen blir forsvarlig, skal styret foreslå at selskapet oppløses.

Generalforsamlingen står fritt når det gjelder hva den skal beslutte i en slik situasjon. Generalforsamlingen kan altså beslutte at selskapet skal fortsette virksomheten som før uten at det iverksettes ekstra tiltak. Men da må man være oppmerksom på at aksjeeierne kan bli holdt erstatningsansvarlige dersom det viser seg at denne beslutningen var uaktsom. Dette kan være aktuelt dersom aksjeeierne måtte forstå at en fortsettelse av virksomheten ville innebære en betydelig risiko for at kreditorene ville tape sine penger.

6. GENERALFORSAMLINGEN (lovens kapittel 5)

Alle aksjeselskaper må ha generalforsamling. Generalforsamlingen er det øverste organet i selskapet og det er gjennom generalforsamlingen at aksjeeierne utøver sin myndighet som eiere i selskapet.

Hva skal eller kan generalforsamlingen treffe beslutning om?

Enkelte former for beslutninger er det bare generalforsamlingen som kan treffe vedtak om. For det første må generalforsamlingen godkjenne årsregnskapet og årsberetningen, jf nedenfor om den ordinære generalforsamlingen. Videre er det bare generalforsamlingen som kan endre vedtektene, og det er generalforsamlingen som treffer vedtak om kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse, fusjon, fisjon, omdanning og oppløsning.

Siden generalforsamlingen er det øverste organet i selskapet, kan den også treffe vedtak i andre saker. Som hovedregel gjelder det ikke noen begrensninger for hvilke typer saker generalforsamlingen kan treffe vedtak om. Generalforsamlingen kan videre gi pålegg til styret og daglig leder om hvordan en sak skal håndteres, og den kan også gi generelle instrukser. Dessuten kan generalforsamlingen omgjøre en sak som er behandlet og vedtatt av styret eller daglig leder. Videre kan generalforsamlingen bestemme at en bestemt sak eller visse sakstyper skal forelegges generalforsamlingen for godkjennelse.

Møte- og stemmerett

Alle aksjeeiere har rett til å møte på generalforsamlingen. Dersom en aksjeeier ikke ønsker å møte selv, kan han eller hun møte ved fullmektig. I så fall må fullmektigen legge frem en skriftlig og datert fullmakt på generalforsamlingen.

Som hovedregel har alle aksjeeiere også rett til å stemme på generalforsamlingen. Aksjeloven bestemmer at hver aksje gir én stemme. Det er altså slik at hvis noen eier flere aksjer, kan de avgi stemmer tilsvarende det antallet aksjer de eier. Vedtektene kan imidlertid bestemme at det skal gjelde andre stemmeregler enn de som følger av aksjeloven.

Ordinær og ekstraordinær generalforsamling

Generalforsamlingen må holde møte i hvert fall én gang hvert år. Dette årlige møtet kalles ordinær generalforsamling. Ordinær generalforsamling må holdes innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår, altså før 1 juli. På den ordinære generalforsamlingen skal aksjeeierne godkjenne årsregnskapet og årsberetningen for det foregående regnskapsåret. Også andre saker kan behandles dersom dette er angitt i innkallingen eller fremgår av vedtektene.

Generalforsamlingen kan holde møter også utover den årlige ordinære generalforsamlingen. Slike møter kalles ekstraordinær generalforsamling. Dette kan være aktuelt når man ikke ønsker å vente helt til neste ordinære generalforsamling for å få behandlet en sak. Aksjeeiere som representerer minst en tidel av aksjekapitalen, og revisor kan kreve at styret innkaller til ekstraordinær generalforsamling. Ellers er det styret som bestemmer at det skal holdes ekstraordinær generalforsamling.

Innkalling til generalforsamling

Det er styret som formelt innkaller til generalforsamling, og dette gjøres ved at det sendes en skriftlig henvendelse til alle aksjeeierne. Innkallingen må være sendt senest en uke før møtet skal holdes (hvis ikke vedtektene setter en lengre frist).

