Ot.prp. nr. 51 (2004-2005)

Om lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)

25.2 Ivaretakelse av kollektive søksmålsbehov etter gjeldende rett

Tvistemålsloven åpner for felles behandling av flere like eller likeartede krav hos eller mot flere parter. Ved subjektiv kumulasjon etter tvistemålsloven §§ 68-70 kan en sak reises av flere saksøkere eller mot flere saksøkte, blant annet når de faktiske og rettslige grunner for de framsatte krav er de samme eller vesentlig likeartede. Det er en forutsetning at saken kan bringes inn for samme rett og behandles i samme prosessformer. Det er ingen formelle grenser for hvor mange parter som kan være med i søksmålet. Individuelle søksmål kan videre forenes til felles behandling når det kan lette eller påskynde behandlingen og minst den ene part er den samme i alle saker, jf. tvistemålsloven § 98 første ledd. Når kretsen av berørte utgjør få og kjente rettssubjekter, er denne formen for kollektivt preget søksmål hensiktsmessig. Også når kretsen utgjør mange rettssubjekter, kan subjektiv kumulasjon være en god måte å løse kollektive søksmålsbehov på. Det vises for øvrig til 20.2.1 om gjeldende rett. Reglene om kumulasjon og forening av saker foreslås videreført i en ny tvistelov, se nærmere 20.2.4.

Løsning av tvist(er) med fellesspørsmål har også i betydelig utstrekning skjedd ved søksmål fra organisasjoner og foreninger og i noen grad fra offentlige organer. En organisasjon eller et offentlig organ kan anlegge søksmål til ivaretakelse av fellesskapets interesser. Organisasjoners søksmålsadgang kan til en viss grad ivareta behovet for en kollektiv søksmålsadgang. Det vises til 11.9 om organisasjoners søksmålsadgang. Gruppesøksmål videreutvikler denne søksmålsadgangen, men med den viktige forskjellen at gruppesøksmål gjelder den enkeltes individuelle rettigheter og plikter.

Avklaring av faktiske og rettslige spørsmål som berører mange på samme måte, kan også skje gjennom såkalt pilotsøksmål eller testsak. Resultatet i pilotsøksmålet kan legges til grunn for utenrettslig løsning av de øvrige tilsvarende sakene. Et pilotsøksmål er et helt ordinært søksmål, og det gjelder ingen spesielle regler for slike saker. En pilotsak ligger imidlertid ofte til rette for partshjelp (hjelpeintervensjon), se 20.3 om partshjelp. Kombinert med adgang til partshjelp, herunder økonomisk og praktisk støtte fra en organisasjon eller for eksempel forbrukerrådet, kan pilotsøksmål være godt egnet til å løse mange like saker. Svakheter ved denne søksmålsteknikken blir drøftet nærmere i 25.4.5.2.

På et begrenset område er det etter gjeldende rett adgang til en form for gruppesøksmål med utvidet rettskraftsvirkning, det vil si at andre enn partene i søksmålet blir bundet av dommen. I forsinkelsesrenteloven (lov 17. desember 1976 nr. 100) § 4 a er det gitt særlige regler om håndheving av urimelige standardavtaler i næringsforhold ved representativt søksmål. En organisasjon som representerer små eller mellomstore næringsvirksomheter, kan reise søksmål for å få prøvd om vilkår i standardavtaler om betalingstid eller følgene av forsinket betaling vil virke urimelig overfor kreditor. Retten kan etter påstand fastsette at en dom i saken skal gjelde for alle og enhver som gjør bruk av standardavtalen (utvidet rettskraft). Paragrafen ble tilføyd ved lov 12. desember 2003 nr. 111 og trådte i kraft 1. januar 2004. Bakgrunnen for regelen var å tilpasse norsk rett til direktiv 2000/35/EF av 29. juni 2000 om bekjempelse av forsinket betaling i forretningsforhold artikkel 3 nr. 5, jf nr. 3. Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 3 (2003 - 2004).

Utover dette finnes det noen særlige tilfeller med utvidet rettskraft. Aktuelle eksempler er aksjeloven/allmennaksjeloven § 5-24. Her får en dom som fastslår at en beslutning av generalforsamlingen er ugyldig, eller som endrer beslutningen, virkning for alle som har rett til å reise søksmål.