NOU 1999: 19

Domstolene i samfunnet

3.5 Tidsbruk og bruttoinntekter som følge av eksterne verv og engasjement

Spørreenqueten var utformet slik at de som svarte at de hadde diverse typer eksterne verv, funksjoner eller engasjement også skulle svare på en del oppfølgingsspørsmål. Bl.a. skulle de oppgi hvor mange timer pr. måned de i gjennomsnitt ville anslå gikk med til å ivareta forpliktelsene knyttet til disse engasjement. De ble også spurt om å svare på hvor stor deres bruttoinntekter i 1996 var fra disse engasjement. I begge tilfeller var det kun personer som hadde mer aktive eller «krevende» former for engasjement (dvs. konkrete verv, funksjoner eller andre typer juridisk virksomhet) som skulle svare på spørsmålene. Det var ikke forventet at de som kun hadde mer passive former for engasjement - f.eks. rene investeringer i næringsvirksomhet eller passiv medlemskap i interesseorganisasjoner og ideelle foreninger og organisasjoner - skulle svare på disse spørsmål. 1

Å oppgi nøyaktige svar på slike spørsmål kan for de fleste være en vanskelig oppgave. Innsats i forbindelse med forskjellige aktiviteter over en periode på inntil et år pleier å variere, av og til ganske kraftig. Spørreenqueten prøvde å ta høyde for dette ved å antyde at respondenten skulle oppgi et anslag på hvor mange timer i gjennomsnitt pr. måned som gikk med til å ivareta slike engasjement. Selv med en slik formulering kan det imidlertid være vanskelig å svare på slike spørsmål. Ofte resulterer dette i at folk lar være å svare.

Det samme gjelder i forhold til bruttoinntekter fra ulike tilleggsverv eller engasjement, hvorav mange innebærer en varierende innsats og dermed en varierende godtgjørelse. Det faktum at det ble spurt om samlet bruttoinntekt i 1996 og at undersøkelsen ble gjennomført i en periode der de fleste nettopp hadde levert, eventuelt forberedte, selvangivelsen for 1996 burde ha gjort det lettere for folk å svare på spørsmålet. 2 Dette hjelper nok, men det feier på ingen måte alle problemer knyttet til en sortering og presisering av diverse inntektskilder til side. Stilt overfor slike spørsmål vil derfor noen lett kunne oppleve en viss frustrasjon. Enkelte vil dessuten ha visse prinsipielle betenkeligheter ved å oppgi slike opplysninger. Resultatet av disse betraktninger er at en del personer alltid vil la være å svare på inntektsspørsmål.

3.5.1 Tidsbruk og bruttoinntekter fordelt etter virksomhetsområde

Disse momentene må has i bakhodet når resultatene framstilt i tabell 3.2 skal tolkes. Utgangspunktet for denne tabellen er som allerede nevnt alle personer som har antydet at de har eksterne verv eller funksjoner av en mer tyngende art. Bevisst eller ubevisst har imidlertid ikke alle aktuelle personer svart på spørsmålene som ligger til grunn for tabellen. 3 Hvor mange som faktisk har besvart spørsmålene, og hvor mange som i følge logikken i spørreenqueten burde ha besvart spørsmålene, er antydet i radene hvor det står merket «Antall besvart / aktuelt» innenfor hver seksjon i tabellen. I noen tilfeller har alle aktuelle personer besvart spørsmålene; i andre tilfeller er det en del frafall. Spesielt i situasjoner hvor det er et større frafall er det viktig å utvise forsiktighet i vektlegging og tolkning av resultatene.

