NOU 1995: 10

Reformer innen injurielovgivningen

4.2 EMK artikkel 10

Ytringsfriheten er nedfelt i EMK artikkel 10. 1 Bestemmelsen lyder i norsk oversettelse: 2

«(1) Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak.

(2) Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.»

Som det fremgår av ordlyden i (1), er det ikke bare ytringsfrihet i snever forstand som er vernet under konvensjonen. Artikkel 10 omhandler også rett til å motta opplysninger og ideer uten offentlig innblanding.

Artikkel 10 verner ytringer generelt, uavhengig av innhold og form. Såvel informasjon om faktiske forhold og ytringer om ideer omfattes, herunder kommersiell reklame. Vernet gjelder uansett om ytringen fremsettes muntlig eller skriftlig, og uavhengig av om den fremsettes i bøker, tidsskrifter eller i massemedia. 3

Som det fremgår av artikkel 10 (2) kan imidlertid ytringsfriheten innskrenkes under gitte forutsetninger. For at innskrenkninger i ytrings­friheten skal være forenlig med konvensjonen må innskrenkningen være 1) foreskrevet ved lov, 2) den må ivareta ett av de hensyn som er nevnt i artikkel 10 (2) og 3) innskrenkningen må være nødvendig i et demokratisk samfunn.

Kravet om at innskrenkninger i ytringsfriheten skal være foreskrevet ved lov, innebærer såvel formelle som materielle skranker. Den formelle siden medfører at inngrep i ytringsfriheten må oppfylle de interne regler til formelle lover, dvs. formell stortingsbehandling mv. Den materielle siden av lovskravet refererer seg til utforming av loven. Loven skal være så klart utformet at den ikke kan anvendes vilkårlig – den skal være tilgjengelig for allmennheten som skal ha mulighet for å innrette seg etter loven – forutsigbarhet. Kravet til forutsigbarhet er imidlertid ikke blitt ansett å være til hinder for å overlate et visst skjønn til domstolene mht. lovens anvendelse i det konkrete tilfellet. Rammene for skjønnsutøvelse må imidlertid være så klart angitt at det ikke åpner for vilkårlig anvendelse av loven. 4

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at innskrenkninger i ytringsfriheten er foreskrevet ved lov. Loven må ha til formål å beskytte en interesse som er nevnt i artikkel 10 (2). Vern om den personlige ære er et slikt område –

for å verne andres omdømme eller rettigheter
. Se for øvrig ordlyden i artikkel 10 (2) mht. hvilke andre interesser som kan beskyttes ved innskrenkninger i ytringsfriheten.

Kravet om at innskrenkningen i ytringsfriheten må være nødvendig i et demokratisk samfunn, kan ikke tolkes bokstavlig. Det er tilstrekkelig at det foreligger

pressing social need
. 5 Men for at inngrep skal bli godtatt, må det være proporsjonalitet mellom inngrepet og det formål man ønsker å oppnå. Ved denne vurderingen har medlemsstatene en viss skjønns­margin, men vurderingen vil variere etter hvilken rettighet som er innskrenket. Dessuten er det lagt til grunn at Domstolen har det siste ordet mht. om statene har gått for langt i å innskrenke rettighetene. 6

Hvorvidt en innskrenkning i ytringsfriheten vil bli ansett forenlig med artikkel 10, vil variere etter saksområdet. Innenfor det politiske området er det forutsatt en vid ytringsfrihet, mens det innenfor områder som statens sikkerhet, moral eller kommersiell reklame er antatt at statene kan gå lenger mht. å foreta innskrenkninger. 7

Straffelovrådet skal i neste punkt gi en omtale av dommene fra Domstolen som har betydning for forståelsen av artikkel 10 på injurierettens område.

1

For en mer utførlig behandling av artikkel 10, se f.eks. Danelius s. 210-223. Se også Eggen: Vernet om ytringsfriheten etter art. 10 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Universitetsforlaget, Oslo 1994.

2

Den norske oversettelsen er fra 1989 inntatt i Norges Lover. Ved tolkningen av konvensjonen må den autoritative tekst – som er utferdiget både på engelsk og fransk – legges til grunn.

3

Se Danelius s. 210.

4

Se Danelius s. 187 og 213.

5

Se Danelius s. 187.

6

Se Danelius s. 187.

7

Se Danelius s. 216-221.