Loven forutsetter bred medvirkning fra en rekke aktører og understreker grunnideen om felles ansvar for vern av sivilbefolkningen.

Sivilforsvaret vil fortsatt ha en sentral rolle. Sivilforsvaret skal fortsatt ivareta tradisjonelle sivilforsvarstiltak under krig, men man legger nå mer vekt på oppgaver i fredstid. Hendelser de senere årene, med brannen i Froland friskt i minne, viser at det er behov for statlige forsterkningsressurser som kan tre støttende inn med personell og materiell i situasjoner som overgår det nød- og beredskapsetatene normalt er dimensjonert for å kunne håndtere.

Kommunal beredskapsplikt. Kriser løses best lokalt, hos de som kjenner mennesker og lokalmiljø best. Mange kommuner har kommet langt i sitt beredskapsarbeid, og står godt rustet for krisesituasjoner. Andre har fortsatt mangler, og kan trenge et lovmessig incentiv for å oppgradere beredskapsarbeidet. 67 prosent har gjennomført en eller flere risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) i løpet av de siste 4 årene (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap).

For å styrke beredskapen på lokalt nivå, foreslås bestemmelser om kommunal beredskapsplikt. Det innebærer at kommunene skal gjennomføre sektorovergripende ROS-analyser for å kartlegge fareforhold i den enkelte kommune.  Resultatet fra ROS-analysen skal følges opp med beredskapsplan for håndtering av ulike typer kriser. Kartleggingen vil også gi et godt grunnlag for kommunal planlegging generelt.

Hovedpunkter i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret:

  • regler om kommunal beredskapsplikt, med krav til utarbeidelse av sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyse og kommunal beredskapsplan
  • videreføring av tradisjonelle sivilforsvarstiltak som varsling, evakuering og tilfluktsrom
  • kommunen tillegges en sentral rolle i forbindelse med planlegging, beslutning og gjennomføring av evakuering, og gis herunder kompetanse til å beslutte evakuering i situasjoner som ikke er av akutt karakter
  • større synliggjøring av Sivilforsvarets fredstidsoppgaver
  • reglene om sivilforsvarsberedskap utvides til også å gjelde fredstidshendelser
  • tjenesteplikt i Sivilforsvaret opprettholdes, men med en reduksjon av øvre aldersgrense for tjenestegjøring fra 65 til 55 år

 Loven om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret vil erstatte sivilforsvarsloven fra 1953.

Regjeringen fremmet i mai en stortingsmelding om samfunnssikkerhet som beskriver tiltak for å styrke samfunnssikkerheten. Et enhetlig innsatsledersystem for brannvesenet og Sivilforsvaret er under utvikling og skal gi bedre forutsetninger for å håndtere store hendelser med omfattende ressursinnsats.

Kontaktpersoner: Avdelingsdirektør Andreas Agersborg 22 24 52 58, Rådgiver Hanne Skallerud, 22 24 54 88