Tabell 3.2 Gjennomsnittlig tidsbruk pr. måned og bruttoinntekter fra verv og/eller engasjement innenfor forskjellige typer virksomhet utenom dommerstillingen i 1996. Gjennomsnitt, median, minimum og maksimum, etter stillingstype.*
Type virksomhetOrdinære dommereEkstraordinære dommereDommerfullmektigerTotalt
Næringsvirksomhet
Tidsbruk (timer pr. måned)
• Gjennomsnitt5,011,84,05,4
• Median4,07,04,04,0
• Minimum0310
• Maksimum25401240
Antall besvart / aktuelt(75/76)(6/6)(9/9)(90/91)
Bruttoinntekt i 1996
• Gjennomsnitt32 60048 9002 80030 600
• Median16 00044 800015 000
• Minimum015 00000
• Maksimum200 00099 00020 000200 000
Antall besvart / aktuelt(74/76)(6/6)(9/9)(89/91)
Interesseorganisasjoner
Tidsbruk (timer pr. måned)
• Gjennomsnitt5,802,74,9
• Median2,002,02,0
• Minimum0000
• Maksimum700770
Antall besvart / aktuelt(17/17)(0/0)(7/7)(24/24)
Bruttoinntekt i 1996
• Gjennomsnitt1 10001 7001 300
• Median0000
• Minimum0000
• Maksimum8 00009 0009 000
Antall besvart / aktuelt(17/17)(0/0)(7/7)(24/24)
Ideelle foreninger og organisasjoner
Tidsbruk (timer pr. måned)
• Gjennomsnitt6,38,06,46,4
• Median5,03,04,05,0
• Minimum0100
• Maksimum20203030
Antall besvart / aktuelt(119/122)(3/3)(21/25)(143/150)
Bruttoinntekt i 1996
• Gjennomsnitt1 200001 000
• Median0000
• Minimum0000
• Maksimum68 0000068 000
Antall besvart / aktuelt(118/122)(3/3)(21/25)(142/150)
Politisk virksomhet og offentlige verv
Tidsbruk (timer pr. måned)
• Gjennomsnitt12,215,07,212,2
• Median6,07,07,06,0
• Minimum0310
• Maksimum80501580
Antall besvart / aktuelt(154/165)(7/9)(5/6)(166/180)
Bruttoinntekt i 1996
• Gjennomsnitt41 90067 8008 20041 800
• Median19 70025 0004 50019 000
• Minimum08 00000
• Maksimum276 000246 00030 000276 000
Antall besvart / aktuelt(156/165)(7/9)(6/6)(169/180)
Øvrig juridisk virksomhet
Tidsbruk (timer pr. måned)
• Gjennomsnitt10,55,210,810,5
• Median7,05,010,07,0
• Minimum0110
• Maksimum60105060
Antall besvart / aktuelt(252/293)(5/8)(45/51)(302/352)
Bruttoinntekt som settedommer og tilkalt dommer
• Gjennomsnitt14 50047 8003 10014 800
• Median10 00033 5003 10010 000
• Minimum010 0005000
• Maksimum98 200114 0005 000114 000
Antall besvart / aktuelt(184/194)(4/4)(6/6)(194/204)
Bruttoinntekt i annen juridisk virksomhet
• Gjennomsnitt49 60030 30029 20045 400
• Median25 00012 50020 00024 000
• Minimum03 00000
• Maksimum350 00093 000200 000350 000
Antall besvart / aktuelt(189/200)(4/6)(45/50)(238/256)

* Gjennomsnittsverdiene for tidsbruk er blitt avrundet til den nærmeste tiende del, mens for bruttoinntekter er gjennomsnittsverdiene blitt avrundet til nærmeste hundre kroner.

Tabell 3.2 inneholder for øvrig tall som representerer gjennomsnitts-, median-, minimums- og maksimumsverdiene for svarene som personer med aktuelle verv og funksjoner har avgitt om deres gjennomsnittlige tidsbruk pr. måned i forbindelse med slike engasjement, samt hvilke bruttoinntekter de har hatt fra slike engasjement i 1996. Viktigst i denne sammenheng er gjennomsnitts- og medianverdiene som gir uttrykk for sentraltendenser i materialet. Men minimums- og maksimumsverdiene er også presentert for å gi et bedre inntrykk av variasjonsbredden som forekommer. På samme måte som i tabell 3.1, blir tall som gjelder for samtlige dommere sett under ett framstilt i kolonnen ytterst til høyre i tabell 3.2, mens tall for dommere innenfor de tre stillingskategoriene framstilles hver for seg i de tre øvrige kolonnene.

