Veien videre

Gå til søk
Gå til innhold
Gå til toppnavigasjon
Gå til lokalnavigasjon

Søk hos Kunnskapsdepartementet Søk på hele regjeringen.no

Du er her: Kunnskapsdepartementet < Veien videre

Innføring av IT i skolen

Bla i dokumentet: < Resultater og drøfting | | Dokumentets forside

Dette prosjektet har utforsket mulige tiltak for å lette innføringen av IKT hos kvinnelige lærere. I prosjektet har vi testet ut en del tiltak som ser ut til å ha potensiale i seg til å drive utviklingen framover på dette feltet. Flere av disse tiltakene kan forbedres og videreutvikles, men det er også interessant å verifisere/teste effektene av tiltakene.

Når det gjelder videreutvikling mener vi at en formalisering og videreutvikling av veiledningsstrategien og verktøyene under denne er spesielt interessant. I dette prosjektet mener vi at vi har funnet fram til en modell for implementering. Ved en formalisering og videreutvikling av modellen og verktøyene vil det være enklere å dele resultatene med andre.

Det har ikke vært prosjektets mål å arbeide med de pedagogiske utfordringene når det gjelder bruken av IKT. Disse utfordringene har i dette prosjektet vært overlatt til lærernes domene. I en eventuell videreføring av prosjektet ved Alta videregående skole er det interessant å se nærmere på de pedagogiske utfordringene som er knyttet til IKT-bruk i undervisningen.

En strategi- og verktøysutvikling skulle også ta hensyn til bruk av IKT på andre områder enn innen undervisning. I prosjektet valgte vi å fokusere på undervisningen som en viktig arena for økt IKT-bruk. Dette harmonerte godt med lærernes ønsker og motivasjon. Vi tror imidlertid at også den personlige bruken av IKT til undervisningsforberedelser, egen kompetanseheving, faglig samarbeid, utførelse av administrative oppgaver, mm. kan være en viktig faktor i lærernes utvikling av IKT-bruk. Faktisk tror vi at det er på disse områdene som vi kan forankre IKT som et personlig verktøy for læreren. Gjennom daglig bruk av IKT utvikler læreren en fortrolighet med teknologien som gjør at hun naturlig trekker den inn i nye sammenhenger. En av de største begrensninger for dette er tilgjengeligheten på IKT-ressurser. Ideelt sett skulle lærerne hatt tilgang til IKT både hjemme og på jobb. Vi vet at lærerne ofte sitter både hjemme og på arbeidsstedet med oppgaver tilknyttet skolen. Dersom de må jobbe med to systemer, et papirbasert og et IKT-basert system, kan skiftingen mellom disse påføre dem merarbeid som gjør at det ikke er effektivt å bruke data til oppgavene. Skiftingen mellom systemer kan skyldes dårlig tilgang til ressursene både på arbeidsplassen og hjemme. Økningen av ressurstilgangen kan skje ved å skaffe øremerkede ressurser eller ved en mer effektiv organisering av eksisterende ressurser. I dette prosjektet var motivasjonen høy ut fra læreplanens pålegg om integrasjon av IKT. Ved innføring av IKT som personlig verktøy kan motivasjonen komme ut fra effektivisering av arbeidet utenom undervisningen. I andre organisasjoner (for eksempel Statoil som har gitt PCer til sine ansatte mot at de gjennomgår en opplæring) ser det ut til at arbeidsgivers finansiering av personlig datautrustning har hatt en meget motiverende effekt.

