Meld. St. 29 (2011–2012)

Samfunnssikkerhet

3.4 Departementene og regjeringen

Bombeangrepet var et angrep på hele den sentrale statsforvaltningen og alle dem som har sitt virke i den. Samtidig som Norge sto overfor det mest omfattende terrorangrepet i moderne historie var flere departementer selv rammet. 8 personer ble drept i angrepet på regjeringskvartalet, og i tillegg ble en rekke ansatte såret, flere av disse alvorlig. De fleste departementene kunne de første dagene etter angrepet 22. juli ikke operere fra sine ordinære lokaler, noe som utgjorde en utfordrende tilleggsdimensjon i krisehåndteringen etter angrepene på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli.

To departementer hadde en spesielt sentral rolle etter angrepene 22. juli. Justis- og beredskapsdepartementet er lederdepartement ved et terroranslag i Norge, og hadde derfor en sentral rolle når det gjaldt håndteringen av den første akutte fasen etter angrepene. Justis- og beredskapsdepartementets utførelse av rollen som lederdepartement er nærmere omtalt under punkt 3.4.4 om sentral krisehåndtering den 22. juli og påfølgende dager. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvar for bygningsmassen, fellestjenester og infrastruktur i regjeringskvartalet, og hadde derfor etter ødeleggelsene i regjeringskvartalet en betydelig oppgave når det gjaldt å anslå skadeomfang, behov for strakstiltak og behov for erstatningslokaler for departementene. Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet har videre ansvaret for det forebyggende objektsikkerhetsarbeidet knyttet til felles bygningsmasse, fellesområder og utendørsområder i regjeringskvartalet og i departementsbygninger utenfor kvartalet med unntak av Forsvarsdepartementet og Statsministerens kontors midlertidige lokaler i Forsvarets ledelsesbygg. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets arbeid er nærmere omtalt under punkt 3.4.1.

3.4.1 Departementene

Departementenes internevalueringer

Departementene og Statsministerens kontor har gjennomført eller er i gang med å gjennomføre evalueringer av den interne håndteringen av krisen. Evalueringene er basert på innspill fra medarbeiderne. De psykososiale konsekvensene har vært store for mange tilsatte, og tiltak rettet mot psykosial oppfølging er prioritert. Det redegjøres nærmere for oppfølgingen av de ansatte nedenfor.

Behovet for å gjennomgå departementenes interne krisehåndteringsplaner er et felles læringspunkt fra departmentsevalueringene. Det er særlig viktig at planene er kjent og øvd på av de departementsansatte som utgjør kriseledelsen og krisestaben.

Erfaringene fra terroranslaget viser også viktigheten av systematisk og generisk kontinuitetsplanlegging, slik at departementene er i stand til å ivareta sine viktigste funksjoner når egne lokaler og infrastruktur rammes av uønskede hendelser.

Regjeringen vil følge opp departementenes evalueringer av den interne håndteringen. Regjeringen er særlig opptatt av at departementene har godt fungerende krise- og beredskapsplaner, som det øves på å bruke. Justis- og beredskapsdepartementets vil derfor følge opp dette arbeidet i sin samordning av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i departementene, herunder i tilsynet med departementenes beredskapsarbeid.

Det har tatt tid å bringe driften tilbake til situasjonen før 22. juli. De praktiske utfordringene har vært store ikke minst for de departementene som måtte reetablere drift i andre lokaler. Gjennom harde prioriteringer av oppgaver og stor arbeidsinnsats blant de ansatte, har departementene kunnet ivareta viktige oppgaver og funksjoner.

Oppfølgingen av ansatte i regjeringskvartalet

I timene rett etter angrepet den 22. juli prioriterte de departementene som måtte evakuere ansatte, raskt å få oversikt over hvem som var tilstede i lokalene. Varsling av alle ansatte ble også prioritert. En erfaring fra evalueringene er behovet for umiddelbar tilgang til oversikter over ansatte når krisen rammer. I tillegg til behovet for raskt å skaffe oversikt, må listene over ansatte og pårørende være oppdaterte og med kontaktinformasjon som mobilnummer. Oversiktene fantes, men det var noe usikkerhet om de var oppdaterte. Å fremskaffe oversikter ble en ekstra utfordring fordi IKT-systemene ikke var tilgjengelige i fasen rett etter angrepet. Det er behov for lagring av og tilgang til kontaktinformasjon som er uavhengig av tilgang til lokaler og materiell.