Resultatene framstilt i tabell 3.2 tegner et bilde som igjen er preget av variasjon. Mønsteret i variasjonen gjenspeiler i vesentlig grad trekk som kom til uttrykk i tabell 3.1. Hvis vi først konsentrerer oss om tidsbruk, ser vi f.eks. at det høyeste gjennomsnittstall for samtlige dommergrupper sett under ett (12,2 timer pr. måned) forekommer i forbindelse med engasjement innenfor området politisk virksomhet og offentlige verv. Fra tabell 3.1 vet vi at det som det dreier seg om her er i hovedsak ordinære og ekstraordinære dommere som er blitt utnevnt til diverse statlige organer. Men også dommerfullmektiger som har slike verv og funksjoner viser ifølge resultatene fra undersøkelsen en betraktelig tidsbruk (i gjennomsnitt 7,2 timer i måned) på disse engasjement.

At offentlige verv kan være tidkrevende er nokså bredt anerkjent. Forholdene blir imidlertid ytterlig understreket og bekreftet ved at det høyeste enkeltanslag på hvor mye tid pr. måned i gjennomsnitt ble brukt i forbindelse med eksterne verv i 1996 (et anslag på 80 timer) forekommer nettopp fra en ordinær dommer med denne type engasjement. For øvrig er dette langt i fra noe enkeltstående tilfelle. Elleve andre ordinære dommere svarer at de også brukte i gjennomsnitt 40 timer eller mer pr. måned i 1996 i forbindelse med offentlige verv eller funksjoner.

Tett opp til politisk virksomhet og offentlige verv er det først og fremst diverse former for øvrig juridisk virksomhet som medfører en betraktelig tidsbruk. For samtlige dommere som har svart på dette spørsmålet er det i gjennomsnitt 10,5 timer pr. måned som går til ivaretakelse av slike engasjement. Gjennomsnittsverdiene for både ordinære dommere og dommerfullmektiger er så godt som identisk med dette tallet (henholdsvis 10,5 og 10,8) mens for ekstraordinære dommere er tallet noe lavere (5,2 timer pr. måned).

Etter engasjement i disse to områder er det, i avtagende rekkefølge, engasjement i tilknytning til ideelle foreninger og organisasjoner, næringsvirksomhet og interesseorganisasjoner som innebærer tidsbruk. Gjennomsnittstallene for samtlige dommere innenfor disse områdene er henholdsvis 6,4 timer, 5,4 timer og 4,9 timer pr. måned.

Forskjellene i tilsvarende tall for de tre ulike dommergruppene avspeiler langt på vei forhold som gjør seg gjeldende innenfor de respektive gruppene og som til dels kom til uttrykk i tabell 3.1. Tallverdiene for ekstraordinære dommere som gruppe er, som tidligere påpekt, lett påvirket av verdier for en eller noen få personer, og vi skal derfor være forsiktig med å vie resultatene for denne gruppen særlig mye oppmerksomhet. At de ekstraordinære dommerne har den høyeste gjennomsnittlige tidsbruk i forbindelse med diverse engasjement og verv innenfor tre av de fem forskjellige virksomhetsområder (næringsvirksomhet, ideelle foreninger og organisasjoner og politisk virksomhet og offentlige verv), virker likevel ganske rimelig. Denne gruppen består i hovedsak av pensjonister som ikke tjenestegjør på heltid og kan, når først de har påtatt seg et verv eller engasjement innenfor disse områder, dermed antas å ha bedre tid til disposisjon enn ordinære dommere og dommerfullmektiger. Når det gjelder de to øvrige virksomhetsområder, har ordinære dommere den høyeste gjennomsnittlige tidsbruk i forbindelse med engasjement i tilknytning til interesseorganisasjoner, mens ordinære dommere og dommerfullmektiger har nokså like artede gjennomsnittsverdier med henblikk på diverse engasjement og verv knyttet til øvrig juridisk virksomhet.

