GI-16/2010 Instruks om stornemndbehandling av søknad om beskyttelse fra somalisk borger fra Mogadishu

Utlendingsnemnda


Nr.
GI-16/2010

Vår ref
201008095

Dato
01.07.2010



1.      Bakgrunn
Departementet mottok 09.02.2010 en praksisforeleggelse fra UDI hvor det ble informert om ulik praksis i UDI og UNE når det gjelder vurderingen av sikkerhetssituasjonen for asylsøkere fra Mogadishu. UDI anbefalte overfor departementet at UDIs praksis ble lagt til grunn.

Ulik praksis var bakgrunnen for at UNE besluttet å behandle en sak fra en asylsøker fra Mogadishu i stornemnd. Stornemndas beslutning i saken forelå 26.03.2010, og flertallet (6–1) konkluderte med at det ikke forelå noe generelt eller individuelt vern mot retur til Mogadishu. Stornemnda konkluderte også med at det ikke er generelt grunnlag i tilgjengelig landinformasjon for å konkludere med at internflukt til andre deler av Sør-Somalia ikke vil være et adekvat alternativ.

UDI har etter stornemndavgjørelsen i brev av 28.04.2010 til departementet opplyst at presedensvirkningene vil få store konsekvenser for utfallet i asylsaker fra Somalia som gjelder retur til Mogadishu. Det samme gjelder saker om internflukt til Sør-Somalia, hvor UDI i mange tilfeller har vurdert det som urimelig å henvise søkere fra Mogadishu til å ta opphold i andre deler av Sør-Somalia.

I forbindelse med behandlingen av UDIs praksisforeleggelse av 09.02.2010 og gjennomgangen av stornemndas vedtak av 26.03.2010, har departementet kommet til at det er enkelte formuleringer i vedtaket som skaper uklarhet med hensyn til hvilke rettslige premisser stornemnda har bygget sitt vedtak på når det gjelder spørsmålet om returer til Mogadishu. Det samme er ikke tilfellet når det gjelder vurderingen av internflukt til Sør-Somalia. Etter departementets syn er det derfor nødvendig å få ytterligere en sak behandlet i stornemnd for å få tydeliggjort stornemndas syn på viktige prinsipielle tolkningsspørsmål i denne forbindelse, jf. punkt 2 nedenfor.

2. Tolkningsspørsmål

2.1 Betydningen av den generelle situasjonen i returområdet
I punkt 5.2 i stornemndas vedtak har flertallet blant annet uttalt følgende:

”[Det] vises til at det etter EMDs praksis skal foretas en individuell vurdering av klagerens situasjon. Det er krav om at klageren skal være i en annen situasjon enn andre på samme sted. Dersom klageren er eller vil være i samme situasjon som befolkningen ellers, er det ikke grunnlag for å innvilge beskyttelse etter EMK artikkel 3 eller utlendingsloven § 28 første ledd b. I den grad man etter en individuell vurdering innvilger beskyttelse til ”de fleste”, viser Utlendingsdirektoratet at man ikke har foretatt den korrekte individuelle vurderingen.”

For departementet fremstår det uklart hvordan denne uttalelsen forholder seg til andre punkter i vedtaket der det er redegjort for at det i eksepsjonelle situasjoner kan foreligge en rett til beskyttelse etter EMK artikkel 3 på grunn av den generelle situasjonen i et område. Det vises også til at det er forutsatt i Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) om ny utlendingslov at situasjoner med væpnet konflikt som nevnt i EUs statusdirektiv artikkel 15c, vil være omfattet av beskyttelsesbestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b (s. 95). Stornemnda har riktignok referert til uttalelsene i proposisjonen om at lovens § 28 første ledd bokstav b vil dekke de tilfeller som faller inn under statusdirektivet artikkel 15c, men formuleringen i punkt 6, avsnitt 15, er slik den står egnet til å skape uklarhet om stornemnda legger dette til grunn fullt ut:

”Flertallet finner å legge begrenset vekt på den praksis som land innen EU følger da disse landene er bundet av et annet regelverk enn Norge.”

2.2 Formuleringer av risikoterskelen

I stornemndas vedtak punkt 6, avsnitt 10 og 11, er det foretatt en risikovurdering. Departementet ønsker å få vurdert om formuleringene gjengitt nedenfor gir et riktig uttrykk for risikoterskelen ved denne typen vurderinger:

”Det er flertallets syn at den tilfeldige volden som klageren kan rammes av, ikke når opp til den terskelen som kreves etter praksis fra EMD. Det er flertallets syn at den volden som forekommer i Mogadishu i det vesentlige er rettet mot TFG/AMISOM. I den grad sivilbefolkningen rammes skyldes dette at man kommer i kryssild eller at området man oppholder seg i rammes. Volden er således i sin natur målrettet mot andre stridende. Dette medfører videre at det ofte vil være mulig å vite hvilke områder som er urolige og hvilke områder det er forholdsvis trygt. Volden er på denne bakgrunn etter flertallets syn ikke tilstrekkelig eksepsjonell i sin utbredelse til at vilkårene for beskyttelse er oppfylt.

Flertallet legger til grunn at klageren vil ha mulighet til å ta opphold i andre deler av Mogadishu hvor det er tryggere og mindre sannsynlig at han skal rammes av tilfeldige hendelser."

3. Beslutning
Departementet ønsker på bakgrunn av ovennevnte å benytte adgangen til å kreve at en ny asylsak som gjelder retur til Mogadishu blir behandlet i stornemnd.

Det vises til utlendingsforskriften § 16-4 tredje ledd, jf. annet ledd, som fastsetter at departementet kan kreve behandling i stornemnd av en sak som har prinsipiell betydning, store samfunnsmessige konsekvenser, eller som gjelder et område hvor det er tendenser til ulik praksis, jf. utlendingsloven § 78 annet ledd.

UNE bes om å identifisere én asylsak fra Somalia for slik behandling. Den aktuelle søkeren må ha oppgitt å være fra Mogadishu.
 
4. Instruks om berostillelse av saker

Departementet viser til utlendingsloven § 76 annet ledd annet punktum hvor det fremgår at departementet kan instruere UNE om prioritering av saker.

Departementet ber om at UNE berostiller klagesaker, og saker hvor det er anmodet om omgjøring av tidligere opprettholdelsesvedtak, fra somaliske borgere som skal vurderes for retur til Mogadishu, inntil en stornemnd har fattet vedtak i slik sak, jf. punkt 3 ovenfor.

Berostillelsen omfatter ubehandlede saker som allerede ligger i UNE og saker som UNE mottar fremover.


Med hilsen

Thor Arne Aass (e.f.)
ekspedisjonssjef
                                                                                 Kenneth Baklund
                                                                                 fagdirektør

 

 

 

Kopi:

Utlendingsdirektoratet

Utenriksdepartementet

Politidirektoratet

Politiets utlendingsenhet

Norsk organisasjon for asylsøkere