Etter akuttfasen, i månedene etter bombeanslaget, har departementene prioritert den psykososiale oppfølgingen.

Det ble gjennomført en minnemarkering for ansatte ved regjeringskvartalet 8. august 2011, og det ble også gjennomført en samling for de etterlatte og berørte i regjeringskvartalet lørdag 20. august 2011. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet hadde ansvaret for disse samlingene.

Fornyings,- administrasjons- og kirkedepartementet har lagt et særlig fokus på oppfølgingen av medarbeiderne i departementene. Bedriftshelsetjenesten (BHT) har hatt en bred og systematisk oppfølging av alle ansatte som var til stede da bomben eksploderte. I august 2011 ble det sendt et registreringsskjema til alle som var i bygningene den 22. juli. Denne kartleggingen har dannet grunnlag for senere individuell oppfølging. I januar 2012 ble alle i denne målgruppa kontaktet av BHT for å registrere mulige senskader og for å sikre at nødvendige oppfølgingstiltak ble igangsatt ved behov.

I regi av BHT er det gitt tilbud til alle ledere med personalansvar i forbindelse med oppfølgingen av medarbeidere. Dette er siden også fulgt opp som et tilbud til alle medarbeiderne i departementene. BHT har i disse oppleggene benyttet seg av ressurspersoner med erfaring fra krisepsykiatri.

Helsedirektoratet har gitt Norsk Kompetansesenter mot Vold og Traumatisk Stress i oppdrag å innhente informasjon om virkningene av den 22. juli, både i forhold til den enkeltes helse og fungering, og i forhold til innvirkningen angrepet har hatt på arbeidsmiljøene. Det legges det opp til en systematisk tilbakemelding til ansatte når resultatene foreligger.

Tilbakemeldingene på den psykososiale oppfølgingen er god. Det er likevel noen departementer som har et høyere sykefravær enn før terrorangrepene, og mange enkeltpersoner trenger tilrettelegging i lang tid framover. Innrettingen på oppfølgingstiltakene vil variere og være individuelle. Departementene legger vekt på å kople læringspunktene i evalueringsrapportene til det løpende arbeidet med HMS og arbeidsmiljø. På den måten sikrer man at oppfølgingen blir integrert i departementenes personalarbeid fremover.

Særlig om Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Den 22. juli 2011 umiddelbart etter terroranslaget, etablerte Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet kriseledelse og nødvendig kontakt med Departementenes servicesenter (DSS) og Statsbygg for å skaffe tilveide best mulig oversikt over skadeomfang, behov for strakstiltak og behov for erstatningslokaler. Et viktig moment var å vurdere om kritisk infrastruktur fortsatt var funksjonell og tilrettelegge for at departementenes sikkerhetsledere kunne gjennomføre nødvendig verdisikring. Verdisikring ble påbegynt dagen etter bomben. Samtidig ble det inngått avtale mellom Statsbygg og Forsvarsbygg om registrering og dokumentasjon av skadeomfanget etter eksplosjonen. Oslo politidistrikt avsperret hele regjeringskvartalet, men ga tilgang til bygningene etter hvert som deres arbeid på åstedet ble avsluttet. Kontorene i Akersgata 59 (R5) kunne tas i bruk 26. juli 2011 og innflytting ble gjennomført gradvis. Statsbygg fikk ansvar for å skaffe erstatningslokaler for departementene som ikke kunne flytte tilbake til tidligere kontorer. Under ledelse fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, ble det etablert rådgivningsgruppe for sikkerhet som fikk ansvar for å utarbeide sikkerhetsvurderinger med anbefalte sikringstiltak for de aktuelle erstatningslokalene. Prosjektering og implementering av tiltak er et samarbeid mellom det enkelte departement, Statsbygg, DSS og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Politidirektoratet (POD) har på oppdrag fra Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse i desember 2011, knyttet til bruk av uteområder og tilstøtende gater og veier i det gjenværende regjeringskvartalet og området rundt Utenriksdepartementet. Rapporten anbefalte justeringer av den etablerte sperreplanen, samt regulering av trafikken i Kronprinsens gate.