Variasjonen i tallstørrelse for dommernes bruttoinntekter henger forholdsvis sterkt sammen med tall for tidsbruk. Dette gjelder særlig i forbindelse med engasjement innen næringsvirksomhet, politisk virksomhet og offentlige verv og øvrig juridisk virksomhet (spesielt juridisk virksomhet utover å være settedommer eller tilkalt dommer). 4 Vi finner for eksempel de høyeste gjennomsnittsverdiene for inntekter i forbindelse med eksterne engasjement nettopp i tilknytning til politisk virksomhet og offentlige verv samt annen juridisk virksomhet. I følge materialet som er lagt til grunn her, er aktuelle gjennomsnittstall for inntekter fra slike engasjement kr. 41 800 og kr. 45 400 for samtlige dommere sett under ett. Gjennomsnittlig bruttoinntekter for de som har fungert som settedommer eller tilkalt dommer er noe lavere - nemlig kr. 14 800 - mens tilsvarende tall for inntekter fra engasjement i tilknytning til næringsvirksomhet, interesseorganisasjoner og ideelle foreninger og organisasjoner er henholdsvis kr. 30 600, kr. 1 300 og kr. 1 000.

I forbindelse med inntekter fra eksterne engasjement finner vi adskillig større variasjon enn tilfellet var vedrørende tidsbruk. Dette gjelder både innenfor en bestemt gruppe dommere og som gruppene innbyrdes. En nærliggende forklaring for dette er at en økonomisk godtgjørelse for eksterne engasjement vil, i større grad enn tidsbruk, være betinget av hva slags verv eller funksjon det dreier seg om og hvem som er oppdragsgiveren. Men uten et enda mer detaljert datamaterialet enn denne undersøkelsen har skaffet til veie må dette forbli en ubekreftet antakelse.

Ellers er det vesentlig å nevne i denne sammenheng at tallverdiene vedrørende tidsbruk og bruttoinntekter for ordinære dommere i liten grad er preget av forhold omkring dommerne som i løpet av 1996 hadde permisjon fra sin dommerstilling for å kunne ta seg av andre oppgaver. Når de som hadde en slik permisjon er holdt utenfor, blir gjennomsnittsverdiene redusert noe i enkelte tilfeller, men ikke betraktelig. 5 Og i bare ett tilfelle faller maksimumsverdien når disse personene holdes utenfor.

3.5.2 Samlet tidsbruk og bruttoinntekter etter utvalgte kjennetegn ved dommere

Opplysningene i tabell 3.2 er fordelt etter områdene der den enkelte dommeren har antydet ett eller flere eksterne engasjement av en forholdsvis krevende art. Tabellen gir med andre ord grunnlag for å si noe om hvilke typer virksomhet som medfører størst tidsbruk og inntekter når dommerene først har påtatt seg eksterne verv. Tabellen sier derimot ingenting om den samlede tidsbruk eller bruttoinntekter diverse eksterne verv og engasjement innebærer. For å få et bedre inntrykk av dette er det nødvendig å summere tidsbruk og bruttoinntekter for den enkelte dommeren på tvers av virksomhetsområder.

Det er imidlertid visse problemer knyttet til en slik oppsummering. Enkelte dommere har f.eks. oppgitt aktuelle tall for tidsbruk og/eller bruttoinntekter i forbindelse med verv og engasjement innenfor noen virksomhetsområder, men har samtidig, av en eller annen grunn, latt være å oppgi aktuelle tall innenfor ett eller flere andre områder. For å sikre et pålitelig utgangspunkt for beregning av gjennomsnittsverdier eller andre mål på sentraltendens er det mest hensiktsmessig å utelate slike personer fra beregningene. Dette betyr at antallet personer som ligger til grunn for en tallmessig framstilling av samlet tidsbruk og bruttoinntekter er noe mindre enn i en framstilling hvor de forskjellige områdene er holdt adskilt, slik tilfellet var i tabell 3.2. 6

I tillegg til dette er det grunn til å tro at opplysningene om dommeres eksterne verv og engasjement - og dermed tidsbruk og bruttoinntekter - i enkelte tilfeller kan være påvirket av to omstendigheter som det er spesielt viktig å ta høyde for i tilknytning til en samlet framstilling. Det ene har med permisjoner å gjøre, det andre med tidspunktet for den enkeltes tiltredelse som dommer. Når folk tar permisjon, er det ofte for å påta seg oppgaver eller engasjement som de ikke ville påta seg i deres normale stilling. Likeledes er det vanlig at når folk tiltrer en ny stilling, drar de med seg verv eller engasjement som de etter hvert vil si fra seg av hensyn til den nye stillingen. Dersom den enkelte dommer ikke har holdt slike forhold klart adskilt i besvarelse av spørreundersøkelsen, vil det kunne bidra til en urimelig og mindre relevant forhøyning av gjennomsnittsverdiene som gjelder for tidsbruk og bruttoinntekter i tilknytning til eksterne engasjement. For å unngå denne potensielle feilkilden er opplysninger fra individer som i 1996 enten hadde permisjon fra eller tiltrådte sin dommerstilling holdt utenfor i beregning av gjennomsnittstallene som er presentert i de to påfølgende tabellene (tabell 3.3 og tabell 3.4).

