Sentrale endringer i
våpenforskriftene
Informasjon til våpeneiere
1. januar 2000 er det foretatt en
del endringer i våpenforskriftene. Endringene ble foretatt etter
ordinær høring, deriblant hos skytter- og jegerorganisasjoner som
representerer det brede lag av våpeneiere i landet.
De vesentligste endringene kan kort oppsummeres som
følgende:
Erverv av rifler og hagler -
dispensasjon fra 18-årskravet
Det er foretatt visse skjerpede
krav for å dispensere fra aldersgrensen på 18 år.
Det viktigste er at våpenet skal oppbevares av verge eller
annen person over 18 år som fyller de alminnelige krav til vandel
og skikkethet.
For erverv av pistol og revolver gjelder en
aldersgrense på 21 år. Loven gir her ingen tilsvarende dispensasjon
fra aldersgrensen.
Erverv av våpen som skal benyttes av
andre
Det er åpnet for å gi tillatelse til å erverve
skytevåpen som i hovedsak skal benyttes av andre enn eieren når den
som skal bruke våpenet er for ung til selv å erverve dette.
Slik tillatelse kan - på tilsvarende måte som
når det gis dispensasjon fra aldersgrensen på 18 år - bare gis i de
tilfelle våpenet kan oppbevares av verge eller annen person som
fyller de alminnelige krav til vandel og skikkethet.
Dokumentasjon av
forbundstilknytning
Krav om dokumentasjon for forbundstilknytning
for å kunne erverve våpen til øvelses- og konkurranseskyting er
blitt presisert.
Man har kun adgang til å erverve våpen som er
tillatt benyttet til program administrert av det/de forbund søker
er medlem av. Bakgrunnen for denne presiseringen er erfaring med at
det har vært etablert skyteklubber hvor medlemmene har vært uten
reell forbundstilknytning.
Oppbevaring av skytevåpen og/ eller
ammunisjon
Hovedregelen er at den som innehar skytevåpen,
våpendeler eller ammunisjon, plikter å oppbevare gjenstandene slik
at uvedkommende ikke får adgang til dem. Våpenet skal være tomt for
ammunisjon under oppbevaring.
De sentrale endringene her kan kort oppsummeres
som følgende:
Hvis man har flere enn fire
registreringspliktige rifler og/eller hagler i husstanden er det
fra 1. september 2000 krav om at våpnene eller en vital del av
disse skal oppbevares i FG-godkjent våpenskap. Har man fire eller
færre våpen i husstanden, skal våpnene eller en vital del
oppbevares forsvarlig nedlåst. Også uregistrerte hagler ervervet
før 1. oktober 1990 skal regnes med.
For registreringspliktige pistoler, revolvere,
hel- og halvautomatiske rifler, gjelder kravet om våpenskap fra
første våpen. Man kan selv velge om man på denne måten vil
oppbevare hele våpenet eller bare den vitale delen.
Som vital del anses sluttstykke eller pipe. For
brekkvåpen regnes pipe, forskjefte eller kolbe med
avtrekkermekanisme som vital del.
Ved oppbevaring av flere enn 25 våpen kommer i
tillegg krav om FG- godkjent alarmanlegg med overføring til
døgnbemannet alarmstasjon.
Det er ikke lenger tillatt å oppbevare
registreringspliktige skytevåpen i ubebodd hytte eller hus. Dette
gjelder også hagler ervervet før 1. oktober 1990. Unntak er gjort
for jaktsesongen såfremt våpnene kan oppbevares i FG- godkjent
våpenskap.
Ammunisjon skal oppbevares nedlåst i særskilt
skap, skuff eller tilsvarende låsbare innretniger, atskilt fra
våpnet. I FG- godkjent våpenskap kan det sammen med våpen
oppbevares inntil 500 patroner. Uten politiets samtykke er det i
samme husstand ikke lov å oppbevare mer enn 10.000 patroner
håndvåpenammunisjon. (15.000 hvis minst 5.000 er i cal. 22 Long
rifle).
