NOU 2000: 32

Lov om erverv og tap av norsk statsborgerskap

4.8.5 Den enkeltes fordeler ved dobbelt statsborgerskap

Den som beholder sitt statsborgerskap også etter at han ved bevilling eller melding er blitt norsk statsborger, vil beholde sitt opprinnelige pass. Det å ha to pass er imidlertid ikke spesielt for denne gruppe - et barn med norsk mor eller norsk far vil få norsk pass selv om vedkommende er statsborger også i et annet land og får pass der. Det å ha to pass kan selvfølgelig være en fordel som andre nordmenn ikke har. Det er imidlertid vanskelig å se at dette kan ha noen betydning for norske interesser.

Den som har statsborgerskap også i et annet land har også den særfordel at han etter omstendighetene kan stemme ved riksvalg i sitt opprinnelsesland ved siden av at han får stemmerett ved stortingsvalg, og han kan bli valgbar i to land.

Forutsetningen for at denne problemstilling skal oppstå, er at de aktuelle valglover gir stemmerett også til den som er statsborger i et annet land. Det er tilfelle for Norges vedkommende og så vidt vites også for andre land. Den annen forutsetning er at de aktuelle valglovene gir stemmerett også for statsborgere bosatt i utlandet.

For Norges vedkommende er spørsmålet om stemmerett i utlandet regulert i valgloven § 5 tredje ledd første punktum: Norske statsborgere som er bosatt utenfor riket skal innføres i manntallet såfremt de noen gang i løpet av de siste ti år før valgdagen har vært folkeregistrert som bosatt i riket. Norske statsborgere som er bosatt i utlandet og som ikke fyller dette vilkåret kan søke om å bli innført i manntallet. Har den norske statsborger statsborgerskap også i den staten der han bor, har han sannsynligvis stemmerett også der. Har han statsborgerskap i en tredjestat, avhenger det av tredjestatens lovgivning om han har stemmerett der.

Dette innebærer at norsk statsborger bosatt i utlandet og med statsborgerskap også der, vil ha stemmerett ved riksvalg både i Norge og et annet land. Forutsetter vi at vedkommende bor i Norge, vil det avhenge av lovgivningen i hans annet statsborgerland om han har stemmerett også der. I mange land vil det være slik.

En slik dobbel stemmerett kan oppfattes som prinsipielt uriktig. Den som har dobbelt statsborgerskap vil ha en rettighet som vanlige borgere ikke har, og dette kan bli negativt oppfattet, sml. foran om muligheten for å ha to pass. Mer relevant er det vel at det er tale om å øve politisk innflytelse i mer enn ett land.

Flertallet - formannen, Bente Holmvang, Manuela Ramin-Osmundsen og Kjersti Larsen - mener at heller ikke det siste kan være noe poeng av betydning. Vi har gjennomført stemmerett og valgbarhet ved lokalvalg for innvandrere som har bodd her i tre år, se avsnitt 2.2.2 om dette. I forbindelse med denne utvidelse av valgloven var det ikke noe problem at vedkommende kunne ha stemmerett ved riksvalg og lokalvalg i opprinnelseslandet og også være valgbar der. Den omstendighet at stemmeretten her gjelder lokalvalg og ikke riksvalg, kan ikke ha særlig vekt: Også ved lokalvalgene vil de rikspolitiske aspekter være fremtredende.

Under enhver omstendighet kan det dobbelte sett rettigheter ikke ha noen praktisk betydning. Spørsmålet om valgbarhet har utvilsomt bare teoretisk interesse. Dertil kommer at de fleste neppe har den store interesse for å delta i valg i sitt opprinnelsesland og denne interesse - og også den praktiske mulighet - vil bli mindre etter hvert som tiden går. Valgdeltakelsen vil også avhenge av hvordan valget tilrettelegges med sikte på deltakelse fra utlandet.

Etter flertallets oppfatning er innvendingen mot dobbelt stemmerett og valgbarhet etter dette under enhver omstendighet av mer prinsipiell enn praktisk karakter. Vi vil selv kunne begrense dobbeltrollen ved å stramme inn vilkårene for at nordmenn bosatt i utlandet skal kunne stemme her. Om mindretallets standpunkt vises det til avsnitt 4.8.8.1 nedenfor.

Utvalget vil tilføye:

Grunnloven § 53 bokstav c inneholdt opprinnelig en bestemmelse om at den som ervervet statsborgerskap i en annen stat tapte stemmeretten. Etter statsborgerloven av 1924 § 8 medførte erverv av statsborgerskap i et annet land også tap av det norske statsborgerskapet. Tapet ville likevel ikke inntre før vedkommende flyttet ut av landet, slik at grunnlovsbestemmelsen hadde selvstendig betydning. Ved grunnlovsendring 25. juni 1935 ble det gjort en tilføyelse i § 53 bokstav c slik at kvinner som fikk statsborgerskap som følge av ekteskap med utlending, først skulle tape stemmeretten ved utflytting fra riket. De skulle altså kunne beholde stemmeretten så lenge de ble boende i landet.

Ved grunnlovsendring 23. april 1959 ble Grunnlovens § 53 bokstav c opphevet i sin helhet. Bakgrunnen var at bestemmelsen i hovedsak var overflødiggjort etter vedtakelsen av statsborgerloven av 1950, som i § 7 bestemmer at man taper sitt norske statsborgerskap i det man erverver statsborgerskap i et annet land, - uavhengig av om man fortsatt bor i riket. Siden bestemmelsen ikke kommer til anvendelse på personer som erverver statsborgerskap i et annet land ex lege, vil f.eks. kvinner som har blitt statsborger i et annet land som følge av ekteskap med utlending, ikke tape sitt norske statsborgerskap. For disse tilfellene ble det vist til Grunnloven § 50, som den gang gjorde bopel i riket til vilkår for stemmerett. Kvinner som fikk et nytt statsborgerskap gjennom ekteskap ville altså på samme måte som tidligere beholde stemmeretten så lenge de bodde i landet. Om bakgrunnen for grunnlovsendringen vises det for øvrig til Innst S. nr. 43 (1959), som igjen henviser til forarbeidene til statsborgerloven (Ot.prp. nr. 15 (1950) s. 10-11).

Ved grunnlovsendring 30. mai 1972, ble § 50 endret slik at man åpnet for at også statsborgere bosatt i utlandet kunne være stemmeberettigede, jf. valgloven § 5 tredje ledd. Dette innebærer at personer som har ervervet et annet statsborgerskap ex lege, og således har beholdt det norske statsborgerskapet, vil kunne stemme i Norge også etter at de har flyttet ut fra riket.

Dersom man åpner for dobbelt statsborgerskap og opphever tapsregelen i någjeldende lovs § 7, vil man ikke lenger ha bestemmelser som innebærer at stemmeretten i Norge går tapt ved erverv av statsborgerskap i et annet land. Dette gjelder både personer bosatt i Norge, og personer som er stemmeberettiget i utlandet etter valglovens regler. Som det går frem ovenfor, anser ikke utvalgets flertall dette for å være en avgjørende innvending mot å åpne for dobbelt statsborgerskap.