Erfaring og aktuelle innsatsområder
Innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet har vært et
satsingsområde gjennom flere år. En rekke aktører, både på statlig,
regionalt og lokalt nivå, samt frivillige organisasjoner og
næringsliv, har utviklet nye metoder og gjennomført gode
prosjekter. Denne handlingsplanen bygger videre på erfaring fra
igangsatte tiltak, prosjekter som er implementert og noen sentrale
satsingsområder.
Konfliktrådsmegling
Dette er en metode som faller inn
under paraplybetegnelsen "restorative justice". Norge har mange års
erfaring med megling og gevinstene av dialog mellom gjerningsperson
og offer. I stadig økende grad har man sett fordelen av å
mobilisere nettverk og støttepersoner. Det prøves nå ut ulike
tilnærminger for å samle alle som er berørt av en kriminell
handling i et møte. Formålet er at de i fellesskap kan finne fram
til og bestemme hvordan ettervirkningene av lovbruddet skal
håndteres og hva lovbruddet vil ha å si for fremtiden.
Familierådslag "Family Group Conference"
(FGC)
Familieråd er en modell som
beskriver rammer, regler og prosedyrer for hvordan den utvidede
familien (f.eks mor, far, søsken, foreldre, besteforeldre, venner)
kan treffe forpliktende beslutninger. Modellen beskrives også som
en prosess som starter med undersøkelsen av barnets eller
ungdommens vanskelige forhold, og avsluttes når det ikke lenger er
behov for oppfølging av familierådet. Modellen prøves nå ut i Norge
(2002-2005) i et nasjonalt prosjekt innenfor barnevernets rammer.
Metoden, som har sin opprinnelse fra New Zealand på slutten av
1980-tallet, er implementert i mange land.
Familieråd skiller seg fra
meklingsordningen ved at offeret ikke er tilstede. Det er også
mulig å tenke seg bruk av familieråd som et supplement til
meklingen, for eksempel til planlegging av ungdommens egen
framtid.
Det er gjort vellykkete forsøk ved
at meglere fra konfliktråd i Rogaland og i Agder har bistått
familier med unge lovbrytere med å tilrettelegge familieråd.
Tilnærmingen ligner metoden som brukes i konfliktrådet. Familiene
har fått anledning til å drøfte problemene i et nøytralt forum og
har funnet løsninger selv. Meglerne, som også har fått opplæring i
familierådsmetoden, har fungert som nøytrale tilretteleggere.
Snu unge lovbrytere i tide
Regjeringens pilotprosjekt "SNU
unge lovbrytere i tide" med seks delprosjekter, er et
fellesprosjekt for stat, kommune og lokalsamfunn med vekt på
systematisk forvaltningssamarbeid for å hjelpe unge lovbrytere til
et liv uten kriminalitet. Prosjektet ble startet opp etter felles
beslutning og medfinansiering fra seks departementer i 2003.
Prosjektet ledes av Justisdepartementet og skal vare til 2006.
Målgruppene er unge på vei inn i kriminalitet og unge domfelte.
Ungdommene skal møtes med konstruktive tiltak i et samarbeid mellom
ungdommen selv, hjem, skole, politi, kriminalomsorg, hjelpeapparat
og nærmiljø.
Samordning av lokale
kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT)
Dette er en forpliktende,
tverretatlig samarbeidsmodell for samordning av lokale
kriminalitetsforebyggende tiltak i kommunene, mellom politiet og
andre offentlige etater, frivillige organisasjoner og næringslivet.
SLT har barn og ungdom som sin viktigste målgruppe. Etter en
forutgående prosjektperiode er modellen nå tatt i bruk i om lag 140
kommuner (juni 2005).
Ungdomskontrakt
Forsøket med Ungdomskontrakter, som
alternativ straffereaksjon overfor unge lovbrytere, ble startet opp
i syv kommuner/politidistrikt i 2001. Forsøket ble avsluttet primo
2004.
Les om sluttrapporten
her.
Ungdomskontrakt er en avtale mellom
en ung lovbryter med samtykke av foresatte på den ene side og
politi og kommunale myndigheter på den andre. I kontrakten
forplikter den unge seg til å gjennomføre spesifiserte aktiviteter
mot at rettsmyndighetene avstår fra ytterligere rettsforfølgelse.
Ungdomskontrakten krever et tett samarbeid mellom kommunale etater
og politi, og skal inneholde tiltak som igangsettes raskt, og som
bidrar til endret atferd. Miljøet rundt de unge, foreldre og andre
viktige støttepersoner, må også bidra. Forsøket rettet seg særlig
mot unge i alderen 15-17 år som ennå ikke hadde kommet inn i et
fast kriminalitetsmønster.
