NOU 2001: 1

Lov om personnavn

5.3 Finsk rett

5.3.1 Slektsnavn

Finland anvender uttrykket slektsnavn, "släktnamn".

Ved første gangs navnevalg får barnet foreldrenes slektsnavn dersom de har felles slektsnavn. Dersom foreldrene ikke har felles slektsnavn, kan foreldrene velge hvilket av de to slektsnavnene barnet skal ha. Barnet skal uansett ha det slektsnavnet som eventuelle søsken har, dersom foreldrene har felles foreldreansvar for barnet. Dersom foreldrene ikke velger slektsnavn til barnet, eller ikke blir enige, får barnet morens slektsnavn.

Slektsnavn for barn kan endres ved vanlig melding til folkeregisteret. Navnet kan for det første endres til farens slektsnavn dersom farskapet bl.a. ikke var fastsatt da barnets navn ble meldt første gang. Videre kan barnets slektsnavn endres til foreldrenes felles slektsnavn dersom foreldrene gifter seg og tar felles slektsnavn. For det tredje kan et barn få det slektsnavnet som en av foreldrene får som felles slektsnavn ved ekteskap med en annen enn den andre av barnets foreldre. Spesielle regler gjelder imidlertid dersom også den andre av foreldrene har del i foreldreansvaret.

I adopsjonsforhold får adoptivbarnet adoptivforeldrenes slektsnavn dersom de har felles slektsnavn. Har de ikke felles slektsnavn, får barnet det av adoptivforeldrenes slektsnavn som de melder til domstolen. Etter spesielle vilkår kan domstolen bestemme at adoptivbarnet beholder sitt opprinnelige slektsnavn.

Endring til andre slektsnavn krever søknad. Det må da for det første foreligge visse grunner for ønsket om navneendring, bl.a. at anvendelsen av vedkommendes slektsnavn under gitte vilkår medfører "olägenhet", eller at det å ta et nytt slektsnavn "bör anses motiverat på grund av förändrade förhållanden eller av andra synnerliga skäl".

Et nytt slektsnavn som er "olämpligt" eller der bruken av det kan medføre "uppenbar olägenhet", kan heller ikke godkjennes. Med mindre det foreligger "synnerliga skäl", kan heller ikke følgende slektsnavn godtas:

  • navn som i form eller skrivemåte er i strid med navneskikken i landet

  • navn som allment anvendes som fornavn

  • navn som dannes ved å forene to slektsnavn. Dette er altså et forbud mot doble slektsnavn.

Med mindre det foreligger "synnerliga skäl", kan heller ikke navn på bl.a. stiftelser eller registrerte firmaer eller allment kjente kunstnernavn, godkjennes som slektsnavn.

Navn som er registrert i befolkningsregisteret kan heller ikke godkjennes som slektsnavn. Bl.a. disse navnene er såkalte "skyddade släktnamn", noe som innebærer at alle slektsnavn som er i bruk i Finland er rettsbeskyttete.

Selv om et navn allment brukes som fornavn eller er rettsbeskyttet, kan det godkjennes som slektsnavn bl.a. dersom:

  • søkeren viser at han eller hans forfedre tidligere har brukt slektsnavnet. Denne bestemmelsen tilsvarer § 9 nr. 6 i den norske navneloven, og praksis i Finland godtar at man kan gå hele 5 generasjoner tilbake, og ta ett slektsnavn.

  • søkeren pga. sitt statsborgerskap eller ekteskap eller av noe annet "synnerligt skäl" har tilknytning til fremmed stat, og det nye slektsnavnet tilsvarer navneskikken i den aktuelle staten.

Det er også bestemmelser om tap av slektsnavn.

5.3.2 Særlig om navn for ektefeller

Ektefeller kan ta en av deres slektsnavn som ugift som felles slektsnavn dersom slektsnavnet ikke er ervervet ved giftermål. Ektefellene kan velge å beholde sine opprinnelige slektsnavn. Finland har ikke bestemmelser om mellomnavn. Imidlertid kan den ene ektefellen ta sitt slektsnavn som ugift foran det felles slektsnavn som er ervervet ved giftermål. Slektsnavnet som ugift er i slike tilfeller ikke arvelig. Bare det siste slektsnavnet kan overføres til ev. barn.

5.3.3 Fornavn

Det kan velges inntil tre fornavn. Fornavn som er "olämpliga" eller der bruken kan medføre "uppenbar olägenhet", blir ikke godkjent.

Følgende fornavn godtas som hovedregel heller ikke:

  • navn som i form eller skrivemåte strider mot navneskikken i landet

  • jentenavn for gutter eller guttenavn for jenter

  • slektsnavn. Unntak gjelder for patro-/metronym dersom dette anvendes etter et annet fornavn. Her anvendes altså patro-/metronym som fornavn, og ikke som mellomnavn, slik ordningen er i Norge.

  • navn som bæres av søsken eller halvsøsken, med mindre det er et annet fornavn i tillegg. Selv om dette hindrer et fornavn, kan fornavnet likevel velges:

    1. pga. religiøs skikk

    2. dersom personen pga. sin nasjonalitet, sine familieforhold eller noen annen særskilt omstendighet har tilknytning til en fremmed stat og fornavnet tilsvarer navneskikken i den aktuelle staten

    3. dersom det foreligger "något annat giltigt skäl"

5.3.4 Internasjonale forhold

Finland anvender som hovedregel domisilprinsippet. Islandske statsborgere kan imidlertid endre navn i Finland etter islandsk rett. Finsk statsborger bosatt i et annet land enn Sverige, Norge, Danmark eller Finland, kan etter bestemte vilkår endre navn etter finsk rett.