Innkallingen skal angi tid og sted for møtet. Stedet for møtet må normalt være i den kommunen der selskapet har sitt forretningskontor. Innkallingen skal også bestemt angi de saker som skal behandles på generalforsamlingen. Dersom generalforsamlingen skal behandle et forslag om å endre vedtektene, skal forslaget til den endrede vedtektsbestemmelsen gjengis i innkallingen.

Det er ikke bare styret som kan bestemme hvilke saker som skal behandles på generalforsamlingen. Enhver aksjeeier har rett til å få behandlet saker på generalforsamlingen hvis saken meldes skriftlig til styret i så god tid at den kan tas med i innkallingen til generalforsamlingen. Hvis innkallingen allerede er sendt ut, skal det sendes ut en ny innkalling dersom det er minst en uke igjen til generalforsamlingen skal holdes.

Møteregler

Generalforsamlingen åpnes normalt av styrets leder. Før første avstemning må styrelederen opprette en fortegnelse over de aksjeeiere som har møtt - enten selv eller ved fullmektig. I denne fortegnelsen skal det angis hvor mange aksjer og stemmer hver møtende aksjeeier representerer. Loven stiller ikke noe minstekrav til hvor mange aksjer eller aksjeeiere som må være representert på generalforsamlingen for at den skal anses gyldig avholdt.

Generalforsamlingen skal deretter velge en møteleder. Dette kan være en aksjeeier, styrelederen eller en annen person.

Vær oppmerksom på at saker som ikke er tatt med i innkallingen til generalforsamlingen, ikke kan avgjøres på møtet uten at alle aksjeeierne samtykker. Dette betyr at det er samtlige aksjeeiere i selskapet som må samtykke for at generalforsamlingen skal kunne behandle en sak som ikke fremgår av innkallingen. Det er ikke tilstrekkelig at de aksjeeierne som møter på generalforsamlingen, er enige om dette.

Styrelederen og daglig leder har plikt til å være til stede på generalforsamlingen. På generalforsamlingens møter (men ikke ellers) kan hver aksjeeier kreve at styret og daglig leder gir dem tilgjengelige opplysninger om de saker de skal behandle på generalforsamlingen, og også generelt om selskapets økonomiske stilling. Styret og daglig leder kan likevel unnlate å svare på spørsmål om selskapets økonomiske stilling dersom de opplysningene som kreves, ikke kan gis uten uforholdsmessig skade for selskapet.

Møtelederen skal sørge for at det føres en protokoll for generalforsamlingen. I protokollen skal man gjengi alle de beslutningene som generalforsamlingen treffer. Man skal også angi utfallet av avstemningene. Dessuten skal fortegnelsen over de aksjeeiere som har møtt på generalforsamlingen, tas inn i protokollen, eventuelt skal fortegnelsen vedlegges protokollen. Protokollen skal undertegnes av møtelederen og minst en annen person som velges av generalforsamlingen. Protokollen skal holdes tilgjengelig for aksjeeierne hos selskapet, og må oppbevares på en betryggende måte.

Generalforsamling uten at det holdes møte

Reglene vi har omtalt i forrige avsnitt, forutsetter at generalforsamlingen holdes ved at aksjeeierne samles i et møte. At generalforsamlingen holdes som et møte mellom aksjeeierne, er også lovens hovedregel. I den nye aksjeloven er det likevel åpnet for at generalforsamlingen kan avgjøre saker uten å holde møte dersom selskapet har færre enn 20 aksjeeiere. Generalforsamlingen gjennomføres da ved at styret forelegger saksdokumentene skriftlig for aksjeeierne, daglig leder og revisor, og ved at aksjeeierne gis en frist for å avgi stemme. Det er bare dersom styret finner at en slik saksbehandlingsmåte er betryggende for de saker som skal behandles, at generalforsamlingen kan gjennomføres på denne måten. Saker som er av stor betydning for selskapet, eller hvor det ellers vil være hensiktsmessig at aksjeeierne kommer sammen for å utveksle synspunkter og ha en fri dialog, bør forelegges generalforsamlingen i et møte. Det samme gjelder hvis det kan være behov for at styret gir mer uttømmende informasjon enn det som kan gis skriftlig. Vær også oppmerksom på at enhver aksjeeier, ethvert styremedlem og revisor kan kreve at saken behandles i et møte. Dette må gjøres før utløpet av den fristen som er satt for å avgi stemme.