Senter for studier av problematferd og
innovativ praksis
Som et ledd i Regjeringens arbeid
med å forebygge, dempe og behandle atferdsproblemer, har flere
departement gått sammen om å opprette et forsknings- og
utviklingssenter tilknyttet Universitetet i Oslo. Implementering av
metodene Multisystemisk terapi (MST) og Parent Management Training
(PMT) har stått sentralt. Atferdssenteret skal drive forskning,
utviklingsarbeid, opplæring, evaluering, veiledning og
undervisning. Arbeidet ved senteret tar utgangspunkt i en
overordnet målsetting om å styrke kunnskapen om og høyne
kompetansen i arbeidet med atferdsproblemer blant barn og unge.
Senteret skal stimulere til tverrfaglig forskning og bidra til å
organisere slik forskning. Senteret har også et ansvar for å styrke
forbindelseslinjene mellom forskning og praksis. Virksomheten ved
senteret skal preges av et tverrfaglig helhetsperspektiv, og skal
ha et samlende fokus som fremmer samarbeid mellom ulike profesjoner
og fagfelt. En viktig oppgave skal være å bygge et nasjonalt faglig
nettverk på dette området.
Parent Management Training
Oregon-modellen (PMT-O)
Modellen er rettet mot barn opp til
12 år. Metoden går ut på å trene foreldre i å bruke alternative og
mer hensiktsmessige strategier i håndteringen av sitt barns
atferd.
PMT-O-behandling tilbys innen
psykisk helsevern for barn og unge og det statlige barnevernet.
PMT-O på kommunenivå er under utvikling. I skoleprogrammet PALS
(Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling) prøves
PMT-O ut som en skoleomfattende
metode.
Det implementeres for tiden også en
annen metode som er basert på de samme grunnleggende prinsippene
for å stoppe eller redusere problematferd. ”De utrolige årene”
(Webster-Stratton) består av program for foreldre, barn og lærere.
Programmene er utviklet for å hjelpe yngre barn med
atferdsvansker.
Multisystemisk terapi
For atferdsvanskelig ungdom er det
satset på behandlingsmetoden "Multisystemic Therapy" (MST).
Tilbudet, som gis gjennom det statlige barnevernet, er frivillig.
Det er et intensivt, tidsavgrenset og familiebasert tilbud til
ungdom med alvorlige atferdsproblem (lovbrudd og rusmisbruk).
Behandlingen gjennomføres i ungdommens naturlige omgivelser og tar
sikte på å bedre oppførsel og fremme positive ferdigheter hjemme,
på skolen og i nærmiljøet. Alle aktuelle instanser er involvert, og
gjennomsnittlig behandlingstid er fire måneder. I denne perioden er
behandlerne tilgjengelige for familien hele døgnet så lenge
behandlingen gjennomføres. For noen av ungdommene kan MST være et
alternativ til plassering utenfor hjemmet.
Regjeringens strategiplan for barn og
unges psykiske helse
Regjeringen vil styrke og
videreutvikle innsatsen for å bedre barn og unges psykiske helse og
la høsten 2003 frem en strategiplan. Tittelen "Sammen om psykisk
helse" gir uttrykk for en helhetlig politisk tenking for å bedre
barn og unges psykiske helse. De 100 tiltakene i strategiplanen
spenner over et vidt område, og hører inn under syv departementers
ansvarsområder. Planen inneholder både generelle tiltak rettet mot
alle barn og unge, og særskilte tiltak rettet mot barn og unge i
risikogrupper, samt mot barn og unge som har psykiske
problemer.
Prioriterte tiltak under Helse- og
omsorgsdepartementets ansvarsområde for 2005, er å få iverksatt den
tverrfaglige videreutdanningen i psykososialt arbeid med barn og
unge, følge opp arbeidet med tidlig intervensjon ved
helsestasjoner, systematisk arbeid med småbarn i risikofamilier,
samt å utarbeide veiledende retningslinjer for de som skal yte
tjenester til voksne med psykiske lidelser eller store rusproblemer
slik at deres barn får nødvendig hjelp. Andre prioriterte tiltak er
å kartlegge kommunale lavterskeltilbud som gir hjelp ved lettere
psykiske vansker, samt kartlegging og evaluering av modeller for et
helhetlig tilbud til barn og unge i kommunen. I tillegg vil
prioriterte tiltak være økt psykologkompetanse i kommunene, å
systematisere erfaringer om ambulerende tjenester til barn og unge
innen psykisk helsevern, samt barn og unges brukererfaringer fra
hjelpen de har mottatt.