Effektivitets- og lønnsomhetsspørsmålet er viktig i en situasjon hvor det er knapphet på ressurser. Vi har utviklet en modell for innføring av IKT som søker å få de kvinnelige lærerne til å ta i bruk IKT så raskt som mulig på konkrete arbeidsoppgaver. Modellen satser på individualisering av innlæringen blant annet for å effektivisere med den enkelte lærers tid. Dette gjør at læreren raskere kan ta ut effektivitetsgevinster og andre gevinster fra bruken av IKT i jobben. På den annen side kan det tenkes at det er ulønnsomt å bruke så mye ressurser på den enkelte lærer. I prosjektet har vi arbeidet med å finne fram til måter å spre de individuelle erfaringene til andre lærere, blant annet ved hjelp av erfaringsdatabaser. Dette kan medføre at investeringene i opplæring gir større avkastning for skolen. Vi mener at den individualiserte modellen er mest effektiv, blant annet fordi den bedre tar hensyn til lærernes motivasjon og behov. Ved en god spredning av de individuelle erfaringene kan den individualiserte modellen bli enda mer lønnsom enn i en modell hvor man satser på felles aktiviteter. Det kunne være interessant å sammenligne effektene av denne modellen kontra alternative modeller når deg gjelder læringsutbytte i forhold til ressursforbruk.. Metodisk er det meget vanskelig å sammenligne lønnsomhet mellom alternative modeller, men det vil være et viktig forhold å ta hensyn til når det er begrensede ressurser i skolen.

En av de største kostnadene med IKT i skolen er kostnadene til brukerstøtte og drift. Skolens IKT-personell er ofte utsatt for et stort arbeidspress og en stresset arbeidssituasjon. Deres begrensede ressurs er klart en hindring for å utvikle lærernes bruk av IKT i jobben. I denne forbindelse har vi drøftet forskjellige tiltak. En ide som har vært trukket fram er å opprette lærlingeplasser ved skolene for de som tar fagbrev ved det nye videregående studietilbudet for IT-operatør/IT-vaktmester som er under etablering. En annen ide som har vært drøftet er forskjellige måter å organisere brukerstøtten på. Her finnes det en rekke modeller fra andre institusjoner som kunne vært tilpasset skolenes behov. Høgskolene og universitetene har blant annet lang erfaring i å organisere brukerstøtten i såkalte ”orakel-tjenester” som er betjent av studenter. Bruk av nyhetsgrupper og nasjonale brukergrupper er også modeller som kan vurderes. Blant annet har Den Norske Dataforening flere faggrupper (lokale og nasjonale) innen kategorier som kan være aktuelle for skolen. Disse tingene bør være viktige tema for det videre arbeidet med innføring av IKT i skolen. Å ivareta kvinners behov ved utforming av fremtidens løsninger er viktig.

Valget av metoder og teknikker som man skal bruke i utviklingsarbeidet i skolen må begrunnes ut i fra en kunnskap om hvilke årsak-virkning-sammenhenger som opptrer i dette feltet. Dette prosjektet har blant annet kommet fram til følgende sammenhenger som er interessante å kartlegge i det videre arbeidet:

Hva mener elevene om kvinnelige lærere som forbilder for IKT-bruk?
Vil en sterkere styring og strukturering av lærernes IKT-utvikling være positiv?
Vil økte ferdigheter når det gjelder å bruke IKT som et personlig verktøy ha positiv virkning for annen profesjonell IKT-bruk?
Har faglig og sosialt fellesskap mellom kvinnelige lærere om temaet IKT i skolen positiv effekt på bruk av IKT?
Har god tilgang på IKT-ressurser på kontorarbeidsplassen betydning for lærernes IKT-bruk?
Vil tilgang til datamaskiner på kontoret/lærerværelset bli mer og mer etterspurt ettersom datavanen øker?
Vil tilgang til IKT hjemme gjøre at lærerne jobber mer med IKT i forhold til jobben?
Vil tilgang til IKT hjemme gjøre at lærerne jobber mer?
Kan man måle lønnsomhet og effektivitet i innføringsprosesser og hvilke begrep er det relevant å operere med?
Kan kjennskap didaktiske prinsipper for bruk av IKT fremme lærernes selvstendighet når det gjelder undervisningsdesign som involverer bruk av IKT?

I dette prosjektet har en god del av kunnskapen kommet frem i et samspill mellom lærere, forskere og personer med teknologisk kunnskap. Den arbeidsmodellen som vi har brukt kan oppsummeres slik som i . Vi synes modellen er interessant og mener at den kan videreutvikles med blant annet kollegaveiledning. Utvikling av en erfaringsdatabase som passer med modellen kan styrke denne. En videreutvikling bør innebære en sterkere strukturering og dokumentasjon av metoder, verktøy og teknikker.