Saksdokumentene må inneholde forslag til beslutning og en begrunnelse for forslaget. Oversendelsen må også angi en frist for å avgi stemme, som ikke må være kortere enn en uke. Fristen kan likevel være kortere dersom alle aksjeeierne er enige om det. Aksjeeierne skal gjøres kjent med at de kan kreve at saken forelegges generalforsamlingen i et møte.

Resultatet av avstemningen skal innføres i generalforsamlingsprotokollen, som skal dateres, underskrives av styrets leder og sendes til samtlige aksjeeiere. Avgitte stemmer med eventuelle innlegg i saken skal vedlegges protokollen.

Flertallskrav for generalforsamlingens beslutninger

Hovedregelen er at en beslutning av generalforsamlingen krever flertall av de avgitte stemmer. Det avgjørende er altså om flertallet av de aksjeeierne som har stemt på generalforsamlingen, har stemt for forslaget. Dersom det er like mange som har stemt for som har stemt mot en beslutning, gjelder det som møtelederen slutter seg til.

Ved ansettelser eller valg (for eksempel av styremedlemmer) kan det ofte være flere kandidater som man stemmer over. La oss for eksempel si at kandidat A har fått 4 stemmer, kandidat B har fått 3 stemmer og kandidat C har fått 2 stemmer. I slike tilfeller bestemmer loven at det er den som har fått flest stemmer, som anses valgt, altså kandidat A. Generalforsamlingen kan imidlertid bestemme på forhånd at det skal holdes en ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmetallet likt mellom kandidatene, treffes avgjørelsen ved loddtrekning.

For noen typer avgjørelser er det imidlertid ikke tilstrekkelig med alminnelig flertall for at beslutningen kan anses vedtatt. Et viktig eksempel her er beslutning om å endre vedtektene. En slik beslutning krever tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmer. (Har selskapet aksjer uten stemmerett eller med begrenset stemmevekt, må i tillegg to tredeler av den aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen, slutte seg til beslutningen.) Siden en forhøyelse eller nedsettelse av selskapets aksjekapital innebærer en endring av vedtektene, gjelder kravet om to tredels flertall også for slike beslutninger. Det samme gjelder blant annet ved beslutning om fusjon, fisjon og oppløsning av selskapet.

I et selskap hvor aksjene kan skifte eier uten samtykke fra selskapet, kreves det tilslutning fra to tredeler av de avgitte stemmer samt ni tideler av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen for å innføre et krav om at overdragelse av aksjer skal være betinget av samtykke. Det samme gjelder beslutning om at aksjeeiernes rett til utbytte eller til selskapets formue reduseres - for eksempel ved at det ikke skal deles ut utbytte over et visst tidsrom, eller at det skal settes et tak for det beløp som skal utdeles som utbytte.

