Historisk arkiv

Norges tilknytning til EU-forskningen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

For første gang er det blitt gjort en gjennomgang av Norges mulige, alternative tilknytningsformer til EUs forskningspolitikk. Rapporten ble i dag overrakt kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

På oppdrag for Kunnskapsdepartementet har Technopolis Group utarbeidet en rapport om Norges tilknytning til EUs forskningsprogrammer. Rapporten ble i dag overrakt kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Technopolis Group  presenterer ulike muligheter for Norges framtidige tilknytning til EUs forskningsprogrammer.

 Norge har siden EØS-avtalen ble inngått i 1994 deltatt fullt ut i EUs rammeprogrammer for forskning og teknologi. Nå planlegger EU et nytt rammeprogram fra 2014, kalt Horizon 2020. Forskningssamarbeidet med EU inngår i den frivillige delen av EØS-avtalen, og ved overgangen til nytt rammeprogram må Norge ta selvstendig stilling til deltakelse i dette.

 -  Deltagelsen i EUs rammeprogrammer for forskning er av stor verdi for norsk forskning og innovasjon, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Vi får adgang til forskningsaktiviteter som er mange ganger større enn Norges forskning alene. Samarbeidet gir også norske forskere anledning til å jobbe tett med ledende forskere i Europa, sier Halvorsen.

Norges deltagelse i EUs rammeprogram for forskning utgjør en betydelig del av de samlede bevilgningene til forskning over statsbudsjettet. I dag betaler Norge om lag 1,2 milliarder kroner årlig for å delta i EUs forskningsprogrammer, og den årlige kontingenten er ventet å øke de neste årene.

Det internasjonale konsulentselskapet Technopolis Group har spesialisert seg på evalueringer av forsknings- og innovasjonspolitikk. I rapporten ”Norways affiliation with European Research Programmes” foreslår Technopolis fire mulige scenarier for Norges framtidige tilknytning til EUs forskningsprogrammer:

1.      Deltakelse i rammeprogrammer og politikken på det europeiske forskningsområdet (ERA) blir innlemmet i den forpliktende delen av EØS-avtalen.

2.      Ingen endring – forskningssamarbeidet inngår i den frivillige delen av EØS.

3.      Norge adopterer Sveits’ eller Israels modeller.

4.      Norge deltar ikke formelt i H2020 – kun prosjekt til prosjektdeltakelse slik det var før 1994.

For første gang er det blitt gjort en gjennomgang av Norges mulige, alternative tilknytningsformer til EUs forskningspolitikk.

- Det gir oss et nødvendig beslutningsgrunnlag for å ta stilling til norsk deltagelse i EUs neste rammeprogram for forskning, Horizon 2020, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.