3.4.2 Sentral krisehåndtering den 22. juli og påfølgende dager

Ekstraordinære hendelser og kriser krever innsats på ulike nivåer. Regjeringen med departementene utgjør det øverste strategiske nivået for krisehåndtering i Norge. I kjølvannet av flodbølgekatastrofen i 2004 ble det tatt viktige grep for å styrke det sentrale krisehåndteringsapparatet. Tydeliggjøring av lederdepartementets viktige rolle, etablering av Regjeringens kriseråd som administrativt koordineringsorgan på departementsnivå og etablering av Krisestøtteenheten (KSE) sto sentralt i så henseende. Dette apparatet ble satt på prøve i de krevende minuttene, timene og dagene etter terroranslaget den 22. juli 2011.

Systematisk erfaringslæring er en nøkkelfaktor for styrket krisehåndteringsevne. Som det er redegjort ovenfor har departementene gjennomført eller er ferd med å gjennomføre interne evalueringer. Likeledes har Regjeringens kriseråd og KSE sammenfattet sine erfaringer.

Terroranslaget den 22. juli er den mest omfattende krisesituasjon i norsk moderne historie, og regjeringen vektlegger at erfaringene må sees i lys av dette. Krevende beslutninger og veivalg må vurderes i lys av den foreliggende situasjonen og rammebetingelsene. Det må samtidig ikke være til hinder for å erkjenne forbedrings- og læringspunkter. I lys av de erfaringer som er gjort på sentralt nivå, er det identifisert en rekke forbedringspunkter som nå følges opp, slik at sentralapparatet skal stå enda bedre rustet til å møte fremtidige hendelser og kriser. Blant annet på bakgrunn av hendelsene den 22. juli 2011, men også i lys av andre erfaringer fra hendelser og øvelser de siste årene, har regjeringen sett behov for å forsterke, tydeliggjøre og videreutvikle den sentrale organiseringen av krisehåndteringsapparatet. Dette er mer utfyllende omtalt i kapittel 6.

3.4.3 Regjeringen

Departementene og berørte etater hadde selv nødvendige formelle fullmakter til å kunne iverksette de tiltak som var ansett som nødvendige for å kunne håndtere den akutte situasjonen ettermiddagen 22. juli.

Statsministeren arbeidet ettermiddagen 22. juli fra statsministerboligen, mens øvrige berørte statsråder befant seg på ferie utenfor Oslo. Den første kontakten mellom statsministeren og henholdsvis justisministeren og utenriksministeren fant sted i løpet av den første halvtimen etter angrepet på regjeringskvartalet. Det var det første døgnet løpende kontakt mellom statsministeren og berørte statsråder.

Statsministerens kontor besluttet 22. juli å benytte Regjeringens representasjonsanlegg som midlertidig utflyttingssted og kontoret etablerte seg der i løpet av ettermiddagen fredag 22. juli. Det ble det første døgnet holdt to koordineringsmøter i Regjeringens representasjonsanlegg mellom statsministeren og berørte statsråder samt embetsverk fra departementene, POD og PST.

Det første møtet fant sted om kvelden 22. juli. På dette møtet deltok med statsministeren, utenriksministeren, justisministeren og forsvarsministeren. Helse- og omsorgsdepartementet var representert ved statssekretær. På møtet deltok for øvrig sjef for PST og assisterende politidirektør samt statssekretærer og embetsverk fra Statsministerens kontor og berørte departementer. Det ble her gitt oppdaterte situasjonsrapporter. Temaer som ble drøftet for øvrig var blant annet ivaretakelse av berørte og pårørende, herunder helsemessig beredskap i forhold til situasjonen på Utøya og kommunikasjonsbudskapet utad. Et nytt koordinerende møte mellom berørte statsråder med deltakelse fra statssekretærer, embetsverk, POD og PST fant sted i statsministerboligen om morgenen lørdag 23. juli. I tillegg til situasjonsrapporter, var temaer som ble diskutert blant annet ivaretakelse av berørte og pårørende, koordinering av kommunikasjon til pressen, regjeringsmedlemmenes deltakelse på arrangementer fremover og behovet for regjeringskonferanser fremover.