Barn av innsatte i fengsel
For disse barna er hjelpetiltak til
foreldrene av vesentlig betydning for deres utvikling. Arbeid
overfor innsattes barn er et eksempel på et målrettet tiltak for en
risikoutsatt gruppe. I 2005 utformes en modell for veiledning
tilrettelagt for foreldre innsatt i fengsel for å støtte og styrke
dem i deres rolle som oppdragere og omsorgspersoner for egne barn,
og gjennom dette søke å forebygge psykososiale problemer blant barn
og unge. Tiltaket skal prøves ut i enkelte fengsler i 2006.
Plan mot seksuelle og fysiske overgrep
mot barn
Barn og ungdom som har begått
overgrep mot andre barn har rett til hjelp i samme grad som andre
barn med problemer. Slik behandling er viktig også fordi dette er
en gruppe som har høyere risiko for å begå overgrep i fremtiden enn
befolkningen generelt. Tilbudet til disse barna er ikke systematisk
utbygd. Det er behov for økt kompetanse for å kunne tilby
tilfredsstillende hjelp. Fra denne planen siteres tiltak 15:
"Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
skal bidra til at det utvikles systematisk kunnskap i hjelpe- og
behandlingsapparatet i forhold til mindreårige og unge overgripere,
og kunnskap om hjelpe- og behandlingsmetoder for disse. Arbeidet
skal skje i samarbeid med relevante regionale kompetansesentra og
kliniske miljøer".
Regjeringens handlingsplan "Vold i nære
relasjoner"
Mellom 50-80 prosent av ungdom som
bruker vold har selv vært utsatt for eller vært vitne til vold i
egen familie, noe som har alvorlige konsekvenser for det enkelte
barns psykiske helse og for deres relasjonsferdigheter. En stor
andel av disse vil senere utøve vold mot partner og dermed mot
barn. For å bryte denne voldssirkelen viser forskning at det kan
være nødvendig med behandling i tillegg til atferdsmodifiserende
tiltak.
Planen innbefatter tiltak som kan
være relevante for risikoutsatte barn. Det er etablert et nasjonalt
kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som skal bidra
til økt forskning og kompetanse i hjelpeapparatet på tvers av
fagdisipliner og ulike etaters ansvar. I 2005 etableres regionale
ressurssentre for vold og traumatisk stress. Formålet er å bidra
til økt kompetanse på området i alle deler av hjelpeapparatet og
politiet. Ressurssentre skal bidra til økt samarbeid mellom
tjenestene blant annet gjennom strukturert samarbeid om kompetanse
og veiledningstiltak I tjenesteapparatet.
Planen fokuserer på barn som er
vitne til vold. Et eksempel på målrettet innsats for denne gruppen
er det tre-årige nasjonale prosjektet ”Barn som lever med vold i
familien” som ble startet opp i 2004. Dette gjennomføres i
samarbeid mellom Alternativ til Vold i Oslo (ATV) og Senter for
Krisepsykologi i Bergen.
Rus
Forskning viser at barn og unge med
alvorlige atferdsvansker er i risiko for å utvikle
rusmisbruksproblemer senere i livet, og mange har allerede startet
en tidlig misbrukskarriere. Jo lengre et rusmiddelproblem får
utvikle seg, desto vanskeligere blir det å stanse og reversere
utviklingen. Det rusforebyggende arbeidet er basert på betydelig
lokal forankring og tilpasning. Kommunen er den sentrale
forebyggingsaktøren på alle områdene og skal samarbeide om dette på
tvers av etatene.
Ny handlingsplan mot rusmiddelproblemer
2006-2008
Målsetning med handlingsplanen mot
rusmiddelproblemer er blant annet å styrke arbeidet med tidligere
intervensjon overfor risikoutsatte barn og unge. Det er videre et
mål at forebygging av rusmiddelproblemer i langt større grad skal
ses i sammenheng med forebygging på andre områder, herunder
kriminell atferd. Metodene som benyttes blant annet for å
forebygge kriminell atferd, forebygger også rusmiddelproblemer.
Frivillige organisasjoner og det
offentlige skal spille på lag og utfylle hverandre. Nærmiljøtiltak
der kommune, politi, skole, foreldre og frivillige organisasjoner
står sammen skaper trygge og oversiktlige lokalsamfunn. Det
fokuseres på barn av rusmiddelmisbrukere, barn og unge med
atferdsproblemer og barn og ungdom med innvandrerbakgrunn som har,
eller som står i fare for å utvikle, rus-middelproblemer. For disse
gruppene skal det utvikles metoder slik at hjelpeapparatet
tidligere oppdager og intervenerer mot rusmiddelproblemer.
Publisert: 15.08.2005
