Historisk arkiv

Regjeringen har begrenset privatskolene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

For å se hvor mange elevplasser i private skoler en regjering har innført, må man i stedet måle antall godkjenninger som er gjort fra år til år. Grafen under viser antall nye godkjente elevplasser i videregående skole hvert år siden skoleåret 2001/2002.

Dagens oppslag på VG-nett om at antall elever i private skoler har økt mer under kunnskapsminister Kristin Halvorsen og den rødgrønne regjeringen enn under forrige regjering er basert på feil. Dagens regjering har valgt å satse på den offentlige fellesskolen, og stanset frislippet av private skoler som var igangsatt av den forrige regjeringen.

VG Nett har i dag en nettsak med en villedende fremstilling av utviklingen i antall privatsskoler de siste ti årene. Den rødgrønne egjeringen får der ansvaret for andelen privatskoleelever skoleåret 2005/2006, et skoleår som startet før regjeringen tiltrådte. Dessuten får dagens regjering ansvar for økninger i elevtallet de neste par skoleårene som i hovedsak skyldes godkjenninger gjort under den forrige regjeringen. Grunnen til dette etterslepet er at når en videregående skole godkjennes starter de som regel opp med færre elever første året, for så å øke elevtallet andre og tredje året.

For å se hvor mange elevplasser i private skoler en regjering har innført, må man i stedet måle antall godkjenninger som er gjort fra år til år. Grafen under viser antall nye godkjente elevplasser i videregående skole hvert år siden skoleåret 2001/2002.

Antall nye godkjente elevplasser fra år til år

(Graf)

Grafen viser tydelig effekten av at den forrige regjeringen åpnet for mange flere private skoler, men at dette ble strammet inn igjen etter regjeringsskiftet høsten 2005.  Den forrige regjeringen endret loven om privatskoler i 2003, og åpnet forsvært mange private skoler i Norge. Hvis man tilfredsstilte krav til kvalitet og innhold, hadde man rett til oppstart med statsstøtte tilsvarende 85 prosent av en offentlig skoleplass.

Den betydelige økningen i elevplasser/antall privatskoler som det lå an til ble stoppet gjennom den såkalte ”frysloven”. Den innebar at skoler som var godkjent under den forrige regjeringen, men som ennå ikke var i drift, ikke fikk adgang til å ta i bruk godkjenningen.   Det er rimelig å anta at endringen av privatskoleloven stanset en betydelig vekst i private skoler i Norge.

Etter at den rødgrønne regjeringen overtok i 2005 gikk nivået på godkjenninger kraftig ned. Regjeringen ønsket å satse på den offentlige fellesskolen framfor å subsidiere private skoler som konkurrerer med den offentlige skolen. Dagens privatskolelov åpner derfor bare for private skoler som utgjør et pedagogisk eller religiøst alternativ til den offentlige skolen. Derfor er andelen privatskoler i Norge fortsatt svært lav sammenlignet med andre land. Under 3 prosent av grunnskoleelevene og litt over 6 prosent av elevene i videregående går i private skoler.