Framstillingene i disse to tabellene er ellers bygget over samme lest. Øverst finner man gjennomsnittstall for samtlige dommere. Deretter er det framstilt gjennomsnittstall for forskjellige grupper identifisert på grunnlag av utvalgte kjennetegn.

Ser vi igjen først på tidsbruk (tabell 3.3), kan vi konstatere at dommere i snitt brukte i overkant av 14 timer pr måned i 1996 på diverse eksterne verv og engasjement utenom deres normale dommerstilling. Vel å merke omfatter dette gjennomsnittet også timer som går til virksomhet som settedommer og tilkalt dommer. Denne virksomhet er, som tidligere påpekt, noe som den enkelte dommer i rimelig utstrekning er nærmest pliktig til å påta seg. Dersom tiden som går til slike engasjement skulle bli holdt utenfor, ville gjennomsnittstallet følgelig bli lavere og muligens gitt et mer «korrekt» bilde. I spørreundersøkelsen blir det imidlertid ikke spurt om tidsbruk på settedommer og tilkalt dommerengasjement særskilt, så det er umulig å beregne et alternativt anslag på den enkeltes samlede tidsbruk på eksterne engasjement. Dessuten er det mulig å argumentere for at virksomheten som settedommer eller tilkalt dommer - selv om den enkelte er pliktig å påta seg dette og at dette kan betraktes som ordinært dommerarbeid innenfor vedkommendes hovedstilling - likevel representerer et ekstra krav på den enkeltes tid. Denne virksomhet utgjør tross alt en arbeidsbelastning som kan gå på bekostning av den enkeltes evne til å håndtere andre oppgaver i tilknytning til sin ordinære dommerstilling. Ut fra et slikt resonnement er det derfor riktig at denne virksomhet figurerer i en oversikt over tidsbruk for eksterne verv og engasjement.

Ellers kan vi i tabell 3.3 registrere en del variasjon i samlet gjennomsnittlig tidsbruk pr måned sett i forhold til forskjellige kjennetegn ved dommerne. Vi ser f.eks. at ordinære dommere i gjennomsnitt bruker, ifølge opplysningene fra undersøkelsen, over to ganger så mye tid pr måned på eksterne engasjement som dommerfullmektiger (15,9 versus 6,8 timer). Dette er i tråd med hovedtendensene i tabell 3.2. 7Når vi ser på ulike dommergrupper basert på hvilken rettsinstans de er tilknyttet (både rettsinstansens karakter og rettsinstansens geografiske beliggenhet eller arbeidsområde), finner vi også forskjeller i gjennomsnittlig tidsbruk, men disse er ikke særlig dramatiske.

Tabell 3.3 Variasjon i dommernes gjennomsnittlig tidsbruk pr måned i 1996 i forbindelse med eksterne engasjement, etter utvalgte kjennetegn*
KjennetegnGjennomsnittAntall dommere (N)
Samtlige dommere14,4340
Stillingstype
• ordinær dommer15,9287
• ekstraordinær dommer--
• dommerfullmektig6,853
Rettsinstansens karakter
• Høyesterett11,112
• Lagmannsrettene13,280
• Herreds- og byrettene15,0248
Rettsinstansens geografiske beliggenhet
• Hålogaland14,932
• Frostating16,740
�� Gulating16,952
• Agder14,044
• Eidsivating17,631
• Borgarting12,4129
• Høyesterett11,112
Kjønn
• Menn16,3259
• Kvinner8,581
Fødselsår
• Før 194015,362
• 1940-4916,8142
• 1950-5913,985
• 1960 eller senere7,851
Tiltredelses tidspunkt
• 1970-7912,918
• 1980-8920,886
• 1990 eller senere12,3236

* Dommere som tiltrådte eller hadde permisjon fra sin stilling i minst fire måneder i 1996 er fjernet fra materialet som ligger til grunn for tabellen. Tidsbruk inkluderer virksomhet som settedommer eller tilkalt dommer.