Noen beslutninger krever tilslutning fra samtlige av selskapets aksjeeiere (altså ikke bare dem som er representert på generalforsamlingen). For det første må alle aksjeeiere samtykke til en beslutning som går ut på at de skal betale inn kapital til selskapet utover aksjeinnskuddet, eller påta seg andre forpliktelser overfor selskapet. Det samme gjelder hvis selskapet skal innføre andre former for omsetningsbegrensninger enn samtykkekrav, hvis generalforsamlingen skal beslutte at aksjer skal kunne innløses uten aksjeeierens samtykke, eller hvis rettsforholdet mellom tidligere likestilte aksjer skal endres. Dessuten må alle aksjeeiere samtykke hvis formålet ved selskapets virksomhet ikke lenger skal være å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte. Dersom en slik beslutning som vi har nevnt her, bare berører en del av aksjeeierne, er det tilstrekkelig at samtlige berørte aksjeeiere samtykker, hvis beslutningen i tillegg tiltres av to tredeler av de avgitte stemmer og av to tredeler av den aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen.

Myndighetsmisbruk

Aksjeloven har flere bestemmelser som skal forhindre at et flertall av aksjeeierne misbruker den makten de har på generalforsamlingen og krenker mindretallets rettigheter. Det er et viktig prinsipp at noen enkelte aksjeeiere ikke kan gis særfordeler på bekostning av de andre aksjeeierne uten at samtlige aksjeeiere samtykker til dette. Aksjeloven slår fast at generalforsamlingen ikke kan treffe beslutninger som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres bekostning eller på selskapets bekostning.

7. SELSKAPETS LEDELSE (lovens kapittel 6)

Et selskap kan selvsagt ikke tenke eller handle selv. Det må derfor ha organer som handler på vegne av selskapet og som har ansvaret for ledelsen av selskapets virksomhet. I dette kapitlet skal vi se nærmere på disse organene, og hvilke regler som gjelder for dem.

I små aksjeselskaper kan organiseringen av selskapets ledelse gjøres svært enkel. I slike selskaper er det tilstrekkelig at selskapet har et styre, og dette styret trenger ikke å ha flere enn ett medlem - som dessuten kan være en av aksjeeierne. (Har styret ett eller to medlemmer må det imidlertid velges minst ett varamedlem.) Det er først hvis selskapet har en aksjekapital på tre millioner kroner eller mer, eller hvis det har flere enn 30 ansatte, at man må ha flere styremedlemmer eller flere organer enn styret.

Alle aksjeselskaper må altså ha et styre. Aksjeselskaper som har en aksjekapital på tre millioner kroner eller mer, skal også ha en daglig leder. For andre selskaper er det valgfritt om man skal ha daglig leder.

Har selskapet flere enn 200 ansatte, skal selskapet som hovedregel også ha bedriftsforsamling. Siden det dermed bare er de største selskapene som dette gjelder for, går vi ikke nærmere inn på reglene om bedriftsforsamling i denne brosjyren.

Styret

Valg av styremedlemmer

Som utgangspunkt kan selskapet selv bestemme hvor mange medlemmer styret skal ha. Styret kan for eksempel gjerne ha bare ett medlem, og det er heller ikke noe i veien for at det ene styremedlemmet er selskapets eneaksjeeier. Er aksjekapitalen på tre millioner kroner eller mer, skal styret likevel ha minst tre medlemmer. Hvor mange styremedlemmer selskapet skal ha, skal angis i vedtektene, se avsnittet «Vedtekter» i punkt 2.

Styret velges av generalforsamlingen. Det er også generalforsamlingen som bestemmer om det skal velges varamedlemmer for styremedlemmene, men det skal velges minst ett varamedlem hvis styret bare har ett eller to medlemmer. Har selskapet flere enn 30 ansatte, gjelder det egne regler om de ansattes rett til å velge styremedlemmer. Vi går ikke nærmere inn på disse reglene her.

Har styret mer enn ett medlem, skal det velges en styreleder. Styret velger selv hvem som skal være styreleder, hvis ikke generalforsamlingen selv har bestemt dette.

Det er også generalforsamlingen som fastsetter godtgjørelsen til styremedlemmene.

Minst halvdelen av styrets medlemmer må være bosatt i Norge, eller være statsborger og bosatt i en EØS-stat. Nærings- og handelsdepartementet kan imidlertid etter søknad gjøre unntak fra dette kravet.

