NOU 2007: 16

Ny skiftelovgivning

0.2 Forslag til lov om forsvunne personer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1. Lovens anvendelsesområde

Denne lov gir regler om forvaltning av en forsvunnet persons midler, fremgangsmåten for å beslutte at en forsvunnet person er eller antas å være død og virkningen av en slik beslutning, samt virkningen av at en forsvunnet person senere kommer til rette.

§ 2. Stedlig virkeområde

(1) Loven gjelder når den forsvunne har fast bosted i Norge.

(2) Selv om den forsvunne ikke har fast bosted i Norge, kan sak om dødsformodning reises her etter reglene i § 10.

Kapittel 2. Forvaltning av boet til forsvunnet person

§ 3. Melding om forsvinning

(1) Melding om forsvunnet person gis til ting­retten. Melding som nevnt skal gis til retten på det sted hvor den forsvunne sist hadde fast bosted, eller hvor han sist oppholdt seg dersom noe fast bosted ikke kan påvises.

(2) Melding etter første ledd skal gis av den forsvunnes ektefelle, slektninger eller av offentlig myndighet. Melding kan også gis av andre som kjenner til forsvinningen.

§ 4. Verge og fullmektig

Med mindre kjennelse avsies straks etter § 7, skal retten sørge for at verge blir oppnevnt for den forsvunne dersom den finner at dette er nødvendig til varetaking av hans interesser. Dersom den forsvunne har ektefelle eller har tilsatt fullmektig til å ta seg av sine interesser, kan retten i stedet bestemme at ektefellen eller fullmektigen eller i tilfelle begge sammen skal vareta den forsvunnes interesser. Retten kan gjøre om vedtaket.

§ 5. Forvaltning av midler

(1) Vergen sørger for at formuen til den forsvunne blir registrert og vurdert. Midlene forvaltes som umyndiges midler. I viktige tilfelle, særlig når det gjelder salg av fast eiendom eller større utbetalinger, tas om mulig arvingene til den forsvunne med på råd.

(2) Reglene i første ledd gjelder tilsvarende for fullmektig eller ektefelle som trer i verges sted. Ville ektefellen hatt rett til å overta boet uskiftet dersom den forsvunne hadde vært død, gjelder reglene i arveloven om opptak av status over boet og om adgang til å forvalte og disponere det.

(3) Tingretten fastsetter mulig godtgjøring til verge eller fullmektig. Godtgjøringen dekkes av den forsvunnes midler.

§ 6. Begrenset utdeling

Hvis det følger av den forsvunnes underholdsplikt, eller det av andre grunner anses strengt nødvendig, kan tingretten beslutte at det skal foretas en begrenset utbetaling av den forsvunnes midler selv om kjennelse ikke kan avsies etter § 7.

Kapittel 3. Dødserklæring og dødsformodning

§ 7. Dødserklæring

Hvis en person er forsvunnet under slike omstendigheter at det er utvilsomt at vedkommende er død, kan tingretten straks avgjøre at personen skal erklæres død. Avgjørelsen treffes ved kjennelse.

§ 8. Dødsformodning

(1) Hvis det ikke er utvilsomt at en forsvunnet person er død, men det på grunn av omstendighetene rundt forsvinningen likevel er høy grad av sannsynlighet for at personen er død, kan sak om at den forsvunne formodes å være død reises når det har gått ett år etter det siste tidspunkt man med sikkerhet vet at personen var i live.

(2) Hvis forsvinningen skjedde i forbindelse med en naturkatastrofe, en annen stor ulykke, krigshandlinger eller andre ytre begivenheter som skapte stor livsfare, og det av denne grunn er høy grad av sannsynlighet for at personen er død, kan sak som nevnt i første ledd reises umiddelbart.

(3) I andre tilfeller enn som nevnt i første og annet ledd, kan sak om at den forsvunne formodes å være død reises når det er gått fem år etter det siste tidspunkt man med sikkerhet vet at personen var i live.

§ 9. Begjæring om dødsformodning

Sak etter § 8 reises ved at det fremmes begjæring om dødsformodning til tingretten. Slik begjæring kan fremmes av den forsvunnes ektefelle, samboer eller arvinger. Bortsett fra i tilfeller som nevnt i § 8 annet ledd, kan begjæring også fremmes av andre som kan påvise et reelt behov for å få avsagt dødsformodningsdom.