Prosjektet som arbeidsform gir en åpning for å skaffe ekstra ressurser og frikobler lærerne mentalt fra de daglige måter å utføre jobben på slik at de kan eksperimentere med nye arbeidsmetoder og utvikle sin kunnskap om hvordan teknologien kan utnyttes. I dette prosjektet har vi ikke fått utløst disse mulighetene. Prosjektets resultater antyder imidlertid at kvinnelige lærere har tenkt på disse mulighetene og at de er interessert i å prøve ut nye måter å bruke IKT for å fremme læring hos sine elever og til å utvikle egne arbeidsmåter.

At kvinner har egne prosjekt øker sannsynligheten for at skolen kan ta ut de gevinster som ligger i kvinners tilnærming til utnyttelse av teknologien. I dette prosjektet mener teamet fra Finnmarksforskning å ha erfart at kvinnelige lærere mener at ”datamaskinens fremste egenskap er ikke dens ytelse, men dens evne til å styrke læreprosesser”(1).

Litteratur

Engelsen, Britt U. 1992. Kan læring planlegges? Læreplanarbeid – hva, hvordan, hvorfor. Ad Notam Gyldendal.

Erstad, Evjemo og Jamissen. 1998. Fremtidens læringsarenaer. Telenor FOU, FoU R 8/98.

Evjemo, Bente. 1996. Skole, bibliotek og IKT. Inntrykk fra sidelinja. Telenor FOU, FoU N 59/96.

Granhaug, Stephan. 1997. It all becomes more alive. Midway evaluation of the International school Co-operation Project. Telenor FOU, R&D R 47/97.

Jakobsen, Mona og Jensen, Marianne. 1997. ”En IKT-reise til en bedre skole”. Evaluering av Tjøme ungdomsskoles IKT-prosjekt ved halvgått løp. Telenor FOU, FoU N 92/97.

Jakobsen, Mona og Jensen, Marianne. 1996. Jenter og informasjonsteknologi. Telenor FOU, FoU N 33/96.

Jakobsen, Mona og Jensen, Marianne. 1997. ”Pappa kan hjelpe deg, frøken” – holdninger til informasjonsteknologi blant kvinnelige lærere over 45 år. Telenor FOU, FoU R 10/97.

Jakobsen, Mona og Jensen, Marianne. 1997. ”En IKT-reise til en bedre skole”. Evaluering av Tjøme ungdomsskoles IKT-prosjekt ved halvgått løp. Telenor FOU, FoU N 92/97.

Kristiansen, Tove (red.). 1997. Fjern og nær. Fjernundervisningsteknologi og skolebasert etter- og videreutdanning. Telenor FOU, FoU N 91/97.

Laurillard, Diana. 1997. The Use of New Learning Methods in an Open University Organisation. Innlegg på Norsk konferanse om utdanning og læring. Trondheim, mai 1997.

Lauzon, A. C. 1992. Integrating Computer-Based Instruction with Computer Conferencing: An Evaluation of a Model for Designing Online Education. The American Journal of Distance Education. Vol. 6. No. 2. 1992.

Lauvås, Per og Handal, Gunnar. 1983. På egne vilkår. En strategi for veiledning med lærere. J. W. Cappelens forlag as. ISBN 82-02-12662-2.

Lauvås, Per og Handal, Gunnar. 1990. Veiledning og praktisk yrkesteori. Cappelens pedagogikkbøker. J. W. Cappelens forlag as. ISBN 82-02-12662-2.

Paulsen, M. F. og Søby, M. (red). 1990. Datakonferanser og fjernundervisning. Rapport fra FjernFUNN´s og SEFU´s kompetanseutviklingsprosjekt. NKI. Senter for fjernundervisning.

Paulsen, M. F. 1989. En virtuell skole. Del I og II. NKI. Senter for fjernundervisning.

PLS Consult. 1994. Multimedier i praksis. Forlaget PLS Consult. Århus. Danmark. ISBN 87-89227-06-9.