Styremedlemmene tjenestegjør i to år om gangen. Det kan imidlertid fastsettes en kortere eller lengre tjenestetid i vedtektene, men tjenestetiden kan ikke settes til mer enn fire år. Tjenestetiden regnes fra valget av styremedlemmet, med mindre noe annet blir bestemt, og den opphører ved avslutningen av den ordinære generalforsamlingen i det året den utløper. Generalforsamlingen kan velge å avsette et styremedlem før tjenestetiden er utløpt.

Styrets gjøremål

Styret har ansvaret for forvaltningen av selskapet. I dette ligger at det er styret som skal stå for ledelsen av selskapet. Dette gjelder ikke bare den rent forretningsmessige siden av selskapets virksomhet, men virksomheten i sin alminnelighet.

Styret har en plikt etter loven til å sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten. Det skal også i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for virksomheten. Styret har en plikt til å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling, og har også en plikt til å påse at virksomheten, regnskapene og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig.

Styrets saksbehandling

De saker som skal behandles av styret, forberedes av daglig leder i samråd med styrelederen. Sakene skal forberedes og fremlegges slik at styret har et tilfredsstillende grunnlag for å behandle saken.

Styremedlemmene skal varsles på en hensiktsmessig måte, og i god tid før styremøtet. Alle styremedlemmene skal så langt det er mulig gis anledning til å delta.

Utgangspunktet er at styret behandler sine saker i møte. Det er likevel adgang til å avgjøre en sak uten at styremedlemmene er samlet i et møte, dersom styrets leder mener at en slik saksbehandling er betryggende. I så fall kan saken for eksempel forelegges skriftlig for styremedlemmene og deretter behandles ved en telefonkonferanse. Hvert enkelt styremedlem og daglig leder kan likevel kreve at en sak behandles i et møte. Årsregnskapet og årsberetningen skal alltid behandles i møte.

Styrebehandlingen ledes av styrelederen. Har styrelederen forfall, ledes møtet av varalederen eller den styret velger.

Daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker. Styret kan imidlertid gjøre unntak fra dette i den enkelte sak.

For at styret skal kunne treffe beslutning må mer enn halvparten av styremedlemmene være til stede på styremøtet. Behandles saken uten at det holdes møte, må minst halvdelen av styremedlemmene delta i behandlingen av saken. Dersom et styremedlem har forfall, skal varamedlemmet innkalles hvis man har en ordning med varamedlemmer.

Et styremedlem som er inhabil, må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av en sak. Aksjeloven sier at man er inhabil dersom spørsmålet har slik særlig betydning for styremedlemmet eller noen i styremedlemmets familie at han eller hun må anses for å ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Et styremedlem kan aldri delta i behandlingen av en sak som gjelder lån eller annen kreditt til seg selv, eller som gjelder sikkerhetsstillelse for egen gjeld. I selskaper som bare har en aksjeeier som også utgjør selskapets styre, gjelder likevel ikke de nevnte inhabilitetsreglene.

Flertallskrav for styrets beslutninger

For at en beslutning skal anses truffet, må flertallet av de styremedlemmer som er til stede eller deltar i styrebehandlingen, ha stemt for. Dersom stemmene står likt, er møtelederens stemme avgjørende. Gjelder forslaget som det stemmes over, en endring i forhold til det som har vært stillingen i selskapet tidligere, må likevel minst en tredel av samtlige styremedlemmer (altså ikke bare de som er til stede) ha stemt for.

Ved valg eller ansettelser anses den valgt eller ansatt som får flest stemmer. (Se eksemplet i avsnittet om flertallskrav for generalforsamlingens beslutninger, hvor en liknende bestemmelse er omtalt.) Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Hvis saken gjelder valg av styreleder eller møteleder, og stemmetallet står likt, avgjøres valget ved loddtrekning. I andre tilfeller hvor stemmetallet står likt, er møtelederens stemme avgjørende.

