NOU 2001: 1

Lov om personnavn

5.1 Dansk rett

5.1.1 Etternavn

Danmark anvender uttrykket etternavn, "efternavn", ikke slektsnavn.

Ved første gangs navnevalg får barnet foreldrenes etternavn hvis de har felles etternavn. Dersom foreldrene ikke har felles etternavn, kan foreldrene velge hvilket av foreldrenes etternavn barnet skal ha. Dersom en av foreldrenes etternavn er ervervet ved ekteskap, kan barnet få det etternavnet som vedkommende av foreldrene sist hadde, med mindre også dette navnet er ervervet i ekteskap. Foreldrene kan også velge at barnet tar begge foreldrenes etternavn som dobbelt etternavn med bindestrek. Dersom foreldrene ikke blir enige innen seks måneder, får barnet morens etternavn.

Ved vanlig melding kan en person endre etternavn til:

  • en av foreldrenes etternavn ved fødsel, med mindre navnet er ervervet i ekteskap

  • en av foreldrenes etternavn som er ervervet etter barnets fødsel, med mindre navnet er ervervet i ekteskap

  • et etternavn vedkommende tidligere har båret, med mindre navnet er ervervet i ekteskap

  • en av steforeldrenes etternavn, med mindre navnet er ervervet i ekteskap

Ved adopsjon er utgangspunktet at adoptivbarnet erverver adoptivforeldrenes etternavn etter reglene om første gangs navnevalg. Det kan bestemmes at adoptivbarnet beholder sitt opprinnelige etternavn, eller at det opprinnelige navnet kan bæres "i forbindelse" med det etternavnet barnet får ved adopsjonen.

Ut over ovennevnte, krever endring av etternavn såkalt navnebevis.

Navnebevis gis for nye etternavn, med unntak av følgende navn:

  • beskyttete navn

  • alminnelig kjent historisk navn

  • et utenlandsk etternavn som er alminnelig kjent i landet

  • et navn som ved uttale eller skrivemåte avgjort strider mot dansk språkbruk

  • navn som egentlig er et fornavn

  • navn som er upassende eller kan vekke anstøt

Følgende navn er beskyttete:

  • navn som er beskyttet etter den tidligere navneloven

  • etternavn som er gitt ved navnebevis

  • følgende navn som ønskes beskyttet ved å sende melding om dette til Justisministeriet:

    1. et etternavn som bæres av personer med bopel i landet

    2. navn som inngår i firma, varemerke eller foreningsnavn, som er registrert i Danmark

    3. kunstnernavn og pseudonymer som er alminnelig kjent i landet og som anvendes av en person med bopel i landet

Disse reglene innebærer at svært mange vanlige navn er beskyttete i Danmark.

Uten hensyn til det ovennevnte, kan navnebevis gis i følgende tilfeller til:

  • etternavn som bæres eller har vært båret av en av søkers foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre, og navnet ikke er ervervet i ekteskap

  • pleiefars eller pleiemors etternavn, hvis vedkommende samtykker

  • et etternavn som innebærer en tilpasning av et fremmedartet etternavn til dansk språkbruk

  • et etternavn som søkerens ektefelle, besteforeldre, oldeforeldre, barn, søsken eller foreldres søsken har fått som nytt etternavn ved navnebevis, dersom vedkommende samtykker

  • et etternavn som søkeren kan påvise "en ganske særlig tilknytning til". Denne bestemmelsen gir hovedsakelig hjemmel for å kunne hevde etternavn. Det er da et krav at vedkommende har brukt navnet som etternavn i 50 år, fra vedkommende er 15 år.

I alminnelighet innvilges søknader om navnebevis til etternavn som består av to navn med bindestrek, dersom søkeren enkeltvis kan ta de to delene av dette etternavnet. Dette betyr at for alle etternavn som man enkeltvis kan ta etter ovennevnte, kan man sette sammen to av disse til doble etternavn. Det kan ikke velges flere enn to etternavn, og det må alltid brukes bindestrek. Slike navn har vært tillatt siden den første navneloven i 1904, og adgangen til å bruke dobbelt etternavn var en videreføring av tidligere praksis.

Som nevnt ovenfor administrerer CPR-kontoret Det Centrale Personregister, der bl.a. personopplysninger som navn registreres. CPR-kontoret har opplyst til Arbeidsgruppen at det ikke er problemer i forhold til registreringen av doble etternavn. CPR-kontoret og Civilretsdirektoratet har også opplyst at det ikke er noen registreringsmessige eller faktiske problemer i forholdet mellom doble etternavn og mellomnavn - eller for doble etternavn spesielt. Doble etternavn må som nevnt skrives med bindestrek. Mellomnavn plasseres i rubrikken for mellomnavn, eller i fornavnsrubrikken i de tilfeller der det ikke er en mellomnavnsrubrikk, og doble etternavn plasseres i rubrikken for etternavn. CPR-kontoret opplyste videre at utskriftsformatet er på 34 posisjoner. En posisjon er en bokstav eller et mellomrom mellom bokstavene. Antallet ble utvidet fra 30 for få år siden. Dersom navnene er for lange, må de forkortes.

