NOU 2001: 33

Voldgift

2 Utvalgets oppnevning, mandat og arbeid

2.1 Utvalgets oppnevning og sammensetning

Tvistemålsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 9. april 1999. Utvalget fikk følgende sammensetning:

  • leder høyesterettsdommer Tore Schei

  • byrettsdommer Marianne Berg

  • advokat Kristin Bjella

  • advokat Ingeborg Moen Borgerud

  • advokat Atle Helljesen

  • professor dr. juris Jo Hov

  • lagdommer Dag Bugge Nordén

På grunn av andre krevende arbeidsoppgaver fant professor dr. juris Jo Hov det nødvendig å fratre som medlem av utvalget. I hans sted ble den 25. februar 2000 oppnevnt

  • førsteamanuensis dr. juris Arnfinn Bårdsen

Utvalgets sekretær har vært advokat Christian H. P. Reusch. Advokat Thomas Svensen har utført viktige sekretæroppgaver ved utvalgets arbeid med voldgiftsreglene.

2.2 De to innstillingene som avgis

Sammen med denne innstillingen til lov om voldgift, legger utvalget frem innstilling til lov om tvisteløsning (tvisteloven). Det er i innstillingen til lov om tvisteløsning generelt gjort rede for utvalgets oppnevning, mandat og arbeid. Nedenfor vil utvalget bare gå inn på den del av mandatet og arbeidet som gjelder voldgift.

2.3 Bakgrunn og mandat

Bakgrunn og mål for utvalgets arbeid er i brede trekk beskrevet i den kongelige resolusjon om oppnevnelsen og i foredraget til resolusjonen. Om voldgift heter det i foredraget:

«14. Voldgift. Det bør vurderes om det er ønskelig med en revisjon av voldgiftsreglene, blant annet på bakgrunn av at mange land de siste ti år har revidert sin voldgiftslovgivning ut fra UNCITRALs modellov for internasjonal voldgift i forretningsforhold fra 1985. Utgangspunktet må være at voldgiftsreglene også i fremtiden skal romme en stor variasjonsbredde i gjennomføringen av voldgiftssaker. Det må dessuten tas hensyn til at reglene også må kunne anvendes av ikke-jurister og at de må passe for såvel små som store forhold. Spørsmålene om voldgiftsdommers offentlighet og om hvilke arkivordninger som bør gjelde for voldgiftsdommer, bør vies oppmerksomhet. Med henblikk på kostnadsnivået i forbindelse med en voldgiftsprosess bør det vurderes om det skal gis regler som gjør at sakens parter kan løses fra en eventuell voldgiftsklausul.»

Utvalget ble pålagt å rådføre seg med ulike interessegrupper i arbeidet.

Frist for arbeidet ble satt til 1. juli 2002.

2.4 Utvalgets arbeid

2.4.1 Møter

Utvalget har, som nevnt i innstillingen til ny lov om tvisteløsning, hatt møter over i alt 52 hele møtedager. Det inkluderer drøftelsene om voldgift, som selvfølgelig bare har utgjort en mindre del av utvalgets samlete drøftelser.

Utvalget har i arbeidet lagt stor vekt på kontakten utad. Vi har hatt møter med en rekke organisasjoner og enkeltpersoner, hvor vi også har tatt opp spørsmål i tilknytning til voldgift. Når det mer generelt gjelder møter, seminarer mv., vises til utredningen om tvistelov.

Utvalget opprettet tidlig en hjemmeside på Internett med opplysninger om mandat, sammensetning og møter. Utvalgets redegjørelser og foreløpige forslag til regler ble lagt ut på Internett, og de ble også sendt til alle som vi antok kunne ha interesse av dem. Vi ga uttrykk for at vi ønsket uttalelser til notatene, og har fått ganske mange kommentarer. Dette opplegget ble også fulgt ved arbeidet med voldgiftsreglene.

I samarbeid med Oslo handelskammers institutt for voldgift og tvisteløsning arrangerte utvalget i mars i år et to dagers seminar om ny voldgiftslov.

Også for voldgiftsreglene har utvalget fått nyttige innspill. Det gjelder dels uttalelser fra institusjoner og enkeltpersoner i tilknytning til utvalgets notater om voldgift, og det gjelder innspill på det nevnte seminaret fra innledere og deltakere. Utvalget vil rette en varm takk til alle som har bistått oss.