Sponberg, Hilding. 1997. Telecommunication in Education. Innlegg på Norsk konferanse om utdanning og læring. Trondheim, mai 1997.

Vedlegg

Sammendrag av prosjektaktiviteter
Spørreskjema elevundersøkelse om bruk av IKT
Spørreskjema til fokusgruppe om kvinnelige lærere som forbilder
Skjema til spørreundersøkelse (telefonintervju) med lærere

Vedlegg 1: Sammendrag av aktiviteter i prosjektet

Aktivitetene er samlet i kategorier: planlegging og forberedelser til bruk av IKT, undersøkelser og kartlegging og forsøk med IKT i undervisningen.

Aktivitet

Beskrivelse

Vurdering (2)

Planlegging og forberedelser til bruk av IKT

Utvalg av lærere	Nøkkelpersonell ved skolen valgte de deltakende lærerne etter behov og villighet	Utvalgsmetoden fungerte tilfredsstillende
Motivasjon av lærere	Informasjonsmøter, felles planleggingsmøter, støtte fra skoleledelsen	Strategien virket. Alle lærerne var motiverte.
Planlegging med lærere	Felles og individuell planlegging av bruk av IKT til undervisnings-forberedelser og i undervisningen.	Virket effektivt i forhold til den enkelte lærers behov. Kan bli bedre med mer strukturering og samordning i forhold til individuelle planer. God og enkel tilgang til lærernes timeplaner og undervisningsplaner hadde vært en fordel.
Øvelser og kurs og demonstrasjoner for lærere (felles og individuelt)	Temaer: PowerPoint presentasjonsprogram Elektronisk tekstbehandling Glosepugging Utdanningsspill Multimedialeksikon Læremiddeldatabase Undervisningen var tilrettelagt med eksempler fra læreres bruk av verktøyene.	Lurt å ha opplæring i samme rom og med samme utstyr og programvare som lærerne selv skal bruke i undervisningen.
Etterveileding for lærere	Etter at hver lærer hadde gjennomgått forsøk med IKT i undervisningen ble erfaringene fra forsøket diskutert med tanke på forbedringer og nye muligheter.	Denne oppfølgingen bør komme så nær forsøkene som mulig.

Aktivitet	Beskrivelse	Vurdering (3)
Deling av kunnskap, datakonferanse og databaser	Det ble utviklet en prosjektweb og en læremiddeldatabase.	Dette bør videreutvikles. Mulighetene er store for å øke effektiviteten på ressursbruken i forhold til kompetanseheving hos lærerne.
Øke tilgang til IKT	Én bærebar PC anskaffet. Det ble også skaffet fortrinn til datarom for undervisning innen IKT.	Prosjektet var alibi for å få økt tilgang til ressursene. Utfordringen er å utvikle systemet slik at også kvinnelige lærere får sin andel av ressursene.
Selvstudier	Prosjektet laget referanser på prosjektwebben som åpnet for at lærerne kunne bruke selvstudier i sin kompetanseheving.	Effektene av dette ble ikke målt, men flere av lærerne erkjente denne muligheten. Utfordringen fremover er å tilrettelegge aktuelt stoff for lærerne slik at de finner det.

Undersøkelser og kartlegging

Strukturert intervju av kvinnelige lærere	Om behov for, forventninger til og effekter av prosjektet	Intervju alene er ikke tilfredsstillende verktøy for å kartlegge alle forhold rundt undervisningsdesign, men er et fint utgangspunkt for utviklingsprosessen.
Undersøkelse om kvinnelige lærere som forbilder.	Fokusgruppe med kvinnelige lærere om kvinnelige lærere som forbilder	Må suppleres med flere intervjuer og grupper hvor også kvinnelige elever er med.
Elevundersøkelse om bruk av IKT	Spørreskjemaundersøkelse om erfaring og meninger om bruk av IKT. Internett brukt ved utfylling.	OK. Teknisk meget rasjonelt.