I 1999 ble det gitt ca. 250 bevillinger til doble etternavn med bindestrek i Danmark, av i alt ca 600 bevillinger, dvs. ca. 40 %. Pr. 31. desember 1985 var knapt 20 % av alle etternavn doble etternavn med bindestrek. 1 Civilretsdirektoratet hadde inntrykk av at det særlig var populært å sette sammen foreldrenes etternavn til dobbelt etternavn.

5.1.2 Særlig om navn for ektefeller

Ektefellen kan ved melding til vigselsmyndigheten velge den annens etternavn forutsatt at vedkommende samtykker. Ektefellene kan ikke velge felles etternavn som er ervervet i et tidligere ekteskap. Ektefellene kan også velge å beholde sine opprinnelige etternavn.

Med hjemmel i navneloven kan en ektefelle ta sitt etternavn som ugift som mellomnavn foran etternavnet ervervet i ekteskap. Iht. Indenrigsministeriets bekendtgørelse om folkeregistrering, gitt med hjemmel i lov om folkeregistrering, kan imidlertid ektefeller i tillegg velge såkalte adresseringsmellomnavn. Dette er ikke offisielle navn som man kan ta etter navneloven. Civilretsdirektoratet opplyser dette om forskjellen på adresseringsmellomnavn og navn gitt etter navneloven i brev 15. desember 1998 til Kgl. Norske Ambassade i København:

"[N]avneloven regulerer, hvilke navne personer lovligt kan bære. Navneloven afskærer dog ikke muligheten for faktisk brug af de såkalte adresseringsmellemnavne. Spørgsmålet om, hvilke navne myndighederne vil anvende ved henvendelser til borgerne er ikke regulert i navneloven.

Begrepet adresseringsnavn dækker over det navn, som en person på begæring registreres under i folkeregistret. Reglerne om adresseringsmellemnavne giver gifte personer adgang til ved anmeldelse til folkeregistret at få registreret visse navne som mellemnavne, uanset at der ikke er hjemmel til at erhverve det pågældende navn som mellemnavn efter navneloven. Eksempelvis kan en person, der bærer eget efternavn, som mellemnavn anmelde nuværende ægtefælles eget efternavn eller et giftenavn, som personen tidligere har ført. Disse navne kan imidlertid ikke opnås efter navneloven.

Brugen af navne, der anvendes som adresseringsmellemnavn, er regulert i § 19 i Indenrigsministeriets bekendtgørelse nr. 588 af 10. august 1998 om folkeregistrering. Anmeldelse herav sker til folkeregistret. Reglerne om registrering af navne i folkeregistret og CPR-registret henhører under Indenrigsministeriet.

Inden for Justitsministeriets område kan brugen af et mellemnavn, der er anmeldt og registreret i CPR som adresseringsmellemnavn i medfør af bekendtgørelse om folkeregistrering, på begæring af ansøgeren medtages i f.eks. pas og kørekort. [...]."

Følgende navn kan velges som adresseringsmellomnavn i Danmark:

  • En søker som bærer eget etternavn, kan ta ektefellens etternavn som mellomnavn, eller ta søkerens tidligere etternavn som er ervervet i et tidligere ekteskap, som mellomnavn.

  • En søker som bærer nåværende ektefelles etternavn, kan ta sitt tidligere etternavn som mellomnavn, eller ektefellens mellomnavn som mellomnavn dersom ektefellene bærer felles etternavn, eller et etternavn ervervet i et tidligere ekteskap som mellomnavn.

  • En søker som bærer tidligere ektefelles etternavn, kan ta sitt opprinnelige etternavn som mellomnavn, eller nåværende ektefelles etternavn som mellomnavn.

5.1.3 Mellomnavn

Foruten ektefellens etternavn som ugift, jf. ovenfor, kan følgende navn tas som mellomnavn etter navneloven:

  • en av foreldrenes etternavn som søker ikke har som etternavn

  • en av foreldrenes mellomnavn

  • de navn man ellers kan ta som etternavn ved første gangs navnevalg og ved melding, jf. ovenfor

  • etternavn som bæres eller har vært båret av en av søkers foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre, og navnet ikke er ervervet i ekteskap

  • et navn man kan ta som etternavn eller som en har særlig tilknytning til. Særlig tilknytning gjelder bl.a. for besteforeldres mellomnavn.

Mellomnavnet faller bort hvis det tas som etternavn.

5.1.4 Fornavn

Det kan ikke velges fornavn som "ikke er et egentligt fornavn, eller som kan blive til ulempe for barnet".

5.1.5 Internasjonale forhold

Danmark anvender domisilprinsippet. Utenlandske statsborgere bosatt i Danmark kan bare endre navn etter dansk navnerett.

1

Tallet er basert på stikkprøve av etternavn som begynner på F, der ca. 550 av ca. 3000 hadde doble etternavn.