2.5 Egen voldgiftslov

Utvalget er kommet til at voldgiftsreglene bør gis som en egen voldgiftslov. Det er vanlig i de fleste land. UNCITRAL modellov bør etter utvalgets mening legges til grunn for oppbygging og utforming av voldgiftsreglene, se II.8.4. Systematikken og utformingen av reglene her bryter så vidt mye med utkastet til tvistelov, at også det gjør en innpassing av voldgiftsreglene i tvisteloven mindre naturlig. Ved å gi voldgiftsreglene i en egen lov, markeres det at det ikke gjelder noen generell regel om at voldgiftsreglene skal suppleres med tvistelovens behandlingsregler. Loven hvor voldgiftsreglene tas inn, bør hete Lov om voldgift, med voldgiftsloven som offisiell kortform.

2.6 Oppbyggingen av innstillingen

Denne innstillingen er, på samme måte som innstillingen til tvistelov, delt i fire hoveddeler. I del I er selve lovutkastet, redegjørelsen for utvalgets arbeid mv. og et sammendrag av innstillingen. I del II drøftes en del prinsipielle og mer generelle spørsmål knyttet til voldgiftsreglene og voldgiftsinstituttet. I del III er bemerkninger til de enkelte kapitler og bestemmelser i lovutkastet. For å øke lesbarheten av de spesielle bemerkningene, har utvalget også inntatt selve lovteksten ved innledningen til drøftelsen av den enkelte bestemmelse. Det får øket betydning dersom det i det videre lovarbeidet blir gjort større endringer i bestemmelsene eller hvis rekkefølgen på bestemmelsene endres. Den engelske oversettelsen av lovutkastet og sammendraget er tatt inn i del IV.

Ved henvisninger til andre punkter i innstillingen er dette angitt med romertall og arabertall hvis det punktet som det vises til står i en annen hoveddel av innstillingen. Det vil gjelde f.eks. hvis det fra et punkt i del I vises til II.6. Henvisninger innen samme hoveddel, f.eks. innenfor II, skjer ved bruk av arabertall.

Som vedlegg til innstillingen følger:

  1. Litteratur og forarbeider

  2. UNCITRAL Modellov

  3. New York-konvensjonen

  4. Lag om skiljeförfarande

  5. Oslo Handelskammers institutt for voldgift og alternativ tvisteløsnings regler for voldgift

  6. ICC-regler for voldgift

2.7 Oversettelse til engelsk

Utvalget har registrert et ønske hos mange om at lovutkastene skal bli tilgjengelig på engelsk. Det vises til redegjørelsen for dette i innstillingen til tvistelov. For voldgiftsloven vil en oversettelse til engelsk være helt nødvendig for en drøftelse av om loven vil kunne bli akseptert som en «modellov», se II.6. Det er mulig at innstillingen om voldgift av samme grunn burde vært oversatt i sin helhet, men utvalget har funnet grunn til å nøye seg med å få oversatt et sammendrag. Videre oversettelse får eventuelt overveies i oppfølgningsarbeidet.

Oversettelsen er utført av statsautorisert translatør, cand.jur. Knut Engedal.

2.8 Det videre arbeidet

Utvalget har konkludert med at voldgiftsloven bør utformes etter mønster av UNCITRALs modellov. Det vises til II.6 og II.8.4. Skal man fullt ut oppnå de fordeler som dette innebærer, bør mønstret følges slik at vår voldgiftslov aksepteres av UNCITRAL og loven inngår på UNCITRALs liste over lover som er bygget på modelloven. Det er etter utvalgets mening lite trolig at noen av de løsninger som er valgt i lovutkastet, er til hinder for en slik anerkjennelse. På ett punkt er det imidlertid valgt en noe annen systematikk enn i modelloven. I UNCITRALs modellov er det i en rekke enkeltbestemmelser sagt at de kan fravikes ved avtale. Utvalget har her valgt en annen teknikk. Det er gjennom utkastets § 1-3 angitt det generelle utgangspunkt om avtalefrihet, og det er deretter i de aktuelle bestemmelser særskilt sagt hva partene ikke kan fravike ved avtale.

Forskjellen til modelloven er her utelukkende lovteknikk. Det er ikke tilsiktet ulike løsninger. Men det er klart at en slik ulik teknikk i noen grad vil redusere gjenkjenneligheten av de enkelte regler, selv om reglene, når det gjelder avtalefriheten, ikke skiller seg fra hverandre. Selv om utvalget er av den mening at den tekniske løsning vi har valgt er enklere enn modellovens, er det klart at løsningen ikke bør velges hvis det vil være til hinder for å få en lov akseptert av UNCITRAL. Hvis departementet ønsker å gå videre med en voldgiftslov basert på det utast utvalget har lagt frem, er det grunn til å få undersøkt dette nærmere.