Transport av skytevåpen
Endringene er en presisering av lovens kravene
om transport av våpen.
- Under all transport skal våpenet være pakket inn i futteral,
bag, veske, sekk eller liknende.
- Det er på offentlig sted ikke tillatt å transportere våpen i
hylster o.l. som bæres på kroppen.
- Våpen som medtas i motorvogn skal være anbrakt slik at det ikke
er lett tilgjengelig.
- Når motorvognen forlates må en vital del fjernes fra våpenet og
medbringes.
- Våpenets hoveddel og/eller ammunisjon kan etterlates innelåst i
motorvogn, dersom det skjules på en forsvarlig måte.
- Ved transport av våpen som reisegods eller postforsendelse,
skal vital del fjernes og sendes/transporteres for seg.
Registreringsplikt for luftvåpen
Fra og med 1. januar 2000 er det innført
registreringsplikt for luft- og fjærvåpen som har en anslagsenergi
på 10 joule eller mer, målt fire meter fra våpenets munning. For
hel- og halvautomatiske luft og fjærvåpen er kravet 3 joule.
Registreringspliktige luft og fjærvåpen teller
med i kravet til oppbevaring i FG- godkjent våpenskap.
Paintballvåpen er ved rundskriv G-36/00 av 26.
april 2000 unntatt fra kravet om registreringsplikt.
NB!
Luft og fjærvåpen – endring i kriteriene for
registreringsplikt
Departementet har også her fått en rekke
tilbakemeldinger om at kriteriene for registreringsplikt relatert
til anslagsenergi målt fire meter fra munningen er meget
problematiske å forholde seg til, særlig med tanke på at
anslagsenergien kan variere fra våpen til våpen av samme type og
produksjon. Justisdepartementet foreslår på denne bakgrunn at
registreringsplikten på slike våpen knyttes til kaliberstørrelsen.
Man får da klare og hensiktsmessige kriterier å forholde seg
til.
Med hjemmel i våpenlovens § 5, 2. ledd foreslås
våpenforskriften Del I litra H pkt. 38, første ledd endret til
følgende ordlyd:
"Det er forbudt uten politmesterens tillatelse å
eie eller inneha luft- og fjærvåpen (herunder luftvåpen drevet med
gass) som har grovere kaliber enn 4,5 mm. Kravet om
ervervstillatelse gjelder ikke for paintballvåpen. Denne
bestemmelsen får ikke anvendelse på luft og fjærvåpen som er
ervervet før 1. januar 2000."
Ervervstillatelse for lyddempere til
registreringspliktige våpen og glidestykket (sleiden/sluttstykket
eller tilsvarende) til hel- og halvautomatiske pistoler.
Fra og med 1. januar 2000 er det
forbudt uten politiets tillatelse å erverve og inneha lyddempere,
og glidestykket til hel- og halvautomatiske pistoler.
De som har lyddempere ervervet før
1. januar 2000 må henvende seg til politiet på stedet der de bor og
sørge for å få lyddemperne registrert på våpenkortet til det våpen
som demperen skal benyttes på. Det samme gjelder glidestykket
(sleiden/sluttstykket eller tilsvarende) til hel- og
halvautomatiske pistoler. Slik etterregistrering skal være gebyrfri
og skje uten nærmere behovsvurdering. Fristen for etterregistrering
er satt til 1. juni 2000.
Kravet til etterregistrering
gjelder ikke for lyddempere ervervet før 1. januar 2000 til lovlig
ervervet salongrifle (cal. 22).
NB!
Lyddempere – Endring i krav om
ervervstillatelse fra politiet
Departementet har fått signaler om at effekten
av nåværende ordning med ervervstillatelse og registrering av
lyddempere (våpenforskriften Del I litra B, pkt. 2, 11. ledd) vil
være liten, samtidig som det forekommer en tiltagende bruk av
lyddempere for å redusere hørselsskader og støy for omgivelsene.