§ 10. Verneting

(1) Sak etter § 7 eller § 8 kan reises i Norge når den forsvunne hadde fast bosted her. Sak skal reises ved tingretten i den rettkrets hvor den forsvunne hadde sitt alminnelige verneting.

(2) Selv om den forsvunne ikke hadde fast bosted i Norge, kan sak etter § 8 reises dersom han har etterlatt formue her, men da bare med virkning for denne formuen.

(3) Sak etter § 8 kan også reises i riket hvis saken av andre grunner har slik tilknytning til riket at det er rimelig at sak reises her og det blir godtgjort at sak ikke er eller vil bli reist i en annen stat hvor det er mer hensiktsmessig å avgjøre saken. Saken skal i så fall reises i Oslo rettskrets.

§ 11. Saksbehandling

(1) Ved begjæring etter § 8 skal tingretten beramme hovedforhandling uten saksforberedelse. Den forsvunne kalles inn etter reglene i domstolsloven § 181 med minst tre måneders varsel. Den forsvunnes verge eller fullmektig, jf. § 4, skal gis melding om innkallingen. Det samme gjelder så vidt mulig andre kjente søksmålsberettigede. Innkallingen skal inneholde oppfordring til enhver om å gi opplysninger om den forsvunne.

(2) Retten skal av eget tiltak søke å skaffe opplysninger som kan sikre en riktig avgjørelse.

(3) Saksomkostningene dekkes av staten med mindre retten bestemmer at de skal dekkes av den forsvunnes midler.

§ 12. Avgjørelsens form

Finner retten at saksøkte er forsvunnet under slike omstendigheter at det er utvilsomt at han er død, skal retten ikke avsi dødsformodningsdom, men kjennelse etter § 7. Ellers skal retten avsi dom som enten går ut på at den forsvunne formodes død eller på frifinnelse.

§ 13. Rettsmidler

Kjennelse etter § 7 og dom etter § 8 kan påankes og begjæres gjenåpnet av den som avgjørelsen går imot, og av andre som kan påvise et reelt behov for å få avgjørelsen overprøvet. Hvis den forsvunne har verge eller fullmektig, jf. § 4, kan vergen eller fullmektigen uten hinder av første punktum alltid påanke avgjørelsen eller begjære saken gjenåpnet.

§ 14. Dødsformodningsdag

(1) Dom som går ut på at den forsvunne formodes død, skal nevne den dag som dødsformodningen skal regnes fra (dødsformodningsdagen). Dette skal være den dag det er sannsynlig at den forsvunne er død, dersom en slik dag kan fastsettes, og ellers den siste dag i den måned da det ble adgang til å reise sak om dødsformodning.

(2) Første ledd gjelder tilsvarende for kjennelse i medhold av § 7.

§ 15. Rettskraftsvirkning

Med det unntak som følger av § 10 annet ledd, virker rettskraftig dom som går ut på at den forsvunne formodes død, for og mot alle og legges til grunn i alle forhold hvor det har betydning om den forsvunne er i live eller ikke etter dødsformodningsdagen.

Kapittel 4. Virkningen av dødsformodningsdom eller dødserklæringskjennelse

§ 16. Skifte

(1) Når dom for dødsformodning er blitt endelig, skal boet til den forsvunne behandles som om den forsvunne var død på dødsformodningsdagen.

(2) Er nettoformuen til den forsvunne mindre enn 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden, kan ektefellen eller arvingene kreve at boet behandles som om den forsvunne var død uten dødsformodning så snart fristen etter § 8 første ledd er gått ut. Tingretten fastsetter i så fall dødsformodningsdagen etter reglene i § 14.

(3) Fristene i dødsboskifteloven § 6-2 løper i disse tilfelle fra det tidspunkt det tidligst var anledning til å få boet skiftet.

