NOU 2007: 14

Samisk naturbruk og retts­-situasjon fra Hedmark til Troms

5 Lofoten og Vesterålen

5.1 Endringer 1865–1930

I 1865 var den høyeste andelen registrerte samer i Lofoten og Vesterålen bosatt i Vesterålen, nærmere bestemt i deler av Sortland, Bø og Øksnes kommuner, med henholdsvis 8, 7 og 6 prosent. Andelene var lave sammenlignet med de andre delområdene som er presentert til nå. I 1875 var det bare i Sortland, nærmere bestemt rundt Sortland sentrum, at den kom opp i et tosifret tall, 14 prosent. Med unntak av Bø var det en økning mellom 1865 og 1875, men andelene var fortsatt lave. Det er gjort banebrytende forskning som har fått fram Vesterålens fleretniske fortid (Guttormsen 1990, Borgos 1999, Hansen 2000, mfl.). Det er imidlertid den eldre historien som her er satt under lupen. Perioden etter 1850 er i liten grad forsket på i et slikt perspektiv. For Lofotens del er lite gjort verken i eldre eller nyere tid. Den samiske delen av befolkningen er imidlertid, tross lav andel av befolkningen totalt, godt synlig i folketellingsmaterialet.

Fram til 1900-tellingen var det en liten økning i de fleste aktuelle tellekretsene. Området med registrert samisk befolkning ble samtidig utvidet. I de nye områdene i Lofoten, Værøy og Flakstad viste det seg at alle de registrerte samene i 1900 var født utenfor kommunen og utenfor Lofoten. Det kan bety at de var tilflyttet i mellomtiden. Bare en mer inngående undersøkelse kan vise om så var tilfelle og hvilke årsaker som lå bak (Nielssen 2007).

Også i Vesterålen ble området med samisk bosetting utvidet fram til 1900, f.eks. nord på Andøya.

Det var en betydelig økning i det totale folketallet i Lofoten og Vesterålen i årene fra 1865 til 1930, som vist i tabellene på kartbladene. I tabellen under over antallet registrerte samer i delområdet kommer det fram at også antallet samer økte betraktelig. Fra 1865 til 1900 var det mer enn en fordobling, fra 260 til 700 personer. Økningen kan trolig forklares ut fra demografiske faktorer, som fødselsoverskudd og innflytting. Antallet registrerte samer gikk imidlertid tilbake til 470 personer fram til 1930. Det var det motsatte av den generelle utviklingen i folketallet. Forklaringen kan ligge i måten registreringene ble utført på, men her må nærmere undersøkelser til før det kan slås fast.

Tabell 5.1 Registrerte personer med samiske røtter

1865187519001930
260460700470

Kilde: Dataregistrerte folketellinger, RHD, originalmateriale fra 1930

Ser vi hele delområdet under ett og for alle tellingene, var det bare i Røst kommune at det ikke var registrert noen samisk befolkning. De fleste var registrert som «lappisk», «lappisk fastboende» eller «blandet». Sistnevnte kategori økte kraftig, fra 13 prosent i 1865 til 74 prosent i 1900. Som tidligere nevnt kan dette ha hatt å gjøre med et økende fokus på herkomst og tilhørighet til flere enn én etnisk gruppe.

Spredt samisk bosetting

Et særtrekk ved dette delområdet er den spredte samiske bosettingen. Fra ytterst i Lofoten til nord på Andøya var det registrert en mindre samisk bosetting i ett eller flere av tellingsårene. I Vesterålen fantes en slik i alle kommunene og i alle tellingsårene. Der var det i all hovedsak de samme områdene som var bebodd fra 1865 og til 1930.

I Lofoten var det færre områder med samisk bosetting, og her varierte registrerte områder i stor grad fra telling til telling.

Få selveiere og nomader

Tabell 5.2 Oversikt over selveiere av jordbruks- eller skogeiendom

Kommune186518751900
Samisk/totaltSamisk/totaltSamisk/totalt
Hadsel1/1553/1738/319
0/580/890/163
Øksnes0/710/600/105
Sortland1/864/992/122
Andenes0/1693/2162/230

Kilde: Dataregistrerte folketellinger, RHD

Kommunene i tabellen over ligger alle i Vesterålen. Ingen samer i Lofoten var registrert som selveiere. I Vesterålen var det flest registrert i Hadsel i 1900, men antallet var lavt, bare åtte av totalt 319 selveiere. I Sortland og Andenes var det også et mindre antall samer som var registrert som selveiere. I alle tilfellene lå andelen samer i befolkningen til dels betydelig over andelen samiske selveiere. De to andelene er imidlertid ikke direkte sammenlignbare. Andelen selveiere er regnet ut fra det totale antallet selveiere i kommunen som helhet, mens andelen samer i befolkningen er regnet ut på basis av en eller flere tellekretser. Dersom andelen samer hadde blitt regnet ut for kommunen under ett, ville den blitt lavere enn tilfellet er i denne utredningen, mens andelen selveiere ville vært den samme som i tabellen over.

I Lofoten og Vesterålen var det relativt få samer som satt som eiere til jord. Om dette var en følge av ujevn registrering eller ikke, kan nærmere undersøkelser gi svar på.

Ingen var registrert som reindriftsutøvere i Lofoten og Vesterålen i 1900. Av de utvalgte folketellingene var det bare i Bø i 1865 at noen var nomader. Ti personer i to familier var da registrert som «nom. Finner». Alle disse var født i Norge.

Figur 5.1 Grafisk utforming: Bjørn Hatteng, Senter for A; samiske studier, UiT, og Bjørn Joachimsen

Figur 5.1

Figur 5.2 Grafisk utforming: Bjørn Hatteng, Senter for A; samiske studier, UiT, og Bjørn Joachimsen

Figur 5.2