Den første regjeringskonferansen etter hendelsene 22. juli 2011 fant sted ettermiddagen lørdag den 23. juli 2011 i Regjeringens representasjonsanlegg. På regjeringskonferansen den 23. juli deltok også embetsverk, Helsedirektøren, Politidirektøren og sjef for PST. Det ble holdt muntlige orienteringer fra statsministeren, berørte statsråder, politidirektøren og sjef for PST. Justisministeren, politidirektøren og sjef for PST ga oppdaterte situasjonsrapporter. Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren orienterte om departementenes lokalsituasjon. Blant temaene som ble diskutert på konferansen for øvrig var minnesmarkeringer, ett minutts stillhet, kondolanseprotokoller og behov for fremtidige regjeringskonferanser. Statsrådene med beredskapsansvar måtte være tilstede i Oslo. Øvrige statsråder kunne gjennomføre planlagte aktiviteter, men måtte være lett tilgjengelige for å kunne kalles inn ved behov.

3.4.4 Det administrative apparatet for sentral krisehåndtering

Kriserådet

Kriserådet (tidligere benevnt Regjeringens kriseråd, jf. omtale i kapittel 6) er det øverste administrative koordineringsorgan og skal bidra til sentral krisekoordinering. Rådets viktigste oppgaver er å vurdere spørsmål om lederdepartement, sikre koordinering av tiltak som iverksettes av ulike sektorer, sikre koordinert informasjon til publikum, media og andre samt legge til rette for at spørsmål som krever politisk avklaring raskt legges frem for politisk ledelse eller regjeringen – herunder avklaring av fullmakter og budsjett.

Tilnærmet umiddelbart etter bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet iverksatte KSE formell varsling og forberedte for å kunne støtte Justis- og beredskapsdepartementet som lederdepartement og Kriserådet. Justis- og beredskapsdepartementets ledelse identifiserte raskt behovet for å sammenkalle rådets faste medlemmer, og KSE foresto innkalling av disse. I den foreliggende situasjonen hadde Justis- og beredskapsdepartementet rollen som lederdepartement. Representanter for de faste medlemmene av rådet var samlet i Forsvarsdepartements lokaler. På grunn av krisens omfang ble det besluttet å innkalle samtlige departementer til møte i Kriserådet. Det ble gjennomført ytterligere ett møte i rådet samme kveld. Kriserådet møttes to ganger lørdag den 23. juli og deretter en gang søndag og den 24. juli og en gang mandag den 25. juli. Samtlige møter fant sted i Forsvarsdepartementets lokaler. Ødeleggelsene i regjeringskvartalet medførte at rådets primære fasiliteter ikke kunne benyttes.

Rådets gjennomgang i etterkant av terroranslaget viser at de innledende konsultasjonene ble gjennomført med god struktur, og KSE evnet å støtte rådet som forutsatt, til tross for svært endrede rammebetingelser. Det ble raskt klart at samtlige departementer måtte ansees som berørt av terroranslaget, og i ettertid fremstår det som hensiktsmessig at samtlige departementer tok del i rådets formelle møter. Dette bidro til at departementene hadde et felles grunnlag for situasjonsforståelse og koordinert oppfølging.

Kriserådet opplevde det som en stor utfordring at informasjonsflyten fra det operative og taktiske nivået i politiet via Justis- og beredskapsdepartementet som lederdepartement ikke var god nok. Informasjonen som ble formidlet kom for sent og samstemte ikke med det bilde som fremkom i mediene og KSEs medieanalyser. Det skapte betydelige utfordringer i arbeidet med å holde regjeringen oppdatert. Likeledes bidro dette til å vanskeliggjøre informasjonsformidling til presse og publikum. Kriserådet påpeker også at den mangelfulle informasjonsformidlingen bidro til at diskusjonene i rådets møter i for stor grad omhandlet departementenes egen situasjon og i for begrenset grad adresserte de strategiske krisehåndteringsutfordringene.