Ordningen som ble innført i forskriften og gjort gjeldende fra 1.
januar 2000 med en overgangsperiode fram til 1. juni 2000 vil
også innebære økt ressursbruk for politiet.
Departementet har derfor bedt om at de enkelte
politidistrikter avventer registrering av nyerverv av lyddempere
hos private, samt avvente etterregistrering av allerede ervervede
lyddempere, jf. Justisdepartementets rundskriv G-36/00 av 26. april
2000.
Justisdepartementet ønsker i stedet kontroll med
omsetning av lyddempere lagt til importør, forhandler og/eller
tilvirker. Justisdepartementet foreslår med hjemmel i våpenloven §
2, 2. ledd, jf. §§ 16 og 20, at det innføres krav om bevilling også
for salg og tilvirkning av lyddempere. En slik løsning vil langt på
vei tilsvare den man har ved salg og tilvirkning av ammunisjon.
Dette vil innebære at våpeneieren kan kjøpe lyddemper av
importør/forhandler eller tilvirker ved å fremvise våpenkortet for
det aktuelle våpen han ønsker lyddemper til. Det vil være en
forutsetning at kjøpet blir ført i en egen protokoll tilsvarende
som ved kjøp av ammunisjon.
Med hjemmel i våpenlovens § 2, 2. ledd, jf. §§
16 og 20 foreslås følgende endringer i våpenforskriftene:
Våpenforskriften del I litra B, punkt 2 foreslås
endret ved tilføyelse av nytt ellevte ledd og at nåværende ellevte
og tolvte ledd blir nytt tolvte og trettende ledd med følgende
ordlyd:
"Det er forbudt uten politiets tillatelse
å eie eller inneha lyddemper til registreringspliktig skytevåpen.
Krav om politiets tillatelse gjelder ikke innehaver av gyldig
våpenkort som ved å fremvise dette sammen med gyldig legitimasjon,
kan erverve lyddemper direkte fra forhandler eller tilvirker til
våpen oppført i våpenkortet. Krav om politiets tillatelse gjelder
heller ikke innehaver av gyldig våpenkort som tilvirker lyddemper
til eget bruk til våpen oppført i våpenkortet når vedkommende gir
melding til politiet før tilvirkingen starter.
Det er forbudt uten politiets tillatelse å eie
eller inneha glidestykket (sleiden/sluttstykket eller tilsvarende)
til hel- og halvautomatiske pistoler.
Forskriftens krav til politiets samtykke til å
eie eller inneha glidestykket (sleiden/ sluttstykket eller
tilsvarende) til hel- og halvautomatiske pistoler der
gjenstanden(e) er ervervet før 1. januar 2000, må være oppfylt
innen 1. juni 2000."
Våpen som tilhører dødsbo
Når den som eier skytevåpen dør,
vil de som er ansvarlig for dødsboet også være ansvarlig for at
våpenet blir registrert på ny eier, enten den nye eieren er en i
familien eller en utenforstående. Dette gjelder uten hensyn til om
våpenet er registrert eller ikke. Når det er våpen i dødsbo bør
politiet på hjemstedet kontaktes for nærmere informasjon og
veiledning.
— — —
Vedrørende skjerpede krav til sikker oppbevaring
av våpen kan nevnes at det i løpet av 1998 ble stjålet 299 våpen.
Bare 21 av disse våpnene kom til rette. Resten må antas å ha havnet
på det illegale markedet. Det er imidlertid ikke bare ønsket om å
forhindre tyveri av våpen som ligger til grunn for kravet om
sikrest mulig oppbevaring. At barn og andre uvedkommende ikke lett
skal få adgang til våpen, med de uheldige konsekvenser det kan få i
form av alvorlige ulykker, er også vesentlig.
Uforsvarlig omgang med våpen kan få alvorlige og tragiske
konsekvenser både for deg selv og dine omgivelser. Det er det
desverre enkelte som har fått erfare. En ulykke er en for
mye.