5 Innledende skiftebehandling

5.1 Midlertidige forføyninger

Se § 88 annet ledd og § 15.

Skifteretten er kompetent til å foreta disposisjoner på boets vegne som ikke kan utstå uten fare for tap, eller som det av andre grunner er åpenbart behov for.

I alminnelighet kan det ikke ventes at skifteretten av eget tiltak skal undersøke om det er behov for midlertidige forføyninger. Er det tvil om offentlig skiftebehandling skal åpnes, er det større grunn for skifteretten til å undersøke om det er behov for tiltak. Det kan f eks være aktuelt å oppnevne en medhjelper (f.eks. en arving) til å føre tilsyn med boets eiendommer. Skifteretten må selv vurdere den aktuelle sitasjonen, f eks når tiltak begjæres av en loddeier.

Eventuelle omkostningene knyttet til disposisjoner retten foretar på boets vegne, må dekkes av boets midler.

5.2 Preklusivt proklama

Se skifteloven kap 12 og rettsgebyrloven § 20.

Etter skifteloven § 70 kan skifteretten etter anmodning fra en loddeier utstede proklama før det er avgjort om et bo skal skiftes privat eller offentlig. I henhold til rettsgebyrloven § 20 betaler arvingene 4 ganger rettsgebyret ved begjæring til skifteretten om utstedelse av proklama. Mens boet er under privat skifte kan bare arvingene, ikke skifteretten, utferdige proklama.

Det er viktig å være oppmerksom på at krav må komme inn innen proklamafristens utløp til den kravet skal meldes til.

Gjenlevende ektefelle kan selv utstede proklama når boet er overtatt i uskifte, eller begjære dette gjort av skifteretten før det avgjøres om boet skal overtas uskiftet, jf arveloven § 20 og skifteloven § 70. Proklamaet har bare virkning for gjeld som den avdøde heftet for alene.

Når skifteretten utferdiger proklama før skifte, må dette fremgå av kunngjøringen. Retten må oppbevare de krav som anmeldes, notere dem og etter proklamafristens utløp sende dem til rekvirenten dersom boet da skal skiftes privat. Skifteretten bør beholde kopi av fordrings-

listen. Skal boet skiftes offentlig behandles kravene på vanlig måte i skifteretten og rettsgebyret for proklamaet fratrekkes i gebyret for bobehandlingen.

I dødsbo som skiftes offentlig, skal skifteretten normalt utferdige preklusivt proklama. Dette gjelder likevel ikke dersom dødsboet først har vært under privat skifte og preklusivt proklama da ble utferdiget av de ansvarlige loddeierne. I så fall må bobestyrer (skifteretten) få fordringene oversendt fra dem som har mottatt dem i henhold til proklamaet. Preklusivt proklama skal heller ikke utferdiges dersom dødsboet skal skiftes summarisk etter skifteloven § 98.

Loven oppstiller ingen frist for når proklamaet skal være utstedt, jf § 69.

Krav mot avdøde må som hovedregel meldes i henhold til preklusivt proklama. Dette tolkes så strengt at også kjente umeldte krav blir prekludert.

Unntak gjelder for kjente fordringer som tilhører fordringshavere i et annet nordisk land, dersom fordringshaverne ikke har fått særskilt underretning om - eller på annen måte fått kjennskap til proklamaet og dets virkninger, jf den nordiske konvensjonen av 19. november 1934 artikkel 18. Er det grunn til å tro at det er slike fordringshavere i et annet nordisk land, bør arvingene spørres om dette og underretning i tilfelle gis.

Pantsikret gjeld som ikke dekkes av pantet, må meldes innen proklama-

fristen ellers faller den bort. Kausjonsansvar faller bort dersom hoved-

gjelden bortfaller på grunn av preklusjon.

Skattekrav og merverdiavgift rammes ikke av preklusivt proklama. Kommunekassereren (kemneren) i den kommune avdøde sist var skattepliktig, bør derfor spørres om boet skylder andre skatter enn det som er anmeldt.

Det som her er sagt om skattekrav gjelder tilsvarende for medlemsavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden, se folketrygdloven § 17-3 første ledd. Arveavgift som avdøde skyldte, kan derimot falle bort på grunn av preklusivt proklama.

5.3 Avdødes testament

Foreligger det testament etter avdøde, skal dette innleveres til skifteretten etter dødsfallet. Skifteretten kontrollerer at testamentet formelt er i orden og om det skal gjelde for hele dødsboet eller bare for en del av boet. Det er ikke tilstrekkelig at en gjenpart eller kopi av testamentet innleveres, se likevel arveloven § 69.

Inntil boet eventuelt er overtatt av arvingene til privat skifte eller er overtatt av gjenlevende ektefelle, bør testamentet i original oppbevares i skifteretten. Skifteretten må selvsagt beholde en kopi av testamentet når boet er ferdigbehandlet. Videre må retten vedlegge en kopi av testamentet til skattefogden når dødsfallet innberettes dit for privat skifte.

Varsling om testament - se § 77.

Etter stiftelsesloven § 5 tredje ledd skal skifteretten underrette fylkesmannen når det er opprettet en ny stiftelse i et testament.

5.4 Forberedende rettsmøte

Skifteloven har ingen regler om forberedende rettsmøter, men de er forutsatt i rettsgebyrloven § 16 nr 3.

Forberedende rettsmøte er særlig aktuelt dersom det er begjært offentlig skifte, men det kan også være praktisk i andre tilfelle hvor arvingene har behov for oppklaring utover det som følger av skifterettens alminnelige opplysnings- og veiledningsansvar, f eks hvis avdødes særkullsbarn protesterer på gjenlevende ektefelles stilling som enearving etter reglene om minstearv. Trenger imidlertid arvingene mer inngående veiledning, bør de henvises til advokat. Før det forberedende rettsmøtet holdes, kan det være hensiktsmessig å be partene om å sende inn en oversikt over boet og opplysninger om hva som hindrer partene i å bli enige om deling av boet.

På forberedende rettsmøte bør administrator (dommer eller funksjonær med bemyndigelse i henhold til § 18 a første ledd) søke å løse de problemer som måtte foreligge, og ellers gi veiledning om hvordan et privat skifte gjennomføres. På dette møtet kan arvingene f eks få hjelp til å sette opp en bindende skifteavtale. I et dødsbo med gjenlevende ektefelle og avdødes særkullsbarn, er et slikt forberedende møte ofte et meget godt alternativ. Det inngås avtale om den arv særkullsbarna straks skal ha, og gjenlevende ektefelle overtar resten av boet som eneste øvrige arving til privat skifte, eller til uskifte med de øvrige arvinger.

Arvingene har ofte urealistiske forestillinger om kostnadene og hva skifteretten påtar seg ved offentlig skifte. De har også lite kjennskap til hva de selv må gjøre. Det er viktig at dette avklares før offentlig skifte åpnes. På grunn av rettsgebyret kan ikke skifteretten av eget tiltak innkalle til forberedende rettsmøte. Det må først begjæres offentlig skifte. Det er imidlertid som regel hensiktsmessig å avholde forberedende rettsmøte før begjæring om offentlig skifte tas til følge. Løses problemene på et forberedende rettsmøte, slipper arvingene unna med et gebyr på

2 R. Mens gebyret for offentlig skifte er på 25 R, jf rettsgebyrloven § 16

nr 1.