Daglig leder

Når aksjekapitalen er under tre millioner kroner, er det som sagt valgfritt om selskapet skal ha daglig leder. Dette må avgjøres ut fra hva man mener er en hensiktsmessig og forsvarlig organisering for sitt selskap.

«Daglig leder» er aksjelovens betegnelse for den personen som har ansvaret for den daglige ledelsen av selskapet. Det er ikke noe i veien for at man bruker en annen betegnelse, for eksempel «administrerende direktør» eller «forretningsfører». Lovens regler gjelder uansett hva slags tittel man gir vedkommende.

Daglig leder er vanligvis ansatt i selskapet. Man kan gjerne ansette et av styremedlemmene som daglig leder, men det kan like gjerne være en som ikke samtidig skal være medlem av styret.

Daglig leder må være bosatt i Norge, eller være statsborger og bosatt i en EØS-stat.

Daglig leders gjøremål

Daglig leder har ansvaret for den daglige ledelsen av selskapet. Dersom selskapet ikke har daglig leder, står styret for den daglige ledelsen. Hva som skal anses å høre under den daglige ledelse, må vurderes i forhold til hva slags virksomhet og størrelsen av virksomheten som drives i selskapet. Saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, omfattes ikke av den daglige ledelse. Slike saker må i utgangspunktet avgjøres av styret. Daglig leder kan likevel avgjøre en slik sak dersom styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet, eller dersom han eller hun har fått fullmakt fra styret til å avgjøre saken.

Daglig leder har plikt til å sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.

Daglig leder er underordnet styret, og styret kan dermed gi generelle retningslinjer og pålegg til daglig leder om hvordan en bestemt sak skal håndteres.

Daglig leder skal minst hver tredje måned gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling.

På samme måte som styremedlemmene kan daglig leder ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av en sak hvor han eller hun er inhabil. De samme inhabilitetsreglene gjelder for daglig leder som de vi har omtalt i avsnittet om styrets saksbehandling.

8. SELSKAPETS FORHOLD UTAD (lovens kapittel 6)

I punktene 6 og 7 har vi sett på hvordan beslutningene treffes internt i et aksjeselskap. Et annet spørsmål er hvem som kan handle på vegne av selskapet utad, og hvordan dette gjøres, for eksempel i forhold til forretningsforbindelser og i forhold til offentlige myndigheter. Selv om det er truffet en beslutning internt i selskapet - for eksempel om å inngå en kontrakt med en leverandør - er ikke selskapet bundet av kontrakten før noen i selskapet har opptrådt slik at selskapet avtalerettslig har forpliktet seg overfor leverandøren. I dette kapitlet skal vi se på hvem som kan opptre på en slik måte på vegne av selskapet, og hvilke regler som gjelder om dette.

Hovedregelen er at det er styret som representerer selskapet utad og tegner dets firma (signaturrett). Hvis man for eksempel skal underskrive en kontrakt, blir selskapet bundet ved at samtlige styremedlemmer skriver sine navn under kontraktens angivelse av selskapets navn. Styrets representasjonsrett er generell - det vil si at styret kan representere selskapet utad i alle slags saker.

Dessuten kan daglig leder representere selskapet utad i saker som hører under den daglige ledelse. Daglig leders representasjonsrett er dermed begrenset til den typen saker som har å gjøre med den daglige driften av selskapet. Saker av uvanlig art eller som er av stor betydning for selskapet ligger utenfor daglig leders representasjonsrett.

