Historisk arkiv

Store behov for kunnskapsinvesteringer fram mot 2025

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

- Å skaffe over 200.000 flere mennesker med høyere utdanning fram til 2025 kommer ikke av seg selv. Det vil kreve betydlige investeringer i kapasitet og kvalitet i høyere utdanning og forsking, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

- Å skaffe over 200.000 flere mennesker med høyere utdanning fram til 2025 kommer ikke av seg selv. Det vil kreve betydlige investeringer i kapasitet og kvalitet i høyere utdanning og forsking, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.
Statsråden  sier dette i en kommentar til en rapport om fremtidens kompetansebehov som Statistisk sentralbyrå nå har publisert.

- Dette er de avgjørende investeringene vi gjør i dag for å være forberedt på framtida. I det lange løp er det minst like viktig å investere i kunnskap som til veier. Om ikke vi foretar disse investeringene nå, vil ikke arbeidsmarkedet kunne utvikle seg slik vi ønsker. Gode investeringer i dag gjør at vi kan møte utfordringene på miljøområdet, innenfor velferdsstatens utvikling og for framtidens verdiskapning, sier Aasland.

Idag har omlag  35% har høyere utdanning - tilsammen ca. 850.000 arbeidstakere .
I 2025 vil arbeidsmarkedet kreve at ca 43% har høyere utdanning - tilsammen 1.150.000 arbeidstakere.

- Kravene i 2025 vil innebære at vi må utdanne opp mot 20% flere arbeidstakere i høyere utdanning i 2025. Nå tar vi opp i overkant av 70.000 studenter hvert år. Å skulle øke studenttallet vil stille store krav til investeringer i høyere utdanning og forskning:

  • Det må investeres i økt kapasitet. Dette innebærer flere ansatte, flere bygg, og større kapasitet innenfor utdanninger, spesielt innenfor teknologi/naturfag, helse og utdanning.
  • Det må investeres i økt kvalitet. Lærekreftene må ha høyere kompetanse, både faglig og pedagogisk. Spesielt i høyskolen må komptetansen hos lærekreftene heves.
  • Det må investeres mer i forsking som grunnlaget for undervisningen.

- Kvaltietsreformen har lagt grunnlaget for bedre undervisning og veiledning, og dermed bedre gjennomstrømming og gjennomføring. Det nye regelverket for arbeidsinnvandring legger også til rette for at flere mennesker med høy kompetanse kan bidra i framtidas Norge. - Investeringer i kunnskap er en grunnleggende forutsetning for å møte framtidas utfordringer for å løse de globale utfordringene om miljø og utvikling, for å videreutvikle den norske velferdsstaten og for å legge grunnlag for morgendagens verdiskapning, sier forsknings- og høyere utdanningsmionisteren.

Se SSB-rapporten