Barn og straff

4.2.2.1 Registrerte lovbrudd

Tabell 4.1 viser straffereaksjonene barn ble ilagt i 2006, fordelt på lovbruddsgrupper og kjønn. Det fremgår av denne tabellen at barn hyppigst ilegges straffereaksjoner for trafikkriminalitet og annen vinningskriminalitet enn økonomisk kriminalitet. I tillegg viser tabellen at det også ilegges et relativt stort antall straffereaksjoner for volds- og narkotikakriminalitet begått av barn.

Statistisk Sentralbyrå har utarbeidet en mer detaljert statistikk over hvilke hovedlovbrudd som har gitt grunnlag for straffereaksjoner mot barn i 2006. 1 Her vil det kun kort gjengis enkelte av de lovbrudd som ga grunnlag for å ilegge barn straffereaksjoner i 2006. Lovbruddene er i statistikken sortert i andre kategorier enn i tabell 4.1 Lovbruddene er her forsøkt sortert i de kategorier som er benyttet i denne tabellen. Der det ikke er opplagt, eller er usikkerhet om hvilke kategorier en straffereaksjon er registrert under i denne tabellen, er disse reaksjonene gjengitt avslutningsvis.

Alle straffereaksjonene i kategorien «trafikkriminalitet» er ilagt på grunnlag av forseelser mot veitrafikkloven. Herunder er det gitt 196 straffereaksjoner for promillekjøring.

I kategorien «annen vinningskriminalitet» er det blant annet registrert 223 straffereaksjoner ilagt på grunnlag av simpelt tyveri, 210 på grunnlag av grovt tyveri, 128 straffereaksjoner på grunnlag av brukstyveri av motorkjøretøy og 17 på grunnlag av innbrudd. I den samme kategorien er det registrert 391 straffereaksjoner ilagt på grunnlag av naskeri, som er en forseelse i dagens straffelov.

I kategorien «voldskriminalitet» er det i 2006 registrert blant annet 375 straffereaksjoner ilagt på grunnlag av legemsfornærmelse og 146 straffereaksjoner ilagt på grunnlag av legemsbeskadigelse. Det er ikke registrert noen tilfeller av straffereaksjoner ilagt på grunnlag av grov legemsbeskadigelse.

I kategorien «narkotikakriminalitet» er de fleste straffereaksjonene ilagt på grunnlag av forseelser mot lov om legemidler mv., til sammen 539 reaksjoner. I tillegg er det registrert 328 straffereaksjoner gitt på grunnlag av narkotikaforbrytelser og tre straffereaksjoner gitt på grunnlag av grove narkotikaforbrytelser.

Kategorien «seksualkriminalitet» inneholder blant annet ni straffereaksjoner ilagt på grunnlag av voldtekt, tre på grunnlag av seksuell omgang med barn under ti år og åtte på grunnlag av seksuell omgang med barn under 14 år.

I kategorien «skadeverk» er det blant annet registrert 135 tilfeller der straffereaksjoner er gitt på grunnlag av skadeverk og 16 tilfeller på grunnlag av grovt skadeverk.

Videre er det i 2006 registrert at barn er ilagt straffereaksjoner i 93 tilfeller på grunnlag av dokumentfalsk, i 53 tilfeller på grunnlag av vold mot offentlig tjenestemann, i 105 tilfeller på grunnlag av heleri og i tre tilfeller på grunnlag av drap.

4.2.2.2 Selvrapporterte lovbrudd

Selvrapportering kan i større grad vise det reelle omfanget av lovbrudd begått av barn, enn statistikken over oppdagede lovbrudd viser. En større studie av selvrapporterte lovbrudd blant barn i Norden, ble i 2007 gitt ut av Nordisk Samarbeidsråd for Kriminologi. 2 Rapporten sammenligner selvrapporterte lovbrudd blant skoleelever i de fire nordiske hovedstedene Oslo, København, Stockholm og Helsinki, og bygger på en undersøkelse blant skoleelever i alderen 13-16 år våren 2006.

Rapporten viser at 23 % av Oslo-elevene rapporterer å ha begått tyveri (herunder naskeri). Dette er færre enn i de øvrige nordiske landene. Hyppigheten av lovbruddene ser imidlertid ut til å være høyere blant Oslo-elevene som begår tyveri, enn blant deres medelever i de øvrige nordiske landene. Dette gjelder både butikktyveri og mer alvorlige lovbrudd. Særlig skiller elevene i Oslo som rapporterer å ha begått biltyveri, seg ut. Disse rapporterer å ha begått langt flere biltyveri (i gjennomsnitt 14 biltyveri per biltyv det siste året) enn elever i de øvrige nordiske landene rapporterer. I studien antas det at det er et lite antall svært aktive biltyver blant elevene i Oslo.

Av Oslo-elevene rapporterer 15 % å ha begått voldskriminalitet, noe som er merkbart lavere enn elevene i Stockholm (19 %), Helsinki (26 %) og København (27 %) rapporterer. Av elevene i Oslo rapporterer blant annet 10 % å ha deltatt i gruppeslagsmål, mens 9 % rapporterer å ha båret våpen. Det ble ikke funnet forskjeller i hyppigheten av denne type lovbrudd blant elevene i de fire byene. I alle de nordiske byene var det to til tre ganger flere gutter som rapporterte å ha begått denne typen lovbrudd, enn det var jenter som rapporterte slike lovbrudd.

Videre rapporterte 13 % av Oslo-elevene å ha begått skadeverk. Dette er noe lavere enn i de øvrige nordiske byene i studien. To prosent rapporterte å ha solgt narkotika. Forskjellene fra de øvrige nordiske byene i studiene var her små.

En samlet vurdering av elevenes rapporter viser at andelen av «fullstendig lovlydige» elever var høyest i Oslo (81 %), i forhold til Helsinki (78 %), Stockholm (78 %) og København (73 %). Blant de norske elevene som hadde rapportert å ha begått lovbrudd, rapporterte 59 % at de hadde begått ett til fire lovbrudd. Dette er tilsvarende prosentandel som i Stockholm, noe lavere enn andelen i Helsinki (64 %) og noe høyere enn andelen i København (55 %). Blant Oslo-elevene rapporterte 15 % å ha begått fem til ti lovbrudd, 14 % rapporterte å ha begått 11-25 lovbrudd og 12 % rapporterte å ha begått mer enn 26 lovbrudd.

I studien gis det et bilde av at Oslo-elevenes lovbrudd, i et nordisk perspektiv, er mer polariserte enn i de øvrige landene. Få Oslo-elever begår lovbrudd, men de som begår lovbrudd gjør dette relativt ofte. Dette i motsetning til København-elevene, der mange begår lovbrudd, men i en mindre skala. I et nordisk perspektiv er lovbrudd mer normalisert blant disse elevene.