Det vi har sagt her om styrets og daglig leders representasjonsrett er de reglene som følger direkte av loven. For mange selskaper kan det være upraktisk at det bare er det samlede styret som har en generell adgang til å representere selskapet utad, og at daglig leder bare kan representere selskapet i saker som hører under den daglige ledelse. Loven gir derfor adgang til å bestemme at også andre skal ha en generell rett til å tegne selskapets firma. En slik fullmakt kan gis til de enkelte styremedlemmer, til daglig leder og til navngitte ansatte, men ikke til andre. Selskapet kan for eksempel bestemme at samtlige eller noen av styremedlemmene skal kunne tegne selskapets firma hver for seg, eller at bare ett styremedlem skal ha en slik rett. Har man gitt fullmakt til at andre på denne måten skal kunne tegne selskapets firma, er det tilstrekkelig med underskrift fra den som er gitt fullmakt. Gis daglig leder fullmakt til å tegne selskapets firma, vil hans eller hennes representasjonsrett heller ikke være begrenset til bare å gjelde saker som hører under den daglige ledelse. Fullmakt til å tegne selskapets firma kan fastsettes i vedtektene eller så kan styret tildele slik fullmakt. Det skal meldes til Foretaksregisteret hvilke firmategningsregler som gjelder for det enkelte selskap.

Loven bestemmer at når man tegner selskapets firma, skal selskapets fulle navn skrives med tydelige bokstaver, eventuelt stemples, og den som har rett til å underskrive, skal egenhendig skrive sitt navn ved selskapets navn.

I tillegg til at man kan gi styremedlemmer, daglig leder og bestemte navngitte ansatte en generell representasjonsrett ved at de gis rett til å tegne selskapets firma, kan styret eller daglig leder alltid gi fullmakt for ansatte eller andre til å opptre på vegne av selskapet i bestemte saker. En praktisk form for fullmakt er dessuten såkalt stillingsfullmakt. En slik fullmakt kan utledes av den stillingen en ansatt har i selskapet - ved at stillingen gir den ansatte rett til å foreta slike beføyelser som normalt følger av den stillingen vedkommende har. I en butikk er det jo for eksempel ikke slik at man må handle med selskapets daglige leder eller styret for at det skal være inngått en gyldig kjøpsavtale. Ekspeditøren i butikken må anses for å ha fullmakt til å selge butikkens varer til kundene i kraft av at han eller hun er plassert i denne stillingen.

En vanlig form for fullmakt er såkalt prokura. Prokura kan gis av styret til en hvilken som helst annen person. Denne typen fullmakt gir prokuristen myndighet til å opptre på vegne av selskapet i alt som hører til driften av dette. Det gjelder likevel enkelte unntak - blant annet når det gjelder salg og pantsettelse av fast eiendom. Når en prokurist tegner firmaet, skal han eller hun tilføye ordene «pr prokura» eller forkortelsen «p p».

9. REVISOR (lovens kapittel 7)

Ethvert aksjeselskap må velge en revisor. Revisor har til oppgave blant annet å granske selskapets regnskaper og skal se til at regnskapet er i samsvar med lover, forskrifter og god regnskapsskikk.

Det er generalforsamlingen som velger hvem som skal være revisor for selskapet. Den som velges, må være en registrert eller statsautorisert revisor. Generalforsamlingen må også godkjenne den godtgjørelsen revisor skal ha for oppdraget.

Revisor tjenestegjør inntil en annen revisor er valgt. Det må angis i innkallingen til generalforsamlingen at det vil bli foreslått å velge en ny revisor.

Revisor har rett til å foreta de undersøkelser han eller hun finner nødvendige, og skal gis de opplysninger som han eller hun finner nødvendige for å kunne utføre sitt oppdrag.

10. OPPLØSNING OG AVVIKLING (lovens kapittel 16)

Dersom aksjeeierne ikke ønsker at selskapsforholdet skal fortsette, må de treffe beslutning om oppløsning og deretter avvikle selskapet. Beslutningen om oppløsning treffes av generalforsamlingen med samme flertall som for vedtektsendringer (vanligvis to tredeler av de avgitte stemmer). Deretter skal generalforsamlingen velge et avviklingsstyre som trer i stedet for styret og daglig leder.