Dersom vi ser på den enkelte dommers kjønn, alder (fødselsår) og tidspunkt for tiltredelse i sin nåværende stilling, finner vi derimot større forskjeller. Mannlige dommere antyder at de i gjennomsnitt bruker nesten dobbelt så mye tid pr måned på diverse eksterne verv og engasjement som kvinnelige dommere - 16,3 versus 8,5 timer pr måned. Dessuten er det en klar tendens til at tidsbruk øker med alder; mens de som er født i 1960 eller senere antyder at de i gjennomsnitt bruker 7,8 timer pr. måned på eksterne verv og engasjement, oppgir de som er født i perioden mellom 1940 og 1949 at de i snitt bruker over dobbelt så mange timer (16,8). Gjennomsnittet faller litt for de som er enda eldre, men ikke mye (15,3 timer). Noen lignende tendenser forekommer i forbindelse med tidspunktet for den enkeltes tiltredelse, dog med en kraftigere reduksjon for de som har sittet i stillingen lengst. Det er de som tiltrådte i perioden 1980-89 som i gjennomsnitt bruker desidert mest tid på eksterne verv og engasjement (20,8 timer), mens de som tiltrådte enten før eller etter denne periode bruker mellom 12 og 13 timer.

Disse resultatene er også i tråd med resultatene framstilt i tabell 3.2; de både bekrefter og nyanserer hovedinntrykket fra den. Først og fremst er det litt eldre menn som innehar en ordinær dommerstilling - særlig en ordinær dommerstilling i herreds- og byrettene - og som har fungert i stillingen i flere år som i gjennomsnitt anvender mest tid på eksterne verv og engasjement.

Hvordan står dette bildet i forhold til lignende resultater angående samlede bruttoinntekter fra eksterne verv og engasjement? Resultatene for bruttoinntekter er framstilt i tabell 3.4. I denne tabellen, til forskjell fra tabell 3.3, er det imidlertid presentert to tallrekker. I det ene tilfellet (kolonnene til venstre) er gjennomsnittsverdiene beregnet uten å ta med inntektene fra virksomhet som settedommer eller tiltalt dommer, mens i det andre tilfellet (kolonnene til høyre) er slike inntekter tatt med i beregningsgrunnlaget.

Som vi ser, ligger gjennomsnittstallene til høyre (som omfatter inntekter fra engasjement som settedommer og/eller tilkalt dommer) med unntak for høyesterettsdommere - som ikke kan opptre som settedommer eller tilkalt dommer - alltid høyere enn de til venstre, til dels betraktelig høyere. Gjennomsnittsverdien for samtlige dommere er f.eks. kr. 47 050 når inntekter fra virksomhet som settedommer eller tilkalt dommer er inkludert mot kr. 40 600 når denne virksomhet ikke er tatt med.

Trass i slike forskjeller, er hovedmønsteret nokså likeartet. Ordinære dommere rapporterer vesentlig høyere bruttoinntekter fra eksterne verv og engasjement enn dommerfullmektiger - så mye som fire og halv til over fem ganger så mye. Dommere med en stilling knyttet til lagmannsrettene har, til tross for mindre gjennomsnittlig tidsbruk, høyere inntekter enn dommere som stilling er knyttet til herreds- og byrettene. Det virker med andre ord som om lagmannsrettsdommere får bedre betalt for eksterne verv og engasjement de påtar seg enn dommere i herreds- og byrettene - en forskjell som er muligens berettiget sett i forhold til deres respektive stillinger i det norske rettssystemet.

