Starter elektronisk hjemmesoning

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll er ment som et tiltak for å øke kvali-teten i soningen.

1. september starter forsøksordningen med hjemmesoning med elektronisk kontroll.  – Gjennom denne ordningen øker vi muligheten for et vanlig liv etter soning. Soningen kan starte raskt, og den domfelte kan enklere fortsette i arbeid eller skole, sier justisminister Knut Storberget.

Undersøkelser fra Sverige viser at en høy andel gjennomfører straffen, samtidig som det er få tilbakefall til ny kriminalitet. I tillegg er familiene positive til soningsformen.

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll gjelder for domfelte som er idømt ubetinget fengselsstraff i inntil fire måneder eller som har inntil fire måneder igjen til forventet prøveløslatelse. Ordningen er ment som et tiltak for å øke kvaliteten i soningen, gjennom å gi domfelte mulighet til å ivareta sine sosiale og økonomiske forpliktelser og dermed bidra til å redusere tilbakefall til ny kriminalitet. Samtidig vil en slik straffegjennomføringsform bidra til å redusere bruken av fengsel, og vil være en fleksibel løsning som kan motvirke utvikling av en ny soningskø.

Etablering av prøveordningen. I statsbudsjettet for 2008 bevilget regjeringen 40 millioner kroner til en toårig forsøksordning som har en kapasitet tilsvarende 130 fengselsplasser. Forsøksordningen omfatter seks fylker fra følgende tidspunkt:

Vestfold - 1. september, Oslo - 22. september, Hedmark - 6. oktober, Rogaland - 20. oktober, Troms - 3. november og Sogn og Fjordane - 17. november

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll ble lovfestet ved lov av 29. juni 2007 nr 83 om endringer i straffegjennomføringsloven. Lov og forskrift trådte i kraft 1. august 2008.

Om ordningen. Kriminalomsorgen er ansvarlig for administrasjon og drift av ordningen, som blir underlagt et friomsorgskontor  i nært samarbeid med fengslene. Det blir etablert en døgnkontinuerlig oppfølging av de domfelte.

Kontrollen skal være så omfattende at uregelmessigheter blir oppdaget døgnet rundt, alle dager i uken. Brudd på gjennomføringen vil kunne resultere i umiddelbar innsettelse i fengsel. I tillegg til det elektroniske utstyret vil kontroll bli utført gjennom uanmeldte besøk i hjemmet og på sted for sysselsetting. Det vil bli tatt urin- og utåndingsprøver på ulike tidspunkt og i forbindelse med obligatoriske oppmøter for kriminalomsorgen. Omfanget av de ulike kontrolltiltakene vil bli vurdert individuelt i hver enkelt sak.

Krav til ordningen. For å sone på denne måten må den domfelte søke. Kravene er at de er bosatt i et av prøvefylkene under selve straffegjennomføringen, i en egnet bolig med mulighet for telefonforbindelse. Dersom det er medlemmer i husstanden over 18 år, må de samtykke i at domfelte kan gjennomføre straffen i hjemmet. Det er videre krav om at den domfelte arbeider, går på skole, til behandling eller deltar i kursvirksomhet i et visst antall timer ukentlig.

I tillegg må domfelte møte jevnlig for kriminalomsorgen for å sikre en tett oppfølgning, og det er totalforbud mot inntak av rusmidler i enhver form.

Hvem kan sone? Unge lovbrytere og førstegangsdømte er en prioritert målgruppe. 

Soningsformen er ikke tilgjengelig for sikrings- og forvaringsdømte, domfelte som er siktet for nye straffbare forhold eller som er besluttet utvist fra landet. Bøtesoning er heller ikke mulig med elektronisk kontroll. I utgangspunktet skal slik soning heller ikke være mulig hvis det dreier seg om kriminalitet begått i eget hjem, om alvorlig volds- eller sedelighetslovbrudd eller dersom en slik straff vil framstå som uforsvarlig eller støtende.

Teknologi

Elektronisk kontroll i de land som har tatt det i bruk, fungerer i hovedsak etter to prinsipper. Det ene er ved hjelp av GPS-teknologi, hvor man med satelittovervåking skal vite hvor den kontrollerte er til enhver tid. En slik kontroll kan også foregå til fastsatte tider eller i ettertid.

Den mest brukte teknologien er kontroll av om personen befinner seg innenfor et gitt område eller ikke. Kontrollen går ut på å registrere om domfelte er på rett sted til rett tid, men gir ikke informasjon om hvor domfelte befinner seg dersom vedkommende beveger seg utenfor kontrollsonen. Det er denne teknologien som benyttes i Sverige og Danmark, og som vil bli benyttet i Norge.

Kontrollen foregår ved at senderen (fotlenken) som festes til domfeltes ankel, er i kontakt med en mottaker (basestasjon) som er plassert i domfeltes hjem. Mottakeren registrerer om domfelte oppholder seg hjemme eller ikke, og sender beskjed via telenettet til en kontrollsentral. Sentralen vil sammenlikne data fra domfeltes hjem med et på forhånd oppsatt skjema over når den domfelte har tillatelse til å oppholde seg utenfor hjemmet.

Det er etablert en felles kontrollsentral for hele landet som har ansvaret for drift av løsningen, herunder mottak av alarmer og meldinger fra kontrollutstyret hos domfelte. Kontrollsentralen er lagt til Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT) i Horten og er døgnbemannet.

Evaluering

Kriminalomsorgens utdanningssenter skal evaluere prosjektet underveis i prøveperioden og gi grunnlag for å vurdere videre drift og utvidelse etter endt prøveperiode. 

Det er ikke tatt stilling til hvordan ordningen skal videreføres eller om ordningen skal utvides til alle fylker. Ved en slik utvidelse kan antall domfelte økes til mellom 400 og 500.

Mer informasjon