Ot.prp. nr. 90 (2003-2004)

Om lov om straff (straffeloven)

2.3.1 Straffelovkommisjonens mandat, sammensetning og arbeid

2.3.1.1 Delutredning 1

Da Straffelovkommisjonen ble oppnevnt 26. september 1980 fikk den dette mandatet:

«Kommisjonen gis i oppdrag å lage utkast til en ny straffelov. Det forutsettes at utkastet omfatter både alminnelige bestemmelser om straffbarhetsvilkår og reaksjoner og de enkelte straffebud.

I sitt arbeid bør kommisjonen vurdere hvilke handlinger det er grunn til å belegge med straff i vårt samfunn. - I det eksisterende lovverk er en rekke straffebestemmelser fastsatt i andre lover enn straffeloven. Kommisjonen bør vurdere i hvilken utstrekning det er hensiktsmessig å opprettholde disse bestemmelsene, og om de bør tas inn i straffeloven.

Selv om Straffelovkommisjonen kommer til at straffebestemmelser bør bli stående i særlover, bør den kunne komme med forslag til endringer i utformingen av bestemmelsene og i strafferammen. I denne sammenheng bør det vurderes om en bør ha generelle straffebestemmelser som rammer juridiske personer.

Mange av spesiallovgivningens straffebud er blitt til uten forutgående grundig overveielse av de strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål bestemmelsene reiser. Ofte finner man ikke nevneverdig veiledning i forarbeidene når man står overfor tolkingsproblemer i spesialstraffelovgivningen. Det er også slik at visse former for lovovertredelser i utviklingens medfør synes å burde gi grunnlag for bruk av varetektsfengsel, men at strafferammen er så lav at dette normalt er utelukket. Her kan eksempelvis nevnes utlendingers medvirkning til betydelige skatteunndragelser på vegne av selskapet de er ansatt i. Det antas å være av stor betydning at kommisjonen ved en gjennomgang av spesialstraffelovgivningen rådfører seg med de spesialorganer som er satt til å håndheve vedkommende lov.

En sentral oppgave for kommisjonen blir videre å vurdere hvor strengt de enkelte lovbruddstyper skal behandles. I denne forbindelse må de enkelte lovbruddstyper veies mot hverandre, og hensynet til rettferd stå sentralt.

Kommisjonen bør vurdere hvilke reaksjonsformer det er hensiktsmessig å ha.

Under avsnittet «Diverse strafferettslige einskildspørsmål» i Innst. S. nr. 175 (1979-80) peker Justiskomiteen på enkelte spørsmål den ønsker Straffelovkommisjonen skal vurdere. Det gjelder senking av den nåværende minstestraffen på 21 dager og bruken av gjentakelse som skjerpende omstendighet ved straffutmålingen.

Kommisjonen bør videre overveie om det er ønskelig at straffeloven skal inneholde generelle regler om straffutmåling og i tilfelle lage utkast til slike. I denne sammenheng bør det overveies om domstolene bør få en utvidet adgang til å bestemme at straff skal bortfalle.

Kommisjonen skal utrede de økonomiske og administrative konsekvensene av sitt forslag.»

Kommisjonen fikk ved oppnevningen slik sammensetning:

  • professor dr. juris Anders Bratholm, leder

  • advokat Regine Ramm Bjerke

  • riksadvokat Magnar Flornes

  • forskningssjef Ragnar Hauge

  • ekspedisjonssjef (senere lagdommer og riksadvokat) Georg Fredrik Rieber-Mohn

  • høyesterettsdommer Helge Røstad

  • komitésekretær, senere miljøvernminister Rakel Surlien

Helge Røstad trådte ut av kommisjonen i 1982, men fortsatte som rådgiver for kommisjonen. Rakel Surlien, som i juni 1983 var blitt utnevnt til statsråd, ble fritatt fra vervet i november samme år.

Det ble opprettet et eget sekretariat for kommisjonen, knyttet til Justisdepartementets lovavdeling med byråsjef Svein Slettan som leder.

I november 1983 avga Straffelovkommisjonen NOU 1983: 57 Straffelovgivningen under omforming (benevnes heretter som delutredning I). Professor dr. juris Johs. Andenæs og høyesterettsdommer Helge Røstad hadde som spesialrådgivere for kommisjonen gått gjennom hele utkastet til utredningen, uten dermed å stå ansvarlig for innholdet.

2.3.1.2 Delutredning II

Etter forslag fra Straffelovkommisjonen besluttet Justisdepartementet i mai 1981 å opprette et særskilt underutvalg under kommisjonen til å utrede spørsmålet om straffelovgivningens stedlige virkeområde.

Utvalget fikk slik sammensetning:

  • ekspedisjonssjef Karin M. Bruzelius, leder

  • førstelagmann Jens Fagereng

  • ekspedisjonssjef Georg Fredrik Rieber-Mohn

Underutvalget fikk med denne sammensetning ett medlem som også var medlem av kommisjonen (Rieber-Mohn). Daværende byråsjef Morten Ruud, Justisdepartementet, var utvalgets sekretær.