Ellers er det en del geografisk variasjon i gjennomsnittlige bruttoinntekter, en variasjon som langt på vei tilsvarer forskjellene i gjennomsnittlig tidsbruk oppgitt av dommerne (jfr. tabell 3.2 og tabell 3.3). Det samme kan sies om inntektsforskjeller knyttet til kjønn (der menn har over dobbelt så mye i gjennomsnittlige bruttoinntekter fra sine eksterne verv og engasjement som deres kvinnelige motparter), alder (der gjennomsnittlige inntekter øker med alder) og tidspunkt for tiltredelse (der dommere som tiltrådte i perioden fra 1980-89 har de største inntekter - i snitt vel to ganger så mye som deres kolleger som tiltrådte i 1990 eller senere).

Tabell 3.4 Variasjon i dommernes bruttoinntekter i 1996 i forbindelse med eksterne engasjement, etter utvalgte kjennetegn. Gjennomsnittsverdier beregnet uten og med inntekter fra virksomhet som settedommer og tilkalt dommer*
Uten inntekter fra virksomhet som settedommer og/eller tilkalt dommerMed inntekter fra virksomhet som settedommer og/eller tilkalt dommer
KjennetegnGjennomsnittAntall dommere (N)GjennomsnittAntall dommere (N)
Samtlige dommere40 60036747 050364
Stillingstype
• ordinær dommer45 70031453 300311
• ekstraordinær dommer----
• dommerfullmektig10 2005310 35053
Rettsinstansens karakter
• Høyesterett42 5501342 55013
• Lagmannsrettene59 8508560 30085
• Herreds- og byrettene34 40026943 050266
Rettsinstansens geografiske beliggenhet
• Hålogaland29 2503636 00036
• Frostating45 7004149 55041
• Gulating47 7006058 40059
• Agder34 7004546 30045
• Eidsivating50 4003859 40037
• Borgarting37 85013441 500133
• Høyesterett42 5501342 55013
Kjønn
• Menn47 10027554 550273
• Kvinner21 1509224 55091
Fødselsår
• Før 194051 6507157 35070
• 1940-4947 45014955 600147
• 1950-5936 7009544 30095
• 1960 eller senere12 9505214 00052
Tiltredelses tidspunkt
• 1970-7944 3002048 00020
• 1980-8962 8009871 85097
• 1990 eller senere31 55024937 250247

* Dommere som tiltrådte eller hadde permisjon fra sin stilling i minst fire måneder i 1996 er fjernet fra materialet som ligger til grunn for tabellen. Gjennomsnittsbeløpene er avrundet til nærmeste femti kroner.

1

Logikken som ble lagt til grunn her var knyttet til hovedhensikten med undersøkelsen - nemlig å fange opp former for eksterne engasjement som kunne gi opphav til mulige habilitetsproblemer eller skape en særskilt arbeidsbelastning som kunne komme i konflikt med dommeres vanlige arbeidsoppgaver. Passiv organisasjonsmedlemskap eller rene investeringer av en vanlig art blir ikke ansett å være særlig problematiske i denne henseende.

2

En tett kobling til tidspunktet for innlevering av selvangivelser skulle også bidra til å gjøre besvarelsene mer nøyaktige.

3

I stedet for at folk bevisst har bestemt seg for å hoppe over enkelte spørsmål, er det også mulig at de ikke har oppfattet instruksene i spørreenqueten riktig og har av den grunn hoppet videre uten å svare på de aktuelle spørsmålene.

4

Korrelasjonskoeffisientene (Pearson's r) for sammenhengen mellom tidsbruk og bruttoinntekter for diverse engasjement innen disse tre virksomhetsområder er henholdsvis 0.61, 0.69 og 0.62, alle som er signifikante. Sammenhengene med hensyn til engasjement i interesseorganisasjoner og ideelle foreninger og organisasjoner er derimot adskillig svakere og ikke signifikante.

5

I et tilfelle går faktisk gjennomsnittsverdien for tidsbruk opp når de som hadde permisjon i løpet av1996 er holdt utenfor.

6

De samme forholdene gjør seg gjeldende for både tidsbruk på den ene siden og bruttoinntekter på den andre. Antallet personer hvor man har «gyldige» svar for samlet tidsbruk og bruttoinntekter kan derfor variere.

7

Ekstraordinære dommere oppnevnes for et år at gangen. De blir derfor definert som dommere som tiltrådte sin stilling i 1996 og dermed fjernet fra materialet som ligger til grunn for tabell 3.3 og tabell 3.4.