Evaluering av Kunnskapsløftet
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Nyhet | Dato: 24.09.2012
― Vi har i dag fått tre nye sluttrapporter fra Evalueringen av Kunnskapsløftet. Disse gir oss nyttig informasjon og peker på sentrale utfordringer i arbeidet med å videreutvikle reformen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen
― Vi har i dag fått tre nye sluttrapporter fra Evalueringen av Kunnskapsløftet. Disse gir oss nyttig informasjon og peker på sentrale utfordringer i arbeidet med å videreutvikle reformen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
Faget utdanningsvalg ble obligatorisk i ungdomsskolen fra høsten 2008 og skal hjelpe elevene å treffe riktige valg av videregående opplæring. Evalueringen ser på opplevd relevans av faget, behov for bedre læremidler, og kompetanseheving for lærere. ― Det er naturlig at det tar litt tid før faget får etablert seg. Nå må vi se på hvordan vi kan utvikle faget slik at den enkelte elevs interesser og behov kan bli enda bedre ivaretatt, sier kunnskapsministeren. Les rapporten Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet: Sluttrapport fra prosjektet Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring, NIFU, Rapport 28/2012 (PDF, 1,5 MB)
Faget prosjekt til fordypning ble innført på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene for å gi elevene en mulighet til å fordype seg i fag de er spesielt interessert i, mens de gjennomfører Vg1 og Vg2. Evalueringen viser at faget virker motiverende, særlig dersom faget er organisert slik at elevene får mye praksis i bedrift med relevante arbeidsoppgaver. Faget hjelper elevene til å forstå relevansen av skolefagene. ― Evalueringen bekrefter betydningen av faget som en bro mellom skole og bedrift, og det er svært positivt at faget ser ut til å bidra til elevenes motivasjon for å gjennomføre opplæringen. Les rapporten Fleksibilitet eller faglighet? En studie av innføringen av faget prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet, Fafo-rapport 2012:47 (PDF, 1,6 MB)
Rapporten som ser på strukturer og gjennomføring av videregående opplæring, peker på noen kjente utviklingstrekk. Det kan se ut som om norske elever i økende grad ønsker studiekompetanse; mange velger to år på yrkesfag og et år med påbygging til generell studiekompetanse. ― Vi ser at noen av de strukturelle tiltakene som ble innført med reformen for å bedre elevenes gjennomføring av videregående opplæring, ikke har hatt en ønsket effekt. . ― Jeg er naturligvis bekymret når bare litt over halvparten av de elevene som tok påbygg forrige skoleår besto. Dette er trekk vi har visst om en stund, og vi er nå i gang med å vurdere mulige forbedringer av Kunnskapsløftet. Les rapporten Strukturer og konjunkturer: Evaluering av Kunnskapsløftet. Sluttrapport fra prosjektet «Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring», NIFU, Rapport 26/2012 (PDF, 4,1 MB)
― Informasjon som har framkommet i disse evalueringene, vil bli trukket inn i arbeidet med den stortingsmeldingen som skal legges frem våren 2013 om videreutviklingen av Kunnskapsløftet, sier Halvorsen.