Utvalget avga i mars 1984 sin utredningen som NOU 1984: 31 Straffelovgivningens stedlige virkeområde (heretter kalt delutredning II). Utvalgets mandat er gjengitt i utredningen side 5.

2.3.1.3 Delutredning III

Straffelovkommisjonens mandat hadde et særskilt punkt om foretaksstraff, se punkt 2.3.1.1 foran. I mars 1989 avga kommisjonen en egen delutredning om dette spørsmålet - NOU 1989: 11 Straffansvar for foretak (heretter delutredning III).

Utredningen ble avgitt av den samlede kommisjon (se nærmere om kommisjonens sammensetning i den aktuelle perioden i punkt 2.3.1.5 nedenfor).

2.3.1.4 Delutredning IV

Etter oppdrag fra Justisdepartementet avga Straffelovrådet i oktober 1973 sin utredning NOU 1974: 17 Strafferettslig utilregnelighet og strafferettslige særreaksjoner. Forslagene fra rådet møtte sterk motstand under høringen, og det ble ikke fremmet noen proposisjon på bakgrunn av utredningen. Straffelovkommisjonen støttet i delutredning I hovedpunktene i forslagene fra flertallet i Straffelovrådet. Men også under høringen av delutredning I møtte forslagene sterk kritikk fra en del høringsinstanser. Etter forslag fra Straffelovkommisjonen oppnevnte Justisdepartementet i juli 1985 et underutvalg under kommisjonen som skulle arbeide særskilt med spørsmålene om strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner. Underutvalget, som senere ble kalt Særreaksjonsutvalget, fikk slik sammensetning:

  • lagdommer (senere riksadvokat) Georg Fredrik Rieber-Mohn, leder

  • professor emeritus dr.med. Leo Eitinger

  • avdelingsoverlege Ole Herman Robak

  • lege (senere overlege) Randi Rosenqvist

  • byråsjef (senere sekretariatsleder) Inger Marie Sitre

Ved at Georg Fredrik Rieber-Mohn deltok fikk også dette underutvalget medlemmer dels fra kommisjonen, dels utenfra. Byråsjef Frode Sulland og dommerfullmektig Knut H. Kallerud var sekretærer for utvalget.

Særreaksjonsutvalget avga i september 1989 utredningen NOU 1990: 5 Strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner. Utvalgets mandat er tatt inn i utredningen side 7.

2.3.1.5 Delutredning V

Straffelovkommisjonen fikk i 1984 oppnevnt høyesterettsdommer Rolv Hellesylt og lagdommer Trude Sæbø som nye medlemmer. Statsadvokat (senere assisterende riksadvokat) Tor-Aksel Busch deltok i kommisjonens arbeid mens Magnar Flornes var i utlandet i en periode i 1984/1985. Magnar Flornes døde i 1986. Som nytt medlem ble professor dr.juris (senere herredsrettsdommer og professor II) Magnus Matningsdal oppnevnt. Georg Fredrik Rieber-Mohn trådte ut av kommisjonen i 1988 og ble etterfulgt av førstestatsadvokat Anstein Gjengedal. Trude Sæbø sluttet ved årsskiftet 1990/1991.

Svein Slettan sluttet som sekretariatsleder da arbeidet med delutredning I var avsluttet, og ble etterfulgt av byråsjef Frode Sulland (til mars 1987) og siden utredningsleder Gudrun Schneider (april 1987 - november 1988) og byråsjef Ingolf Skaflem (fra mars 1990).

Straffelovkommisjonen avga i november 1991 utredningen NOU 1992: 23 Ny straffelov - alminnelige bestemmelser (heretter kalt delutredning V). Professor dr. juris Johs. Andenæs hadde som spesialrådgiver for Straffelovkommisjonen også gått gjennom utkastet til denne utredningen, men sto ikke ansvarlig for innholdet.

2.3.1.6 Delutredning VI

Stortinget traff 12. juni 1995 vedtak om å be «... Regjeringen iverksette en snarlig revisjon av sedelighetskapittelet i straffeloven i tråd med intensjonene i Innst. S. nr. 206 for 1994-95». Justisdepartementet nedsatte i desember 1995 et utvalg som fikk i oppdrag å gjennomgå og legge frem forslag til endringer i straffelovens regler om forbrytelser og forseelser mot sedeligheten (straffeloven kapittel 19 og 38). Utvalget fikk følgende sammensetning:

  • lagdommer Mary-Ann Hedlund, leder

  • kommunelege I Lisbeth Bang

  • statsadvokat Wenche Fliflet Gjelsten

  • sekretær Grete Kvalheim

  • psykolog Thore Langfeldt

  • advokat Knut Lindboe

Utvalget, som senere ble kalt Seksuallovbruddsutvalget, ble nedsatt som et underutvalg til Straffelovkommisjonen, men hadde ikke som de foregående underutvalg noen medlemmer som også var medlemmer av kommisjonen. Derimot fungerte kommisjonens faste sekretariat som sekretærer for utvalget. Byråsjef Stein Vale var leder av sekretariatet frem til april 1996. Fra 1. juni 1996 ledet rådgiver Johan Kr. Øydegard sekretariatet.