§ 17. Skifte etter utløpet av 5-årsfristen

Er det gått 5 år siden siste tidspunkt da en vet at den forsvunne var i live, uten at midler som forvaltes av overformynderiet og verge eller fullmektig er skiftet, skal den som har forvaltningen, gi melding til tingretten, som da behandler midlene som om den forsvunne var død. Boet fordeles mellom de personer som er ektefelle eller arvinger etter den forsvunne ved 5-årsfristens utløp. Disse varsles ved innkalling etter reglene i dødsboskifteloven § 4-3. Melder ingen seg som arving, skal staten ha midlene, jf. arveloven § 46.

§ 18. Virkninger for ekteskap

Når rettskraftig dødserklæringskjennelse eller dødsformodningsdom foreligger for en gift forsvunnet person, er ekteskapet oppløst dersom ektefellen til den forsvunne gifter seg igjen. Dette gjelder selv om avgjørelsen senere blir opphevet eller endret. Har ektefellen ikke giftet seg igjen, består ekteskapet hvis det viser seg at den forsvunne lever.

Kapittel 5. Restitusjon fordi den forsvunne kommer tilbake mv.

§ 19. Tidsfrister

Den forsvunne kan innen 20 år etter dødsformodningsdagen kreve sin formue tilbake fra dem som arvet ham eller henne. Rette arvinger kan innen 10 år fra samme tidspunkt kreve arvemidlene utlevert dersom det blir godtgjort at den forsvunne er død til annen tid enn den som er lagt til grunn ved delingen av boet.

§ 20. Hva som skal tilbakeføres

(1) Ingen arving plikter å gi tilbake mer enn han har mottatt. Er den mottatte arv avhendet eller forbrukt, er arvingen ansvarlig for dens verdi på avhendelses- eller forbrukstiden, men ikke for mer enn en like god ting av samme slag er verdt på den tid da tilbakesøkingskravet blir satt frem. Kravet kan settes ned eller falle bort når det etter arvingens kår eller forholdene ellers ville være urimelig om han skulle svare fullt ut for midler som ikke lenger er i behold. Er det mottatte gått tapt uten arvingens skyld, er han fri for ansvar.

(2) Inntekt som er opptjent av formuen før krav etter første ledd blir satt frem, plikter arvingene ikke å gi tilbake.

§ 21. Forsikringsutbetalinger

(1) Forsikringssum som er utbetalt etter endelig dødsformodningsdom eller dødserklæringskjennelse, kan ikke kreves tilbake selv om det viser seg at den forsvunne lever eller at han er død til slik tid at forsikringssummen ikke skulle vært utbetalt, med mindre det er åpenbart urimelig at den som har fått utbetalt summen får beholde den. Når det har gått 20 år siden dødsformodningsdagen, kan forsikringssum under ingen omstendighet kreves tilbake.

(2) Dersom forsikringssummen kan kreves tilbake, kan kravet settes ned eller falle bort etter reglene i § 19. Beløp som ikke kan fås tilbake fra mottakeren, skal gå i fradrag i forsikringsselskapets mulige forpliktelser.

(3) Forsikringsselskapet kan regne forsikringsforholdet som opp- og avgjort ved den utbetaling som er skjedd i henhold til dødsformodningsdommen eller dødserklæringskjennelsen. I så fall trer den tilbakevendte inn i forsikringsselskapets krav.

§ 22. Pensjon og andre offentlige stønader

Ytelser etter folketrygdloven, livrente eller annen stønad av offentlig eller privat innretning som er utbetalt i henhold til endelig dødsformodningsdom eller dødserklæringskjennelse, kan ikke kreves tilbake fra mottakeren, selv om det viser seg at den forsvunne lever. Beløp som er utbetalt, skal gå fra i den tilbakevendtes krav på stønad for den tid han har vært forsvunnet.

Kapittel 6. Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover.

§ 23. Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser

(1) Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

(2) Loven skal gjelde for forsvinninger som etter § 3 meldes til tingretten etter at loven trer i kraft.

§ 24. Endringer i andre lover

1. I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver skal § 9 første ledd bokstav c lyde:

c) Over forsvunnet persons midler som ikke undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt i henhold til lov om forsvunne personer § 14 .

2. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) skal § 222 annet punktum lyde:

Reglene i lov om forsvunne personer § 5 får anvendelse så langt de passer.