Et viktig forbedringspunkt er derfor å sikre at rettidig informasjon formidles fra de taktiske og operative nivåene i politiet til lederdepartement, KSE og Kriserådet. Det er også erfart at det i kriser tar lang tid å verifisere informasjon som er tilgjengelig. For at kriseledelsen raskt skal kunne holde seg oppdatert på situasjonen vil det derfor være av betydning at det både formidles et verifisert og uverifisert informasjonsbilde. Departementet vil derfor gi POD i oppdrag å sørge for at både direktoratet, politidistriktene og særorganene har et oppdatert planverk for situasjonsrapportering. Det må videre gjennomføres kompetansehevende tiltak innen situasjonsrapportering, med spesielt fokus på verifikasjon av informasjon, at informasjonen er tilpasset overordnet nivå samt hvilken informasjon som er ny siden forrige rapportering. Det bør gjennomføres årlige øvelser hvor planverket, inklusiv situasjonsrapportering, blir prøvd. Det vises for øvrig til mer utfyllende omtale under punkt om situasjonsrapportering i politiet og fra politiet til sentralt nivå.

Det er etablert en ordning hvor KSE er gitt publiseringsrettigheter til å kunne legge ut informasjon på regjeringen.no ved behov. Dette skal sikre at informasjon fra regjeringenkan publiseres så raskt som mulig på nettstedet i en krisesituasjon. Det vises for øvrig til omtalen av nettstedet kriseinfo.no under kapittel 5.6.

Justis- og beredskapsdepartementet som lederdepartement

I en krisesituasjon skal lederdepartementet ivareta sentral krisestyring gjennom å utarbeide overordnede situasjonsrapporter – blant annet på grunnlag av informasjon fra andre departementer, underlagte virksomheter, mediebildet mv. Lederdepartementet skal videre identifisere og vurdere behov for tiltak på sentralt nivå, påse at nødvendige tiltak innenfor eget ansvarsområde blir iverksatt samt ivareta nødvendig koordinering med andre departementer og etater. Likeledes skal lederdepartementet sørge for at det blir gitt koordinert informasjon til media og befolkningen.

Justis- og beredskapsdepartementet hadde rollen som lederdepartement 22. juli. Det var en meget krevende oppgave, da departementet selv var hardt rammet med flere døde og skadde. I tillegg var lokaler og viktig infrastruktur ødelagt. KSE støttet Justis- og beredskapsdepartementets med alle tilgjengelige kapasiteter. Departementets øverste ledelse forflyttet seg til Forsvarsdepartementet.

Departementets administrative ledelse besluttet at håndteringen skulle skje i den ordinære linjeorganisasjonen og etablerte derfor ikke kriseledelse eller krisestab som beskrevet i Justis- og beredskapsdepartementets egen kriseplan. Kriserådet og KSE har påpekt at dette var utfordrende. Et viktig læringspunkt i Kriserådets evaluering er at lederdepartementet må mobilisere nødvendige ressurser for å ivareta alle departementets roller i krevende krisesituasjoner samt ha nødvendige kapasiteter og kompetanse for å ivareta de funksjoner som er tillagt lederdepartementsrollen ved sentral krisehåndtering. Justis- og beredskapsdepartementet har satt gang et arbeid med å gjennomgå egne kriseplaner og vil også satse systematisk på ytterligere kompetanseoppbygging når det gjelder krisehåndtering og kriseledelse.

Justis- og beredskapsdepartementet skal være fast lederdepartement ved sivile nasjonale kriser med mindre annet blir bestemt.

Det vises også til omtale av lederdepartementet i kapittel 6. Det er her tatt inn en presisering og tydeliggjøring av de oppgaver lederdepartementet skal være forberedt på å kunne utføre i kriser.

