Ot.prp. nr. 74 (1996-97)

Om lov om endringer i lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v.

7.7 Våpenamnesti

Utvalget viser til at det i løpet av de siste årene har vært en økende tendens til bruk av skytevåpen i forbindelse med voldskriminalitet i Norge. For å få bukt med utviklingen påpeker utvalget viktigheten av å sette søkelyset på all ulovlig våpenbruk. Økt fokusering på dagens våpenlovgivning har vist seg å være nødvendig. Under henvisning til det anslagsvis store antall uregistrerte våpen som finnes i Norge, har spørsmålet om å gjennomføre en amnestiordning tvunget seg frem.

Med utgangspunkt i mandatet har utvalget vurdert tre ulike formål med et våpenamnesti:

  • redusere antall våpen i kriminelle miljøer

  • redusere antall våpen i samfunnet

  • øke kontrollen med sivile våpen

Utvalget mener hovedformålet med å gjennomføre et våpenamnesti bør være å få større oversikt og kontroll over sivile skytevåpen i privat eie. Utvalget har, særlig basert på andre lands erfaringer, ikke funnet grunnlag til å forvente en vesentlig reduksjon av antall skytevåpen i kriminelle miljøer.

Ved valg av amnestiordning, har utvalget lagt vekt på hva slags type amnesti som best vil oppfylle formålet.

Utvalget har enstemmig gått inn for å foreslå et innleveringsamnesti med mulighet for etterregistrering av uregistrerte registreringspliktige våpen. Samtidig foreslås en registreringsplikt for hagler ervervet før 1. oktober 1990. For å oppnå et best mulig resultat forsåvidt gjelder registrering i amnestiperioden, mener utvalget at registreringen bør være gebyrfri og at det bør lempes noe på våpenlovens krav til behovsgrunner «eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen». Særlig gjelder dette der arv og affeksjonsverdi anføres som grunnlag.

Videre har utvalget vurdert forholdet mellom et evt. våpenamnesti og et sentralt databasert våpenregister. Utvalget ser det som lite hensiktsmessig å gå inn for et våpenamnesti så lenge det ikke er etablert et sentralt databasert våpenregister. Uten et slikt databasert register vil mye av registreringen i amnestiperioden foregå manuelt. Dette er svært ressurskrevende og vil medføre at registreringen må føres på nytt når dataregisteret blir etablert. En slik dobbeltføring vil ikke utvalget gå inn for.

Høringsinstansene sluttet seg i det vesentligste til utvalgets forslag om et innleveringsamnesti med mulighet for etterregistering av skytevåpen.

Justisdepartementet legger til grunn at det ikke er behov for egen lovhjemmel for å gjennomføre et innleveringsamnesti med muligheter for etterregistering av registeringspliktige våpen. Justisdepartementet viser her til utvalgets vurdering om at det vil være tilstrekkelig med et påtaledirektiv fra Riksadvokaten om at overtredelse av våpenlovens bestemmelser, når det gjelder manglende registrering, ikke skal forfølges strafferettslig. Justisdepartementet vil derfor ta opp med Riksadvokaten spørsmålet om gjennomføring av et tidsbegrenset nasjonalt amnesti. Spørsmålet vil bli sett i sammenheng med spørsmålet om betingelser for etterregistering av våpen.

Etterregistering av hagler lovlig ervervet før 1. oktober 1990, herunder i hvilken utstrekning det skal betales gebyr for slik registering, vil bli vurdert særskilt. En slik etterregistrering kan fastsettes ved endring av forskrift 24. august 1990 nr. 688 fastsatt i medhold av våpenloven. Justisdepartementet viser til at etterregistering av hagler ikke bør bestemmes før det er etablert et sentralt databasert våpenregister. Justisdepartementet har til vurdering en teknisk løsning for et slikt sentralt våpenregister basert på edb-programmet til dagens lokale våpenregistre; «Kuler og Krutt». I dag har ca. halvparten av politidistriktene tatt i bruk dette edb-baserte systemet for sine lokale våpenregistre. Det vil være mulig å gjennomføre en konvertering av de øvrige politidistriktenes manuelle registre i løpet av relativt kort tid, for deretter å «knytte» disse sammen, eventuelt konvertere disse i en felles sentral database.