Seksuallovbruddsutvalget avga i juli 1997 utredningen NOU 1997: 23 Seksuallovbrudd (heretter kalt delutredning VI). Utvalgets mandat går frem av utredningen side 7-8.

2.3.1.7 Delutredning VII

Etter at delutredning V om straffelovens alminnelige del var avgitt i 1992 ba kommisjonens formann, Anders Bratholm, og de fleste av de andre medlemmene om avløsning. Ved Justisdepartementets brev 9. februar 1994 fikk Straffelovkommisjonen denne sammensetningen (hvorav alle unntatt Ragnar Hauge var nye):

  • førstestatsadvokat (senere ØKOKRIM-sjef) Einar Høgetveit, leder

  • statsadvokat Ingunn Fossgard

  • professor Ragnar Hauge

  • byrettsdommer (senere lagdommer) Anne Lise Rønneberg

  • advokat Frode Sulland

Anne Lise Rønneberg trådte ut av Straffelovkommisjonen i november 1997. Som nytt medlem av kommisjonen oppnevnte departementet høyesterettsdommer Kirsti Coward.

Sekretariatet ble ledet av henholdsvis byråsjef Stein Vale (mai 1994 til april 1996), rådgiver Johan Øydegard (juni 1996 til mai 1997), rådgiver (senere seniorrådgiver) Harald Strand (august 1997 til september 2000) og rådgiver Andreas Heffermehl (fra september 2000).

Samtidig med at kommisjonen fikk ny sammensetning ga departementet følgende tilleggsmandat:

«Straffelovkommisjonen har med sin femte delutredning, NOU 1992: 23 Ny straffelov - alminnelige bestemmelser - i det vesentlige gjort seg ferdig med den delen av sitt oppdrag som gjelder straffelovens alminnelige del.

Etter departementets syn er det ønskelig at Straffelovkommisjonen i sitt videre arbeid i første omgang konsentrerer seg om straffelovens spesielle del. Departementet ser følgende målsetninger som særlig viktige:

  • at språket moderniseres og forenkles,

  • at straffebudene kommer i en rekkefølge som gjør loven oversiktlig og lett tilgjengelig,

  • at foreldede/overflødige straffebud oppheves eller endres,

  • at det vurderes om det er behov for nye straffebestemmelser, og

  • at det vurderes hvor strengt de forskjellige lovbruddene skal behandles. I denne forbindelsen må de ulike straffebudene veies mot hverandre, og hensynet til rettferdighet stå sentralt.

Straffelovkommisjonen kan også ellers komme med forslag til materielle endringer. Men hvis slike forslag krever utredning som i vesentlig grad vil forsinke kommisjonens arbeid, skal kommisjonen i denne omgangen nøye seg med å peke på behovet for endringer.

Straffelovkommisjonen skal vurdere om enkelte straffebud i spesiallovgivningen bør overføres til straffeloven. Kommisjonen bør blant annet vurdere de straffebud som er nevnt i punkt 9.49 i NOU 1992: 32 Bedre struktur i lovverket. Kommisjonen kan også ellers foreslå endringer i spesiallovgivningen som er nødvendige på grunn av andre endringer som kommisjonen foreslår, eller som kommisjonen finner at det er et særlig behov for. Ut over dette skal kommisjonen ikke i denne omgangen komme med forslag til endringer i spesiallovgivningen.»

Straffelovkommisjonen avga 4. mars 2002 sin sjuende delutredning som NOU 2002: 4 Ny straffelov (heretter kalt delutredning VII). Denne utredningen var sluttsteinen for det omfattende arbeidet til den samlede kommisjon, og kommisjonen ble nedlagt vinteren 2002.

2.3.1.8 Delutredning VIII

Etter at Straffelovkommisjonen hadde startet arbeidet med straffelovens spesielle del ga den overfor Justisdepartementet uttrykk for at bestemmelser som skal erstatte straffeloven kapittel 8, burde utredes av et særskilt utvalg. Et slikt utvalg ble nedsatt i desember 2001 som underutvalg under Straffelovkommisjonen. Utvalget fikk følgende sammensetning:

  • høyesterettsdommer Ketil Lund, leder

  • assisterende riksadvokat Hans-Petter Jahre

  • advokat Janne Kristiansen

  • rektor, professor Kirsti Koch Christensen

  • lagdommer Odd Emil Blomdal

  • avdelingsdirektør Monica Koppang Lütken

  • tingrettsdommer Per Gammelgård

Som sekretærer for utvalget fungerte rådgiver Birgitte Janecke Lund og førstekonsulent Runar Torgersen.

I juni 2003 avga utvalget utredningen NOU 2003: 18 Rikets sikkerhet (heretter kalt delutredning VIII). Se om utvalgets mandat på side 12-13 i utredningen.