Krisestøtteenheten

KSE skal støtte lederdepartementet og Kriserådet i deres krisehåndtering. Enheten har en rekke kapasiteter til disposisjon for dette formålet. KSE iverksatte umiddelbart varsling om terroranslaget 22. juli og forberedte for å støtte Justis- og beredskapsdepartementet som lederdepartement og Kriserådet. Basert på enhetens egen risiko- og sårbarhetsvurdering var Forsvarsdepartementet valgt som primær alternativ lokasjon, dersom KSEs egne lokaler i H-blokken ikke kunne benyttes. KSE hadde årlig øvet i Forsvarsdepartementets lokaler, og enheten forflyttet seg raskt dit etter eksplosjonen i regjeringskvartalet. Enhetens tekniske infrastruktur var plassert på sikkert sted utenfor regjeringskvartalet, og KSEs systemer fungerte som forutsatt etter eksplosjonen. Kriserådet har i etterkant av terroranslaget konkludert med at KSE – til tross for svært endrede rammebetingelser – evnet å støtte Kriserådet som forutsatt i den svært krevende innledende fasen og senere. Rådets møter ble forberedt, gjennomført og fulgt opp tilnærmet som normalt.

Regjeringen har besluttet å styrke KSE ytterligere og foreslått bevilget 9,9 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2012 til enhetens ansvar som tilrettelegger for Kriserådet og lederdepartementet og gjennom etableringen av et sivilt situasjonssenter med døgnkontinuerlig bemanning. KSE skal være permanent sekretariat for kriserådet, og enheten får i tillegg et tydeligere ansvar for kompetansehevende tiltak på departementsnivå – herunder kurs og øvelser på krisehåndteringsområdet. Etablering av et sivilt situasjonssenter lagt til KSE vil i tillegg bidra til at regjeringen er informert om relevante beredskapshendelser og kriser. Dette er nærmere omtalt i kapittel 6.

3.4.5 Koordineringsgruppen

61 av de omkomne og mange av de sårede var tilstede på AUFs sommerleir på Utøya. Det var derfor behov for en tett koordinering mellom myndighetene og Arbeiderpartiet og AUF når det gjaldt oppfølging av pårørende og ofre.

Den 23. juli 2011 ble det etablert en koordineringsgruppe som skulle sørge for koordinering mellom myndighetene og Arbeiderpartiet og AUF. Gruppen ble ledet av statssekretær fra Justis- og beredskapsdepartementet, og bestod for øvrig av representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet, POD, DSB, Helsedirektoratet, samt representanter fra Arbeiderpartiet. Koordineringsgruppen håndterte oppgaver knyttet til blant annet Utøya, oppfølging av pårørende, minnemarkeringer, bistandsadvokat til AUF m.v.

3.4.6 Forebyggende sikkerhet

Sikring av fysisk infrastruktur i regjeringskvartalet

Politidirektoratet (POD), med bistand fra blant annet Forsvarsbygg, utarbeidet i 2004 en rapport om sikringstiltak for departementene. Rapporten omhandler en rekke forskjellige tiltak – både tekniske og administrative. Skallsikring av regjeringsbygningene inkludert splintsikring av glassruter var det mest omfattende tiltaket. I tillegg var det anbefalt å etablere beredskapssperrer i flere gateløp i regjeringskvartalet og rundt Utenriksdepartementet (Kronprinsensgate). Grubbegata mellom Høyesteretts plass og Deichmanske bibliotek ble anbefalt stengt for allmenn ferdsel.

Forslag til reguleringsplan for stenging av Grubbegata ble oversendt Oslo kommune til behandling i september 2005. Bystyret i Oslo vedtok bebyggelsesplan for Grubbegata i juni 2010. Klagefristen for vedtaket utløp i september 2010, og etter gjennomføring av nødvendig anbudsinnhenting ble arbeidet med fysiske sperrer igangsatt i februar 2011. Arbeidet var planlagt ferdigstilt i månedsskiftet september/oktober 2011. Da reguleringssaken startet i 2005 var man ikke forberedt på en så lang behandlingstid. Selv om det ble øvd påtrykk på kommunen for å få reguleringsplanen raskere behandlet, må det i ettertid erkjennes at behandlingen av reguleringsplanen har tatt lengre tid enn det som ble forventet.