Forsøk med IKT i undervisningen

Informasjonssøk på Internett

Kurs i søk av informasjon på Internett både for lærere og elever. Bruk av Internett-basert kursmateriell.

Gunstig å bruke internett-basert materiell på dette temaet.

Bruk av Classnet

Classnet ble brukt i forbindelse med lærernes undervisning i IKT.

Enkelt å bruke. God effekt.

IRC i språkfag

Elever ”snakket” med andre elever som hadde språket som fremmedspråk og med elever som hadde dette som hovedspråk.

Elevene, både jenter og gutter, liker dette mediet meget godt.

Den pedagogiske evalueringen er ikke gjort. Teknisk var det uproblematisk å gjennomføre.

Aktivitet	Beskrivelse	Vurdering (4)
Internett, tekstbehandling og HMS-forskriften	Elevene hentet informasjon fra Internett til besvarelser om HMS-forskriften. Besvarelsene ble utarbeidet med tekstbehandling.	Overraskende hvor lite opplæring av elevene som skulle til for å få dette til å fungere.
Legebok på Internett	Elevene brukte Internettet som ”legebok” ved at de søkte etter informasjon om forskjellige helsefaglige tema på nettet. Opplegget var ledsaget i kurs i søking på nettet	Det finnes mye stoff om emnet på nettet.
Mat på data	Elevene kalkulerte forskjellige dietter ved hjelp av dataprogram for kostanalyse og planlegging. Blant annet kalkulerte de næringsverdien for egen diett.	Fungert ganske bra. Rom for forbedringer i opplegget.
Rettslære og regnearkmodeller	Elevene brukte en regnearkmodell som var utviklet i prosjektet til å fordele eiendeler i et tenkt skilsmisseoppgjør.	Anvendelsen er ganske parallell med ”Mat på data” rent pedagogisk. Opplegget fungerte greit. Anvendelsen kan videreutvikles i forhold til å lære elevene mer om bruk av regneark.
Amerikansk historie i engelsk undervisning	Elevene søkte informasjon på Internett om temaer tatt opp i filmen Forest Gump, som siden ble vist i klassen.	Det var lett å finne fram til stoff på nettet. Elevene så raskt mulighetene med søking på Internett. Læreren kjenner nå mulighetene. For læreren er det nyttig å kjenne hvor informasjon av relevans for faget finnes på Internett bortsett fra å ha ferdigheter i søking.

Vedlegg 2

Spørreskjema elevundersøkelse om bruk av informasjonsteknologi

Det kan ikke settes mer enn 1 kryss på hvert spørsmål
På spørsmål 4, 6 og 7 kan du skrive inn egne kommentarer.

For at undersøkelsen skal ha størst mulig verdi, er det viktig at alle svarer på alle spørsmålene.

1. Klasse

Hvilken klasse går du i?

Klassetrinn	Studieretning	Fag
Grunnkurs	Allmennfag	Engelsk
VK I	Helse- og sosialfag	Fransk
VK II		Tysk
		Sykepleie
		Rettslære

2.	Kjønn
	Mann
	Kvinne

3. Har du tilgang til PC hjemme eller andre steder utenom skolen?

	Ofte
	Av og til
	Nei

4. Har du erfaring med følgende IKT-verktøy/program?

	Har aldri prøvd	Har prøvd, bruker ikke	Har brukt flere ganger, bruker
Tekstbehandling
Regneark
Database
Internett
Presentasjonsprogram
Fag- eller læreprogram

Annet, hva:
Annet, hva:
Annet, hva:
Annet, hva:

5. Hvor ofte bruker du IKT?

	Aldri
	Mindre enn én gang i måneden
	Minst én gang i måneden
	1 - 2 dager hver uke
	3 dager i uka eller mer

6. Ønsker du å begynne å bruke/bli flinkere til å bruke:

	ja	nei	vet ikke
Tekstbehandling
Regneark
Database
Internett
Presentasjonsprogram
Fag- eller læreprogram
Spill
Annet, hva:

7. Noen synspunkter om IKT

kryss av for om du er enig i disse påstandene

Påstand	enig	uenig	vet ikke
Informasjonsteknologi (IKT) er nyttig til å gjøre lekser med
Jeg har tenkt å bruke IKT i min fremtidige jobb
IKT er morsomt
Det tar lengre tid å få gjort det man skal når man bruker IKT
Det er vanskelig å bruke IKT til noe nyttig
Det tar for lang tid å lære seg å bruke datamaskiner til nyttige ting
Det er tøft å beherske bruken av datamaskiner
Datamaskiner er mest for gutter
Datamaskiner egner seg best til spill
Hvis jeg hadde datamaskin hjemme ville jeg brukt IKT mer i skolearbeidet
Det er for lite undervisning i IKT på skolen
Det er ikke noe problem å få tilgang til en PC på skolen
Skolen har de programmene som jeg ønsker å lære å bruke
Det finnes ikke brukermanualer og oppslagsbøker for de programmene vi bruker
Vi går alt for sakte frem fordi undervisningen er lagt opp for å få med de som kan minst

Andre synspunkter som du har om IKT:

Takk for at du ville svare på disse spørsmålene!!

Vedlegg 3

Spørreskjema til fokusgruppe om kvinnelige lærere som forbilder:

1)Hva er et forbilde?

2)Hvordan skapes forbilder?

3)Spiller alderen inn når det gjelder dannelsen av forbilder?

4)I hvilken grad er kvinnelige lærere forbilder for kvinnelige elever?

5)Hvordan kan kvinnelige lærere fremstå som forbilder for kvinnelige elever når det gjelder å bruke IKT?

a)Må de være dyktige (dyktigere enn elevene) i å bruke data?

b)Holder det at de åpner for bruk av data i undervisningen uten å være best?

c)Kan de fortsatt være forbilder når de bruker elever som hjelpere?

d)Hva hvis den kvinnelige læreren har med seg en mannlig teknisk støtteperson med til undervisningen?

e)Kan lærerens presentasjon av hensikten med IKT-bruken i undervisningen modifisere elevenes forventninger til lærernes ferdigheter?

f)Hvis det blir feil på datasystemet – har det noen innvirkning på lærerens forbilledlige kraft?

g)Hvis læreren tydelig ikke mestrer teknologien – hvilken betydning har det for den forbilledlige kraften?

Vedlegg 4

Skjema til spørreundersøkelse (telefonintervju) med lærere

Hvilke fag underviser du i?
Hvilke arbeidsoppgaver har du i skolen utenom undervisning?
Hva brukte du IT til før prosjektet:

1.Jobb

2.Undervisning

3.Annet

4. Hva bruker du IT til idag:

1.Jobb

2.Undervisning

3.Annet

5. Har prosjektet bidratt til at du bruker IKT mer i dag?

6. Har prosjektet medvirket til noen endringer i dine planer om bruk av IKT i framtida?

7. Har prosjektet medvirket til at du ønsker å øke IKT bruken?

8. På hvilke områder ønsker du å øke IKT-bruken?

Privat
Jobb – undervisningsforberedelser
Jobb – undervisning
Jobb – annet arbeide

9. Har du tilgang til datamaskin på kontoret/lærerværelset

10. Hvor mange deler maskinen på kontoret/lærerværelset

11. Har du tilgang til alle programmene som du ønsker på kontoret/lærerværelset

12. Har du dekt ditt behov for data på kontoret

13. Har du tilgang til IKT i klasserommet

14. Har du dekt ditt behov for IKT i klasserommet

15. Hvilke IKT-anvendelser er du interessert i (ikke, litt, bra, mye, meget)

Tekstbehandling (ikke, litt, bra, mye, meget)
Regneark (ikke, litt, bra, mye, meget)
Presentasjonsprogrammer (ikke, litt, bra, mye, meget)
Fagsystemer? (ikke, litt, bra, mye, meget)
Pedagogisk programvare (ikke, litt, bra, mye, meget)
Andre program (ikke, litt, bra, mye, meget)

16. Vil du fortsette å bruke IKT i undervisningen din?

17. Hvor har du behov for økning av dine ferdigheter/kunnskap: