Ny våpenforskrift trer i kraft i dag

– Vi vil hindre at våpen kommer på avveie og blir benyttet til kriminelle handlinger. For at folk skal kunne føle seg trygge, må vi redusere antall skytevåpen det ikke er behov for, og hindre at uegnede personer får tak i skytevåpen. Det vil den nye forskriften sørge for, sier justisminister Knut Storberget.

Hovedpunktene i den nye forskriften som representerer endringer sammenlignet med gjeldende våpenforskrift fra 1963, er:

• Alle registreringspliktige skytevåpen og lovlig uregistrerte hagler ervervet før 1. oktober 1990 skal nå oppbevares i godkjent våpenskap.
• Tydeligere forbud mot visse typer skytevåpen, samt forbud mot særlig farlige gjenstander som fremstår som voldsprodukter.
• Regulering av antall jaktvåpen man kan erverve, en såkalt jaktvåpengarderobe.
• Regulering av erverv og innehavelse av skytevåpen og ammunisjon til samling.
• Regulering av godkjenning av skytter- og samlerorganisasjoner.
• Enkelte endringer av reglene for de som driver med handel og tilvirkning av skytevåpen og ammunisjon.
• Det oppstilles klare krav til hva som skal til for at et våpen skal anses som deaktivert (plombert), herunder at våpenet ikke skal kunne reaktiveres.  

Enkelte overgangsbestemmelser:

• Den som på ikrafttredelsestidspunktet har tillatelse til å eie og inneha skytevåpen som nå reguleres av nye krav, eller eier eller innehar skytevåpen som ikke tidligere har vært forbudt, men nå forbys, kan fortsatt eie og inneha disse våpnene.
• Den som på ikrafttredelsestidspunktet innehar skytevåpen som det etter gjeldende regelverk ikke er krav om oppbevaring i godkjent våpenskap for, vil ha ett år på seg til å skaffe våpenskap.

Justisdepartementet tar også sikte på å foreslå enkelte ytterligere endringer, blant annet hva som skal regnes som registreringspliktig våpendel. Disse forslagene skal sendes på høring.

Les mer: Våpenforskriften (pdf)

Kontaktpersoner:
Avdelingsdirektør Knut Fosli, tlf.: 22 24 53 40
Førstekonsulent Øivind Fredlund, tlf.: 22 24 55 09