Departementenes samlokalisering og nokså like administrative utfordringer har gjennom en årrekke bidratt til utvikling av fellesløsninger som også dekker omfattende sikkerhetsmessige forhold. Den enkelte virksomhets selvstendige sikkerhetsmessige ansvar er regulert av sikkerhetsloven. Statsbygg og Departementenes Servicesenter, som har ansvaret for felles vakthold og sikkerhetstjenester i departementsfellesskapet, er underlagt Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet. Med utgangspunkt i dette har det vært lagt til grunn at Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet har ansvaret for sikkerhetsarbeidet i forhold til felles bygningsmasse, fellesområder og utendørsområder i regjeringskvartalet og i departementsbygninger utenfor kvartalet med unntak av Forsvarsdepartementet. I tillegg har departementet hatt rollen for koordinering og styring av felles sikkerhetsarbeid i departementsfellesskapet, og for tilhørende kontakt med fagmiljøene for ajourhold og videreutvikling av planverk og rutiner.

Etter 22. juli har Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet hatt ansvaret for å skaffe nye lokaler til de departementene som fikk sine kontorer ødelagt, og departementet har i den forbindelse også påtatt seg ansvar for å innhente sikkerhetsvurderinger fra politiet og Forsvarsbygg. Videre har Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet tatt ansvar for koordinering og iverksettelse av tiltak i nært samarbeid med sikkerhetsekspertise og Statsbygg. På budsjettet for 2012 er det avsatt midler til styrking av Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementets kompetanse og kapasitet på sikkerhetsområdet, og det blir iverksatt interne organisatoriske tiltak i departementet for bedre å kunne ivareta denne oppgaven og oppgaven med gjenoppbygging av regjeringskvartalet. Ansvars- og rollefordeling blir en sentral del av sikkerhetsarbeidet, samtidig som instruksverk gjennomgås og forbedres for å sikre avklaring og systematisering.

Erfaringer fra oppfølgingen av risiko- og sårbarhetsanalyser for departementene tilkjennegir et behov for en bedre systematisering av felles kriterier og felles grunnsikringsnivå. I tillegg har sikkerhets- og koordineringsarbeidet i departementsfellesskapet vært meget omfattende etter 22. juli. For å ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til dette arbeidet og til gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet, har Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet iverksatt organisatoriske tiltak som innebærer opprettelse av en ny avdeling.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har nedsatt en egen rådgivningsgruppe for sikkerhet, bestående av ekspertise fra Forsvarsbygg, PST, Oslo politidistrikt, NSM, Departementenes servicesenter og Statsbygg. Gruppen har vurdert hvilke sikkerhetsmessige tiltak som er nødvendige i aktuelle midlertidige departementslokaler. Anbefalte tiltak prosjekteres av Statsbygg, og de samlede kostnadene til sikring av erstatningslokalene er beregnet til om lag 250 mill. kroner. Arbeidet med sikringstiltak vil pågå også i 2013. I Revidert nasjonalbudsjett for 2012 foreslår regjeringen å bevilge 187 mill. kroner til sikkerhetstiltak i departementenes erstatningslokale. Videre foreslår regjeringen å bevilge 135 mill. kroner til sikring og utbedring av regjeringskvartalet.

Det vises for øvrig til generell omtale av styrking av arbeidet med forbyggende objektsikkerhet i kapittel 4.

Sikker kommunikasjon

Under kriser og i beredskapsplanlegging vil det være behov for å dele gradert informasjon med hverandre. Departementene har lenge vært koblet sammen i et kablet gradert telefonsystem som muliggjør tale på lavgradet nivå. Det har også blant nøkkelpersonell i departementene lenge eksistert en løsning for høygradert mobiltale. Det er imidlertid et udekket behov for mobil lavgradert tale. Markedet for mobile krypterte løsninger er umodent, og det finnes få anvendbare løsninger. Regjeringen har gjennomført, og fortsetter å gjennomføre, tester av ulike løsninger med mål om å få til en snarlig implementering.

På bakgrunn av erfaringer fra øvelser og hendelser som har pekt på utfordringer knyttet til mangelen på felles systemer for gradert kommunikasjon, har regjeringen bestemt at det skal innføres et nytt system for høygradert datakommunikasjon mellom departementene og sentrale beredskapsaktører i sektor. Utskifting av gammel infrastruktur vil snarest bli erstattes med nytt system, og dagens løsning holdes i drift frem til dette er gjennomført.

Det vises til nærmere omtale under kapittel 5.