6 Økonomiske og administrative konsekvensar
6.1 Kostnader for kriminalomsorga knytte til barn og unge
I dag blir om lag fem til ti plassar i fengsel årleg brukte
til barn og unge. Gjennomsnittleg driftskostnad per døgn
i fengsla varierer etter tryggleiksnivå. Gjennomsnittleg
driftskostnad per døgn er om lag kr 1500 i lukka fengsel
og kr 1000 i opne fengsel. Kostnadene til kriminalomsorga i samband
med barn og unge i fengsel utgjer i dag om lag 2–5 mill.
kr.
Barn og unge som skal vere i fengsel, treng spesiell tilrettelegging
og oppfølging for å avgrense skadeverknadene av
fengselsopphaldet. Det er derfor behov for kompetanseutvikling blant
dei tilsette. Kriminalomsorga har dessutan som mål at den
innsette skal vere i fengsel i nærleiken av heimstaden,
slik at fengselsopphaldet går minst mogleg utover kontakten
med familien. Dette er særleg viktig for unge domfelte.
Det er derfor nødvendig å tileigne seg kompetanse
om dei særskilte behova til barn og unge i alle regionane.
Kostnadene ved kompetanseutvikling er avhengige av undervisningsopplegg.
Barn og unge med rusproblem eller spesielle omsorgsbehov kan
gjennomføre straffa i institusjon etter straffegjennomføringslova § 12.
Dersom opphaldet er ved ein rusinstitusjon med avtale med eit helseføretak,
vil helseføretaket betale opphaldet etter ordinære
reglar. Kriminalomsorga vil betale ut ein månadleg sum
til den domfelte («lommepengar»).
For opphald i omsorgs-/rehabiliteringsinstitusjonar
eller rusinstitusjonar som ikkje har avtale med eit helseføretak,
varierer kostnadene i svært stor grad. Ein kan gå ut
frå at barn og unge som blir dømde til fengselsstraff,
og som er aktuelle for straffegjennomføring etter § 12,
har omfattande hjelpebehov. Slike tiltak kan vere svært
kostbare. Opphald etter § 12 i institusjon som ikkje har
avtale med helseføretak, blir samfinansierte mellom kriminalomsorga
og heimkommunen til den domfelte. Heimkommunen kan få dekt
delar av utgiftene sine etter reglane for refusjon av utgifter til særleg
ressurskrevjande brukarar. Også ved opphald i denne typen
institusjonar vil kriminalomsorga betale ut ein månadleg
sum til den domfelte («lommepengar»).
Barn og unge som på grunn av ung alder blir dømde
til samfunnsstraff i staden for fengselsstraff, kan ha særskilte
oppfølgingsbehov. Det kan derfor også vere eit
behov for kompetanseoppbygging i friomsorgskontora. Kostnadene ved
kompetanseutvikling er avhengige av undervisningsopplegg.
6.2 Kostnader for barne-, ungdoms- og familieetaten
Kostnadene for barne-, ungdoms- og familieetaten er mellom anna
avhengige av talet på barn og unge som vil falle innanfor
dei ulike tiltaka, og opphaldstida i barnevernsinstitusjonane.
Auka bruk av eksisterande barnevernsinstitusjonar og nærmiljøbaserte
tiltak som fengslingssurrogat (ved varetekt) og meir aktiv bruk
av overføringar til eksisterande barnevernsinstitusjonar, rusbehandlingsinstitusjonar
eller andre barnevernstiltak etter straffegjennomføringslova § 12
og § 16 vil gi auka kostnader.
Døgnprisen på ein barnevernsinstitusjon basert på ein
modell for ungdom med alvorlege åtferdsproblem, er berekna
til om lag kr 5000. Eit år på institusjon gir
ein kostnad på om lag 1,8 mill. kr per ungdom. I 2004 var
det 48 varetektsinnsetjingar av unge under 18 år, og gjennomsnittstida
var ca. 40 dagar. Ei overføring av desse til barnevernet
ville ha gitt ein kostnad på om lag 10 mill. kroner.
Det blir vidare lagt til grunn at det skal setjast ned eit utval
som skal komme med forslag til alternative straffereaksjonar overfor
unge lovbrytarar og også vurdere omlegging til eit mogleg
einspora reaksjonssystem. Kostnader knytte til dette er ikkje moglege å berekne,
og er avhengige av tilrådingar og avgjersler frå utvalet.
Ein eigen straffereaksjon i sikra og lukka institusjon vil koste
mellom 1,5 og 1,8 mill. kr årleg per ungdom. Kostnadene vil
likevel variere etter type institusjon.
I tillegg må det bereknast utgifter til programverksemd,
forsking og evaluering. Årlege kostnader blir kalkulerte
til 2 mill. kr.