Beslutningen om å oppløse selskapet skal straks meldes til Foretaksregisteret. Foretaksregisteret kunngjør deretter beslutningen og varsler kreditorene om at de må melde sine krav til avviklingsstyrets leder innen to måneder fra siste kunngjøring.

Når selskapet er besluttet oppløst, skal selskapet ved sitt firma på brev, kunngjøringer og andre dokumenter tilføye ordene «under avvikling».

Avviklingsstyret skal lage en fortegnelse over selskapets eiendeler, rettigheter og gjeld, og skal gjøre opp en balanse med henblikk på avviklingen. Deretter skal avviklingsstyret sørge for at selskapets gjeld dekkes. Selskapets eiendeler skal omgjøres i penger så langt dette er nødvendig for å dekke gjelden. Eiendelene må også gjøres om i penger dersom aksjeeierne ikke er enige om naturalutdeling. Utdeling til aksjeeierne kan først skje etter at fristen for kreditorene til å melde sine krav er løpt ut, og gjelden er dekket.

Når utdelingen er avsluttet, skal det fremlegges et revidert oppgjør for generalforsamlingen. Generalforsamlingen skal godkjenne oppgjøret, og deretter skal det meldes til Foretaksregisteret at selskapet er endelig oppløst.

OVERSIKT OVER DE VIKTIGSTE ENDRINGENE I DEN NYE AKSJELOVEN I FORHOLD TIL AKSJELOVEN 1976

  • Kravet til minste aksjekapital er hevet fra 50.000 kroner til 100.000 kroner.
  • Reglene om kontroll av tingsinnskudd ved stiftelse og kapitalforhøyelse er skjerpet.
  • Selskapet kan bare dekke utgiftene ved stiftelsen i den utstrekning det betales overkurs for aksjene.
  • Aksjeinnskudd skal være fullt innbetalt før stiftelsen eller kapitalforhøyelsen meldes til Foretaksregisteret.
  • Loven slår fast at selskapene skal ha en forsvarlig egenkapital, og selskapene er pålagt en handleplikt ved betydelige tap av egenkapitalen.
  • Det gjelder særlige saksbehandlingsregler for tilfeller hvor det inngås en avtale mellom selskapet og en aksjeeier som går ut på at selskapet skal erverve en eiendel av aksjeeieren til et vederlag som svarer til minst en tidel av aksjekapitalen.
  • Reservefondsordningen er opphevet.
  • Selskapet kan ikke utdele utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er mindre enn ti prosent av balansesummen.
  • Har selskapet færre enn 20 aksjeeiere, kan generalforsamlingen treffe vedtak utenfor møte (ved sirkulasjon av dokumenter og liknende).
  • Aksjeselskaper med en aksjekapital på tre millioner kroner eller mer skal ha et styre med minst tre medlemmer, og de skal ha daglig leder.
  • Styret kan treffe vedtak utenfor møte.
  • Reglene om representantskapet er opphevet.
  • Det gjelder ikke lenger begrensninger i adgangen til å ha aksjer uten stemmerett eller med begrenset stemmevekt.
  • Reglene om aksjebrevet er opphevet. Det er innføringen i aksjeeierboken som er avgjørende for aksjeeierens rettigheter.
  • Lovens hovedregel er at en aksje bare kan skifte eier hvis styret samtykker til dette, og at de andre aksjeeierne har forkjøpsrett når en aksje skal skifte eier. Det kan imidlertid fastsettes i vedtektene at det ikke skal gjelde slike omsetningsbegrensninger.
  • Selskapet kan på visse vilkår erverve sine egne aksjer. Den samlede pålydende verdi av selskapets egne aksjer må ligge innenfor ti prosent av aksjekapitalen, og vederlaget må ligge innenfor selskapets frie egenkapital.
  • Fisjon er lovregulert.
  • Selskaper som er oppløst ved dom eller ved skifterettens kjennelse, skal avvikles etter konkursloven, uansett oppløsningsgrunn.
Lagt inn 26 november 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Justis- og beredskapsdepartementet